Flere studier har tidligere vist at når grunnskolelærere gjør subjektive vurderinger av elevene sine, så kommer gutter dårligere ut enn de gjør i objektive tester som eksamener og nasjonale prøver.

Men hvorfor nedvurderer lærerne gutter?

I Norge er det kun i kroppsøving at gutter får bedre karakter enn jentene. I alle andre fag mener lærerne at jenter er flinkest.

Slik påvirkes veldig mange gutters framtidsmuligheter.

Det blir vanskeligere for dem å komme inn på videregående utdannelser og universiteter. Det blir vanskeligere for dem å få seg jobb som voksne.

Lite skoleflinke gutter?

Ann Margareth Gustavsen er forsker ved Senter for praksisrettet utdanningsforskning på Høgskolen i Innlandet på Hamar.

Da hun for et par år siden satte i gang med å se nærmere på lærernes vurdering av elevers skolefaglige prestasjoner, utviklet hun en hypotese om at lærerens oppfatning av en elevs sosiale ferdigheter også påvirker den faglige vurderingen læreren gir den samme eleven.

Dette kan for eksempel være i et fag som norsk.

Fant sterk sammenheng

– Jeg fant en sterk sammenheng, rapporterer forskeren.

Mener en lærer at en elev har dårlig evne til å følge skolens normer, farger det helt klart også lærerens vurdering av elevens faglige prestasjoner.

Gustavsen fant at dette gjelder uansett om eleven er faglig dyktig eller ikke. Og uansett om eleven er gutt eller jente.

– Men det går mye mer utover gutter enn jenter, siden vi finner at lærerne vurderer guttenes sosiale ferdigheter som betydelig dårligere enn jentenes.

I to studier som ligger bak denne forskningen deltok i alt 2266 elever fra 1. til 10. klasse. Disse elevene ble vurdert av kontaktlæreren sin – både sosialt og faglig – på to ulike tidspunkt med 2 års mellomrom.

Tidligere forskning har vist en sosial ferdighet lærere rangerer høyt er elevens evne til å følge lærerens egne beskjeder og instruksjoner. Sosiale ferdigheter på skolen handler også om å være oppmerksom når læreren underviser og å kontrollere temperamentet sitt. Alt dette er ferdigheter tidligere forskning har vist at gutter er klart dårligere på enn jenter.

Gutter følger ikke skolens normer

Men når lærere lar sin vurdering av en elevs evne til å følge skolens normer få konsekvenser for den faglige vurderingen av eleven, så er det et klart brudd med retningslinjene for norsk skole.

Disse retningslinjene er lærerne pålagt å følge.

Om en elev i ungdomsskolen ikke klarer å følge skolens normer, så er det karakterene i orden eller oppførsel som skal settes ned, ikke karakterene i norsk eller naturfag.

Flere studier gjort både i Norge og utlandet har likevel slått fast at læreres vurdering av elevers skolefaglige prestasjoner, reflekterer mer enn bare elevenes faglige kunnskaper. Her i det svenske magasinet Skolvärden kan du lese om en ny svensk studie som konkluderer med at gutter antakelig diskrimineres i Stockholm-skolen.

– Jeg mener det nå er viktig å få i gang en diskusjon rundt lærernes vurderingspraksis i skolen, sier Ann Margareth Gustavsen til forskning.no.

Forskeren på Hamar tror ikke at denne nedvurderingen av gutter er noe lærere gjør bevisst.

– Derfor må vi forskere i samarbeid med skolen, forsøke å bevisstgjøre lærere om hvordan de bidrar til å øke eller opprettholde de allerede store kjønnsforskjellene blant elevene sine, foreslår hun.

Gjør forskjell på jenter og gutter

Lærere i ungdomsskolen gir gutter systematisk for dårlige karakterer.

Dette er tidligere blitt påvist gjennom å sammenligne hvilke standpunktkarakterer lærerne setter, med hvilke eksamenskarakterer de samme elevene oppnår. Gutter gjør det nemlig stort sett bedre på eksamen enn de får i standpunktkarakter av sin egen lærer. For jenter skjer dette i mindre grad.

Det samme viser seg helt tydelig når elevene i ungdomsskolen deltar i nasjonale prøver.

Lærerne som vurder nasjonale prøver, vet ikke elevens kjønn. Da får gutter klart bedre resultat. På nasjonale prøver kan gutter i gjennomsnitt få like gode karakterer som jenter når de testes i blant annet lesing og matematikk, fag de skårer dårligere enn jentene i ellers på skolen.

Lærere som har lært å kjenne elevene sine, gjør altså større forskjell på jenter og gutter enn lærere som ikke kjenner de samme elevene.

Dessverre for guttene er det ikke resultatene fra nasjonale prøver som er avgjørende for om de kommer inn på den videregående utdannelsen de ønsker seg.

Gutter vurderes betydelig lavere

Sosiale ferdigheter er noe skoleforskere generelt er blitt mer opptatt av.

Men Hamar-forskeren sin gransking av grunnskolelærernes elevvurderinger, har i større grad enn tidligere studier hatt fokus på kjønn.

Internasjonale studier har vist at den sosiale ferdigheten lærere anser for aller viktigst hos elever, er det vi oppsummert kan kalle evnen til å følge skolens normer. Det vil si å gjøre det skolen ønsker at elevene skal gjøre.

– Og her er det altså en stor forskjell på hvordan lærere vurderer gutter og jenter. Gutter vurderes betydelig lavere enn jenter, sier Gustavsen.

Klarer ikke å sitte stille

Gutter er langt fra alltid like flinke til å sitte stille i klasserommet som jenter.

Guttene gir ofte også klarere uttrykk for at de kjeder seg når læreren underviser.

Tidligere forskning har vist at mens jenter ofte jobber jevnt og trutt med et skolefag, er flere gutter mer innstilt på skippertak.

Gutter kan også ha mer behov for å bruke kroppen sin og røre på seg.

– Sammen kan dette gjøre at en jente premieres høyere av læreren i form av gode karakterer, selv om det skolefaglige nivået hennes ikke er høyere enn det en gutt holder.

Gustavsen har gransket over 2000 norske grunnskoleelever. Det hører med at hun finner en like sterk sammenheng mellom lærernes vurdering av en elevs sosiale ferdigheter og den samme elevens skolefaglige prestasjoner – enten hun ser på elevene i barneskolen (1. til 7. klasse) eller elevene i ungdomsskolen (8. til 10. klasse).

Og det handler altså ikke egentlig om at lærerne gjør forskjell på jenter og gutter. Men at de ved vurderinger (barneskolen) og karaktersetting (ungdomsskolen) gjør forskjell på elever som følger skolens normer og elever som ikke gjør det.

Noe som først og fremst rammer guttene.

Hva slags evner er viktigst?

Ann Margareth Gustavsen mener at vi også bør diskutere om de verdiene skolen premierer høyest, virkelig er de verdiene samfunnet behøver mest.

Hun spør: – Er de elevene som får best karakterer på skolen, delvis takket være at de følger skolens etablerte sosiale normer, virkelig den mennesketypen yrkeslivet og voksenlivet behøver mest?

– Eller bør vi kanskje heller premiere elever som viser evne til å si i fra når de er uenige med læreren og skolen?

Den tidligere læreren peker også på det sterke sosiale og psykiske presset som spesielt mange jenter opplever i sammenheng med skolen og skolearbeidet. Er dette noe skolen dyrker fram gjennom sin vektlegging og premiering av visse sosiale normer?

Norsk, matematikk og engelsk

Studien Gustavsen har gjort av norske grunnskoleelever, så på lærernes vurdering av elevene i fagene norsk, matematikk og engelsk.

Forskeren fant en klar sammenheng mellom lærerens vurdering av en elevs sosiale ferdigheter – og den faglige vurderingen den samme læreren ga eleven i fagene norsk og matematikk.

Men hun fant ikke tilsvarende sammenheng når lærerne ga elevene vurderinger i faget engelsk. Gustavsen innrømmer at hun ikke har noen fullgod forklaring på dette. Hamar-forskeren mistenker at det kan ha noe å gjøre med at mange gutter blir gode i engelsk når de spiller dataspill, men understreker at det bare er spekulasjoner.

Lærerne er ofte kvinner

I norsk grunnskole er om lag tre av fire lærere kvinner.

En mulig forklaring noen helt sikkert vil komme med på hvorfor lærere systematisk gir gutter for dårlige karakterer, er lærernes eget kjønn.

Dette har også forskere vært opptatt av. De har spurt seg om en skole med flere kvinnelige enn mannlige lærere, blir preget av feminine verdier som gutter ikke lever opp til?

– Det som kalles feminiseringshypotesen blir mye brukt som forklaring på at lærere vurderer gutter lavere enn jenter, bekrefter Gustavsen.

– Men de fleste internasjonale studier som er gjort av dette, viser ingen sammenheng mellom lærerens kjønn og hvordan læreren vurderer henholdsvis jenters og gutters prestasjoner. Enkeltstudier har funnet at mannlige lærere gir gutter best karakterer og kvinnelige lærere gir jenter best karakterer.

I forskningen som hun nå selv har gjennomført her i Norge, fant Hamar-forskeren ikke noen slike kjønnssammenhenger – bortsett fra én: Jenter har i fagene norsk og engelsk større sjanse for å bli vurdert høyt skolefaglig av mannlige enn av kvinnelige lærere.

I denne norske forskningen ser altså ikke Gustavsen at lærernes eget kjønn kan være en forklaring når gutter får vurdert sine skolefaglige prestasjoner lavere enn de burde.

Begrensninger i studien

Ann Margareth Gustavsen peker selv på visse begrensninger med denne studien.

Hun kan blant annet ikke trekke sikre konklusjoner om årsaker mellom fenomenene hun har gransket.

Det hun har gjort er å påpeke en tydelig sammenheng – mellom læreres vurdering av en elevs sosiale evner og vurderingen som lærerne gjør av elevens skolefaglige prestasjoner.

Når gutter og jenter presterer likt

Andre forskere ved skoleforskningen på Hamar har i en tidligere studie sett på hva som kjennetegner skoler der kjønnsforskjellene i skolefaglige prestasjoner er relativt små.

Da konkluderte skoleforsker Thomas Nordahl ved Høgskolen i Innlandet med at disse skolene har:

• Høye forventninger til alle elever.
• Positive relasjoner mellom elev og lærer.
• Lærerne framstår som tydelige ledere i klasserommet.
• Klar satsing på å lese litteratur som også interesserer gutter.

Nordahl mener det er påfallende i hvor stor grad gutter nyter godt av tiltak som også er anerkjent som gode allmennpedagogiske tiltak. Altså tiltak også jenter kan nyte godt av.

Mange norske skoler legger sterk vekt på individualisert og selvregulert læring. Dette er noe gutter ser ut til å ha større problemer med å mestre enn jenter, mener Nordahl.

Han viser også til at det fylket som ofte skårer best på skolefaglige prestasjoner og gjennomføring av videregående opplæring – Sogn og Fjordane – samtidig er fylket med minst kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner. Det mener han forteller oss at god skolekvalitet også bidrar til å redusere kjønnsforskjeller i skolen.

Les mer om skolen i Sogn og Fjordane

Hvorfor er elevene hennes best i landet?

Mer enn kjønn skaper forskjeller

Det er selvfølgelig mer enn kjønn som avgjør hvor godt en elev gjør det på skolen.

Forskjellen mellom guttene i skolen – og mellom jentene – er større enn forskjellen mellom de to kjønnene. Både blant jenter og gutter er det store variasjoner i interesse, motivasjon og innsats. Foreldrenes bakgrunn og utdannelse spiller en viktig rolle. Men enda viktigere er kanskje miljøet på skolen og kvaliteten på undervisningen.

En gruppe forskere ved Universitetet i Stavanger fant ut at kvaliteten på lærernes undervisning har svært mye å si for den enkelte elevs prestasjoner.

Forskerne ble selv overrasket over hvor sterk denne effekten er – og hvor stor forskjell det er fra klasserom til klasserom i kvalitet på undervisningen.

Stavanger-forskerne fant dessuten ut at kvaliteten på undervisningen har mer å si for gutter enn for jenter. Er kvaliteten på undervisningen lav og samhandlingen mellom lærer og elev dårlig, så rammer det guttene mer enn jentene. Dette kan du lese mer om her.

Noen skoler lykkes

I en artikkel hos forskning.no i 2015 skrev vi om en studie der forskere gransket sju skoler i fylkene Sogn og Fjordane, Nord-Trøndelag, Oppland og Aust-Agder. Ved alle disse sju skolene hadde elevene fått bra resultater på nasjonale prøver i norsk, engelsk og matematikk.

Forskerne ønsket å finne ut om disse skolene hadde noe til felles.

Det fikk de bekreftet.

Les mer i denne saken

Derfor lykkes noen skoler

Referanser:

Ann Margareth Gustavsen: «Kjønnsforskjeller i sosiale og skolefaglige prestasjoner», doktorgradsavhandling ved Høgskolen i Innlandet, 2018. Avhandlingen.

Utdanningsdirektoratet: «Fremmedspråk - veiledning til læreplan».

Thomas Nordahl m.fl: «Kjennetegn på skoler med små kjønnsforskjeller», rapport fra Høgskolen i Hedmark, 2011. Sammendrag.