Elever som har en åpen innstilling, forventer at oppgavene skal være morsomme og lærerike, gjennomfører oftere enn de som tror at intelligens og evner er uforanderlig, ifølge den nye studien. (Foto: Berit Roald, NTB Scanpix)
Elever som har en åpen innstilling, forventer at oppgavene skal være morsomme og lærerike, gjennomfører oftere enn de som tror at intelligens og evner er uforanderlig, ifølge den nye studien. (Foto: Berit Roald, NTB Scanpix)

Feil type ros gjør elever mindre motivert

Svensk studie viser at tilbakemeldinger som «du er smart» får elever til å prestere dårligere.

Publisert

Den nye studien viser også at elever blir fortyrret av å få spilt av av negative lyder for galt svar og positive lyder for riktig svar.

Det fant den svenske forskeren ut ved hjelp av en fMRI-maskin som avbilder hjernes aktivitet.

Den nye studien er en del av Alva Appelgren sin avhandling ved Karolinska Institutet. Hun er nevrovitenskapsforsker, og i studien undersøker hun hvordan elevers evne til å gjennomføre oppgaver påvirkes av hvilken type tilbakemeldinger de får.

Tilbakemeldinger som retter seg direkte mot mot person, som «du er smart», virket stressende, mindre motiverende og påvirket prestasjonen negativt sammenlignet med tilbakemeldinger som «du valgte rett». Denne effekten er tydeligst når oppgavene er vanskelige. Da kan nemlig personros bidra til å svekke elevenes konsentrasjon om oppgavene og deres selvsikkerhet:

– Tidligere forskning på ros har avdekket negative langtidseffekter av personros og her fant vi at det også kan ha korttidseffekter, skriver Appelgren i studien.

Ved å gi skoleelever 20 ulike øvelser, undersøkte hun blant annet hvordan motivasjon og innstilling til arbeidet påvirket elevenes gjennomføringsevne.

Det viste seg at de elevene som har en åpen innstilling og forventer at oppgavene skal være morsomme og lærerike, gjennomfører oftere enn de som tror at intelligens og evne er uforanderlig.

Bekrefter tidligere forskning

Terje Manger, professor ved Det psykologiske fakultet ved Universitetet i Bergen, har gått gjennom norsk og internasjonal forskning på hva som motiverer elever. Han sier at det at ulike typer ros og tilbakemeldinger har ulik effekt er kjent stoff i psykologisk forskning. Han synes det veldig positivt at nevropsykologien og andre deler av psykologien jobber opp mot de samme temaene og kommer fram til de samme konklusjonene.  Han viser blant annet til professor i psykologi ved Stanford University, Carol Dweck:

– Forskningen hennes viser at personros virker mot sin hensikt. Det virker ikke konstruktivt på de svakeste elevene, og det får de flinkeste elevene til å vegre seg til å ta fatt på nye og vanskelige oppgaver, fordi de blir redd for å ødelegge inntrykket læreren allerede har av dem, sier Manger.

Dweck skiller også mellom elever som har «statisk mentalitet» og «vekstmentalitet». De som har det sistnevnte opplever at «læring gjør mester». Har man en statisk mentalitet, har man mindre tro på at innsats nytter. Dette reduserer motivasjonen og innsatsevnen. Vekstmentalitet er imidlertid noe som kan trenes opp.

– Statisk mentalitet kan endres ved at man er i et miljø som gir tilbakemeldinger på hvordan du løser oppgaver, sier Terje Manger.

Gi ros, men riktig type ros

Manger mener at man skal fortsette å gi rikelig med ros til hverandre, men at forskningen viser at vi må være bevisst på hvilken type ros vi gir.

– Vi har kanskje trodd at personros fungerer som en buffer mot usikkerhet, men så viser altså forskningen oss noe annet. Elever har liten tiltro til lærere som gir overdreven ros, og det beste er derfor å gi konstruktiv informasjon om hvordan de løste oppgavene. Ved å gi personros tar vi ifra elevene muligheten til å utvikle seg gjennom fornuftige og presise tilbakemeldinger på hva de faktisk gjør, sier professoren.

Referanse:

Alva Appelgren, Error, praise, action and trait : effects of feedback on cognitive performance and motivation, doktorgradsavhandling, Karolinska institutet, 2015