Tall kan temmes

Noen føler for å løpe skrikende ut av klasserommet ved synet av ukjente x’er og y’er, mens andre trekkes mot matematikkens mysterier. To vinnere av mattekonkurransegir tips om hvordan du kan temme tallene.

Publisert
"Sadaf Afsheen Khan temme algebra. (Foto: Andreas Graven)"
"Sadaf Afsheen Khan temme algebra. (Foto: Andreas Graven)"

Forskerens tips til mattevegrere

Du lærer bedre når du tar ansvar selv, og du kommer langt med å engasjere deg: Regn oppgaver om og om igjen.

Husk at matematikk ofte er uforståelig i starten, akkurat som det å mestre et dataspill, men så blir det moro etterhvert.

Ved å få dreis på matten, vil du også mestre kjemi og fysikk - matten er motoren i disse fagene.

Fortell læreren hva du trenger for å lære, for eksempel flere gjennomganger.

Utnytt tilbudene om leksehjelp.

Husk at du ikke er dummere enn de som fikser matten utmerket!

Kilde: Helge Brovold, matteforsker ved Renatesenteret på Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU)

Magasin fra forskning.no

Denne artikkelen kan også leses i forskning.no-magasinet som sendes ut til videregående skoler.

Magasinet kan bestilles ved henvendelse til [email protected]

Les mer om magasinet

Sadaf Afsheen Khan hviler blikket på tavla en liten stund, før hun stempler krittet mot den mørke flaten og begynner å omforme kaos til orden med hvit, tenksom strek.

Én av fire norske menn og kvinner føler at betegnelsen matteangst i middels eller stor grad er dekkende for forholdet de har til matematikk, ifølge en undersøkelse som NORSTAT gjorde for Kunnskapsdepartementet i fjor.

Jenta fra Oslo Katedralskole har et annet og langt hyggeligere forhold til tallene.

Hun og Tord Ekern fra Oppegård videregående skole trekkes i stedet mot regneproblemene. Begge har vunnet Albertkonkurransen for matteevnene sine, og vist at selv harde nøtter kan knekkes. Hvordan gjør de det?

De ser ikke på tallene som fiender, men betrakter i stedet matteoppgavene som gode utfordringer - noe de kan overvinne ved å forstå og løse, og ved å bruke seg selv.

- Jeg ser på matte som noe som utvikler kreativ tenkning, og det liker jeg å bruke, sier Ekern.

- Ofte når jeg holder på med oppgaver, prøver jeg å gjøre dem vanskeligere. Jeg prøver å leke med tallene, sier han.

Regning mot regneskrekk

Men hva skal egentlig til for å bli så gode i matte som disse to?

Tord Ekern tror noe kommer som nedarvet gull gjennom genene. Han tror samtidig at han nå drar fordel av at foreldrene introduserte ham for matematikken tidlig, slik at han ble kjent med måten å tenke på.

- Jeg ble oppmuntret av foreldrene mine til å drive med det og bli bedre til det allerede før jeg begynte på skolen, forteller han.

Dermed har han fått et naturlig forhold til mattespråket, og blir ikke lammet av panikk hvis det dukker opp bokstaver i oppgavene også – som i algebraen.

"Sadaf Afsheen Khan og Tord Ekern. (Foto: Andreas Graven)"
"Sadaf Afsheen Khan og Tord Ekern. (Foto: Andreas Graven)"

Men ikke alle har mattekyndige foreldre som ham. I tillegg til å avdekke en utbredt vegring mot tallene blant Norges befolkning, viste den omtalte matteundersøkelsen at så mye som 30 prosent av mødre og fedre i landet vårt føler at de kan for lite matematikk til å hjelpe med lekser på ungdomsskolenivå.

Da kan en god mattelærer komme som sendt fra himmelen - eventuelt fra lærerutdanningen eller universitetet.

Åpner for å forstå andre ting

- I syvende klasse hadde jeg en veldig god lærer i matte. Når du har en god lærer, blir det sånn at ikke bare klarer du deg gjennom timene, men du blir glad i faget, sier Sadaf Afsheen Khan.

Hun har gått store deler av skolegangen i Pakistan. Hun løste sine første algebrastykker i tredjeklasse på barneskolen, og i likhet med Ekern tror hun at det tidlige bekjentskapet med ab, x og y har hjulpet henne til å bli god.

Hun ser klare fordeler ved dette nå. Blant annet kan du gå glipp av viktig kunnskap også utenfor mattebøkene, hvis du ikke forstår tallspråket.

- Hvis jeg for eksempel skal lese om forskning, og det er grafer eller statistikk der, så skjønner jeg det. Hvis man ikke kan matte, vil man jo ikke forstå det, sier hun.

- Bør begynne med det morsomme

Hvis Khan hadde fått i oppgave å lokke en mattevegrende venn over til tallelskernes verden, ville hun satt seg ned sammen med vedkommende og vist at det er mulig å løse selv kompliserte stykker.

- Man bruker ofte de samme reglene på de vanskelige som på de enkle, men man må noen ganger bruke flere teknikker man har lært på det samme stykket, etter hvert som det blir vanskeligere, forklarer hun.

For at folk skal bli inspirert til å like matte, kan det kanskje også være lurt av en lærer å introdusere fagene gjennom morsomme og kreative oppgaver, mener Ekern.

- Kanskje oppgaver som har mer med tenkning enn med matematikk å gjøre, for eksempel av typen lureoppgaver, foreslår han.

"Hopp i det! Det er ett av Sadaf Afsheen Khan og Tords Ekerns råd til mattevegrerne. (Foto: Andreas Graven)"
"Hopp i det! Det er ett av Sadaf Afsheen Khan og Tords Ekerns råd til mattevegrerne. (Foto: Andreas Graven)"

- Nye utfordringer gir nye løsninger

Selv har de begge erfart at det lønner seg å hoppe i matteutfordringene med begge beina, og rett og slett prøve seg fram.

- Det er utfordringen ved det som gjør det spennende, mener Tord Ekern. Selv går han på et mattestykke uten å nøle lenge.

Bare en gang kan han huske at han virkelig stått fast. Det var da han hadde fått ekstra vanskelige matte å bale med i 5. klasse på barneskolen, fordi pensumet ble for enkelt.

Også da opplevde han at den eneste måten å få det til på, var å angripe oppgaven, da forsto han til slutt.

- Jeg stopper egentlig aldri ved noen stykker. Jeg tenker at jeg skal få det til, og at det ikke er noe alternativ å ikke klare det, sier han.

En matteutfordring

Universitetslektor Nils Voje Johansen har på oppfordring fra forskning.no satt opp algebrastykker på tavla i sjuende etasje på Institutt for matematikk på Universitetet i Oslo.

Det er et av dem Sadaf Afsheen Khan nå forkorter og prøver å finne løsningen på, mens Voje Johansen følger hennes elegante behandling av tegnvirvaret.

- Når man skal opp på tavla for å løse en oppgave, er man kanskje veldig redd for å gjøre feil, men et regnestykke er jo ikke noe man alltid får til på første forsøk, sier han.

Det som for et utrent øye først så ut som en remse bokstaver med tall og tegn mellom, har 19-åringen nå kokt ned ledd for ledd, slik at stykket i sin forenklede form har fått svaret -1.

Voje Johansen nikker berømmende til henne.

- Stykket var jo et rotete uttrykk til å begynne med, men det viste seg altså at det kunne omskrives til noe mye enklere, forklarer han.