Danske forskere angriper undervisningsminister

Tre forskere fra Aarhus universitet har i mange uker ligget i intens kamp mot Danmarks undervisningsminister Christine Antorini. Det usedvanlige oppgjøret foregår i full offentlighet – men hva er egentlig bakgrunnen? Og vil vi se flere slike feider?

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Jan Mejding, Peter Allerup og Louise Rønberg fra instituttet DPU ved Aarhus universitet kritiserer Christine Antorinis fortolkning av forskningen deres i et innslag på tv-nyhetene. (Foto: Screendump fra dr.dk)

Fakta

Peter Allerup konkluderer i rapporten TIMSS 2011 blant annet at:

«Det årlige fagspesifikke tidsforbruket har ingen sammenhenger med nivået av TIMSS-scorene i [matematikk og natur/teknikk], verken sett i internasjonalt perspektiv eller vurdert alene ut fra de danske dataene.»

Fakta

I rapporten «PIRLS 2011 – en sammenfatning» skriver Jan Mejding og Louise Rønberg blant annet:

«Et ofte diskutert forhold er elevenes årlige timetall, men det har vist seg at det ikke er noen entydig sammenheng mellom kompetanse og timetall. Skolesystemer med flere årlige undervisningstimer greier seg ikke nødvendigvis bedre. Selv om man ser på antallet timer som er avsatt til undervisning i hovedspråket, inkludert den delen som spesifikt går med til leseundervisning, så er sammenhengen med elevenes lesekompetanse ikke entydig.»

Fakta

Her er det Christine Antorini tillegger mer verdi enn konklusjonene fra de danske forskerne.

Folkeskolen.dk har gjennomgått de sentrale formuleringene fra ministeren.

Antorini er opptatt av den internasjonale delen av undersøkelsen TIMSS, hvor Peter Allerup har stått for den danske delen. Ifølge pressemeldingen fra departementet er følgende sitat sentralt:

«Despite the difficulties in studying its effects, instructional time remains a crucial resource in considering students' opportunity to learn. If everything else about schooling was equal and of high quality, more instructional time should result in increased student learning. For example, a recent study published by the London School of Economics used data from Pisa 2006 and from 10- and 13-year-olds in Israel to compare achievement estimates for the same students across curriculum subjects, and found that instructional time has a positive and significant effect on achievement.» (Lavy, 2010).

Ifølge folkeskolen.dk er det bare snakk om et working paper, altså ikke en avsluttet og fagfellevurdert vitenskapelig artikkel, og registreringen av timer er upresis i forhold til TIMSS og PIRLS. Den bygger ifølge folkeskolen.dk på elevenes egne anslag av antall timer i en typisk uke.

Lavy finner en positiv effekt av antallet timer, men den andre forskningen som refereres i studien, viser ikke noen slik sammenheng.

Merk for øvrig ordet «should». Levy påpeker at mer skoletid av høy kvalitet burde gi et bedre resultat, men det er altså ikke etterprøvd vitenskapelig.

Forskerne understreker ifølge folkeskolen.dk at det i TIMSS og PIRLS deltar så mange forskjellige land med så forskjellige timetall at sammenheng mellom timetall og elevenes resultat burde vise seg – hvis den altså fantes.

Det skapte store overskrifter da en liten gruppe forskere i desember måned hevdet at Undervisningsdepartementet fordreide forskningsresultatene deres.

De tre forskerne kalte det både feilinformasjon og manipulasjon når rapportene deres ble brukt til å konkludere at mer tid på skolen gir bedre resultater.

Oppropet førte blant annet til at undervisningsminister Christine Antorini måtte forklare seg i Folketinget.

Sta forskere

I mange tilfeller ville saken dødd her: Noen forskerne ytrer seg kritisk, en statsråd nekter å gi seg. Men denne gangen er det annerledes. Forskerne fortsatte sin kampanje, senest i et innslag på TV-nyhetene og i en artikkel i fagbladet Folkeskolen.

Dette skjer selv om forskernes rapporter er delvis betalt av departementet, slik at de risikerer å miste fremtidig finansiering.

Taushet har konsekvenser

Ifølge Peter Allerup – én av de tre – kan det ha større kostnader å tie stille.

– Jeg har før prøvd å sitte på hendene mine og bare tatt til orde i fagtidsskrifter, mens en debatt raste. Den gangen handlet det om at man ble dummere av å gå på små skoler – en påstand som ble markedsført like før Lars Løkke Rasmussen skulle gjennomføre sin kommunereform.

Christine Antorini har holdt fast på sin fortolkning av forskernes arbeid. (Foto: Skjermdump fra dr.dk)

– Konsekvensen ble at man la ned små skoler, selv om forskningen min viste at påstanden var feil, forteller Allerup, professor ved Institut for Uddannelse og Pedagogikk (DPU). 

– Så denne gangen gir vi oss ikke så lett. Det hjelper heller ikke at Christine Antorini sier at vi ikke forstår vårt eget arbeid.

Det er ikke ofte forskere går så hardt ut.

– I vår tid, med mye eksternt finansierte prosjekter, er folk redde å komme med kritikk. Men det er mange som støtter oss fordi de opplever noe tilsvarende, mener Allerup.

Også førsteamanuensis Jan Mejding og doktorgradsstipendiat Louise Flensted-Jensen Rønberg har vært med på å skrive rapportene.

Allerup legger til at kampen står mellom forskerne og statsråden, og ikke embetsmennene hennes, som han sier har vært lydhøre hele tiden.

Må forholde seg til politikere

Maja Horst fra Københavns Universitet har i 15 år forsket på vitenskapelige kontroverser. Hun mener det er to ting som gjør konflikten betent.

For det første opplever forskerne at troverdigheten deres står på spill:

– Hvis man mister troverdigheten, er den virkelig vanskelig å få tilbake, og da kan man bare se seg om etter en annen jobb, påpeker hun.

For det andre har politikerne gjennom de siste ti årene blitt mer og mer fokusert på å bruke forskningsresultater. Det kalles evidensbasert politikk eller «evidence based policy-making».

– Da blir det vanskeligere for forskere å holde seg unna debatten. Så det er nok ikke siste gang vi ser noe slikt, sier Horst, som er instituttleder på Institut for Medier, Erkendelse og Formidling ved Københavns Universitet.

En kamp som ikke kan vinnes

På Aarhus universitet forsker Kristian Hvidtfelt Nielsen på vitenskapelig formidling. Han poengterer at saken viser at det krever tid, mot og stahet å ta opp kampen med politikerne, og at det kan skremme forskere fra å delta i debatten.

– Mange forskere vil nok prioritere annerledes enn de tre fra DPU. De vil nok tenke at det er bra at noen gjør det, men det blir ikke meg. Det stjeler mye tid fra andre oppgaver, sier Nielsen, førsteamanuensis på Videnskabsstudier ved Aarhus Universitets Institut for Fysik og Astronomi. 

– Dessuten vil de neppe få Antorini til å innrømme noen feil. Det er en kamp som er vanskelig å vinne.

Viktig diskusjon

Maja Horst er enig med Kristian Hvidtfelt i at kampen virker vanskelig å vinne, men hun peker også på at diskusjonen mellom forskere og politikere kan være et mål i seg selv.

– Jeg synes det er viktig at forskere bruker slike saker til å diskutere hva vitenskapelig kunnskap er. Man må huske på at forskere og politikere har ulike mål. Forskere skaper kunnskap om verden og strever etter å oppnå erkjennelse.

– Politikernes oppgave er derimot å finne løsninger på problemer, og de kan ikke alltid vente på at forskere finner ut alt det som er verdt å vite. Derfor er det plass til fortolkninger, og det er dem vi må diskutere. Slike diskusjoner er i seg selv veldig positive, mener Horst.

Små forsøk

På de tre forskernes institutt ved Aarhus universitet sitter også førsteamanuensis Line Lerche Mørck. Hun har ikke hatt noe med de omstridte rapportene å gjøre, men forsker selv på hvordan man kan skape en bedre grunnskole.

Mørck har også lagt merke til at politikere stadig oftere har fått for vane å bruke forsking for å støtte opp om egne meninger, også internasjonalt.

– Likevel bør politikerne, særlig når det gjelder store, omstridte endringer av for eksempel grunnskolen, innrømme det når det ikke er forskningsmessig belegg for påstandene deres. De burde gå litt mer forsiktig fram og kanskje lage små forsøk for å belyse om dette er riktig vei å gå. Ellers kan man ende opp med å gjøre mer skade enn gagn, påpeker Mørck.

Slaget om fortolkningene av forskernes resultater er langt fra slutt. Peter Allerup forteller at neste fase i kampen antagelig vil handle om definisjonen av «kvalitet» i timene og hvordan man best oppnår det.

Departementet for barn og undervisning opplyser at Christine Antorini ikke har noe å legge til i saken.

Referanser:

PIRLS 2011 – en sammenfatning

TIMSS' hjemmeside – med lenker til konklusjoner og mulighet for å bestille rapporten

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

Powered by Labrador CMS