Mange nordmenn med indisk og pakistansk bakgrunn velger prestisjetunge studier som jus, medisin og ingeniørfag, og valgene påvirkes av familiens kastestatus.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
(Foto: www.colourbox.com)
Kastevesenet:
Er en form for sosial lagdeling, og er best kjent fra India, der kastevesenet har fått sin skarpeste utforming.
Den brahmanske teori regner med fire samfunnsgrupper: brahmaner (prester og lærere), kshatriyaer (krigere og adel), vaishyaer (bønder, handelsfolk, håndverkere osv.) og shudraer (tjenere og folk av de laveste yrkene).
Kastevesenets opprinnelse er omdiskutert, og ifølge en del forskere går de tre første gruppene tilbake til indoiransk eller felles indoeuropeisk tid, mens den fjerde representerer en undertvungen, eldre befolkning.
Disse fire gruppene danner rammen om det mylderet av flere tusen kaster og underkaster som hindusamfunnet består av.
Lavest på stigen står de kastene som regnes som ”urørbare” av de høyere kastene, og som faller utenfor de fire hovedkastene.
Kastevesenet påvirker også familienes status i innvandrermiljøene i Norge.
Det kommer frem i en studie der Mariann Stærkebye Leirvik har intervjuet 23 menn og kvinner mellom 17 og 29 år som er født og oppvokst i Norge. Alle hadde foreldre som innvandret hit fra Pakistan eller India.
Leirvik gjorde studien ved Universitetet i Oslo, men jobber i dag som høyskolelektor ved Politihøgskolen.
Status kan drepe motivasjon
I studien fant Leirvik blant annet ut at det å tilhøre en høyere kaste kan ha negativ innflytelse på barnas akademiske ambisjoner og resultater. Familiens høye status kan i noen tilfeller gi barna en unnskyldning til å gjøre mindre på skolen.
Foreldrene selv greier ikke å motivere barna til å søke prestisjetunge karrierer som jurist, lege eller ingeniør, fordi de er mer opptatt av den gylne fortiden enn av fremtidens muligheter.
Familiene har vanskelig for å forstå at kastetilhørigheten er av liten betydning i det norske samfunnet, men fortsetter ofte å leve som om deres høykastestatus er en garanti for fremtidig rikdom og suksess.
Leirvik kaler dette Don Quixote-effekten. Uttrykket referer til den klassiske romanen der en manns ivrige lesing av ridderbøker får han til å se verden som om han selv var en ridder.
Kan også være ressurs
Flere av intervjuobjektene i studien forteller at det er familiene fra høykaster som er mest opptatt av kaste etter at de har slått seg ned i Norge.
Men i noen familier brukes den høye statusen som en motivasjon for ungene, og de oppfordres til å ta prestisjetunge studier og leve opp til og opprettholde familiens status.
I motsetning til de som rammes av Don Quixote-effekten, så har disse familiene akseptert at verdien av kasten deres er kraftig redusert i Norge.
Motiverte lavkaste-innvandrere
Britisk forskning viser at lavkaste-pakistanere ikke bare forlot landet sitt, men også lavkastestempelet, da de migrerte til Europa.
De opplever diskriminering på grunn av innvandrerbakgrunnen sin, men er frie fra restriksjonene som følger med det å være født inn i en lav kaste.
Dette gir dem motivasjon til å jobbe hardt for å oppnå ting de ikke hadde muligheter til i Pakistan, og mange av dem har lykkes.
Leirvik fant også støtte for dette i sine intervjuer. En respondent sa at de som jobber hardest i skolen er fra lavkastefamilier, og at de er bedre integrert i det norske samfunnet enn de unge som kommer fra høyere kaster.
- Folk fra lavere kaster har denne ekstra motivasjonen fordi de har muligheten til å bryte med den sosiale strukturen i hjemlandet, sier Leirvik.
Annonse
Strenge og tradisjonelle fra landsbygda
Pakistanske innvandrere fra landsbygda er ofte opptatt av det å beskytte kvinnenes ære. Det betyr ofte en streng oppvekst og begrenset frihet for unge jenter.
Men disse jentene gjør det ofte bra på skolen, fordi den strenge oppveksten betyr at foreldrene har høye forventninger og at de er mye hjemme med tid til lekser. Noen av dem går også videre til høyere utdanning.
Men noen av de strenge foreldrene bestemmer at døtrenes ære beskyttes best ved at de gifter seg med den ”rette” mannen, ofte i ung alder. Disse jentene får ikke lov til å studere, og ender som regel opp som mer tradisjonelle husmødre.
Politisk idéhistorie er luksus
Mange av de unge voksne som ble intervjuet sier at det å få en yrkesrettet utdanning med gode muligheter for jobb er nødvendig, i og med at de er annen generasjons innvandrere og fordi foreldrene hadde vanskeligheter med å komme seg inn på arbeidsmarkedet.
Foreldrene vil ikke at barna skal oppleve usikkerhet rundt det å få jobb, ifølge et av intervjuobjektene.
Han legger til at han ikke føler han kan studere emner som ”politisk idéhistorie, historie, kunsthistorie og slike emner. Det er luksus, og ikke for alle.”
Forskeren sier at de unge unngår disse fagene fordi de gir ikke jobbsikkerhet eller er prestisjetunge nok, men hun mener at dette kan bli annerledes for barna deres.
Hard konkurranse
I pakistanske og indiske miljøer kan akademisk suksess feires med fester der foreldrene får mulighet til å vise frem barnas bragder og vellykkede oppvekst.
Det er også vanlig for disse foreldrene å sammenligne barnas karakterer med det andre barn oppnår.
Annonse
Leirvik forklarer at dette reflekterer en konkurransekultur der vinnere og tapere påvirker familiens posisjon i innvandrermiljøet.
Konkurransen uttrykker også de store planene mange foreldre har for barna sine, og det er ikke uvanlig at disse barna blir fortalt fra de er små at de skal bli leger eller ingeniører.
- Sosial mobilitet er viktig for alle i Norge, men for disse familiene er ønsket om å komme seg oppover i samfunnet uttrykt mye sterkere. På denne måten skiller de seg fra de fleste andre norske familier, avslutter Lervik.
