Dyscalculia er blant annet forbundet med et genetisk syndrom hos kvinner som kalles Turners syndrom. Disse kvinnene har kun ett X-kromosom.

Forskere har nå funnet redusert aktivitet i en fure i hjernen som kalles den høyre intraparietale sulcus hos disse kvinnene.

Dette området i hjernen er med på å hjelpe oss mennesker med orientering i rommet.

- For eksempel hvor vi skal strekke ut hånda når vi skal håndhilse på noen, forklarer professor emeritus Per Andersen ved Universitetet i Oslo.

Fysisk form

Det er forskere ved INSERM, den franske parallell til vårt Folkehelseinstitutt, som har studert kvinner med Turners syndrom og tallblindhet.

I tillegg til den reduserte aktiviteten i furen, fant forskerne at selve furen hvor den høyre intraparietal sulcus ligger, var noe kort og grunn.

- Generelt sett er gutter bedre enn jenter på romfølelse, sier Andersen.

Forskerne vet ikke eksakt hvorfor.

- Hvorfor-spørsmål er de vanskeligste å besvare i vitenskapen. Det kan for
eksempel ha vært en gevinst for menn i utviklingen å ha bedre romfølelse når de jaktet med pil og bue. Det er mange som ikke liker denne typen forklaringer, men jeg synes ikke den er så aller verst, sier Andersen.

Dyscalculia eller fobi?

I følge Nature kan opptil seks prosent av barn lide av tallblindhet.

Men matte er matte.

Problemer med faget trenger ikke å skyldes tallblindhet, det kan rett og slett i noen tilfeller også være på grunn av mattefobi, sier neuropsykolog Monica Roselli til Nature.

- Det er nok av mennesker som dessuten ikke liker matematikk på grunn av dårlig undervisning eller lav motivasjon, sier Roselli.

Tallrekker

Resultatene av den franske studien støtter hypotesen om at mennesker med tallblindhet har problemer med å oppfatte flere tall sammen, for eksempel en tallrekke fra 0 til 100.

- I hjernens behandling av tall og mattestykker er det flere deler som er involvert. En egen del av synsbarken tar seg av grovorienteringen, det vil si at den danner et visuelt bilde av et matematisk uttrykk eller tall. Når vi skal gjøre
enkel hoderegning går det samtidig et sidespor opp til den intraparietale sulcus, som gir oss informasjon om hvor på størrelsesskalaen tallet er, sier Andersen.

Denne skalaen gjelder for negative tall så vel som positive, og også for hvilke dimensjoner et tall har.

- Om det er en kule, eller en flate eller en stang. Vi bruker den intraparietale sulcus til å håndtere romlige posisjoner, forklarer Andersen.

Hjelp til mattestrevere?

Forskerne bak studien håper nå at skanning av hjernen kan være med på å hjelpe mattestrevere til lettere å få en diagnose.

- Dette blir litt galt. Bare alvorlige grader av dyscalculi vil synes under skanning. Dessuten er det veldig dyrt, så den slags diagnostiske prosedyrer blir nok lenge forbeholdt forskningsspørsmål, kommenterer Andersen.

Forskerne håper også at studien kan være med på å lære barn med dyscalculia å tenke på en annen måte.

- Men, poengterer Andersen, - Det er ikke mulig å si at tallblindhet bare skyldes en feil i den intraparietale sulcus.

- Det er flere deler av hjernen som er involvert under tallbehandliing. Ved for eksempel høyere hoderegning, brukes den venstre siden av pannelappen som kalles Brocas område, sier Andersen.

Abstrakt matte

Når det er særlig innviklede problemer som skal løses, bruker vi store deler av hjernen, spesielt ved abstrakt matte, slik det også sees i Molkos bilder i Neuron.

- I abstrakt tenkning har vi ikke ord for å forklare det vi tenker. Ta for eksempel en vinjournalist som skriver om en ny vin og kaller den tiltrekkende, robust eller elegant, ord som har klare meninger, men på et annet felt.

Ved abstrakt tenkning er hjernen nødt til å låne ord og uttrykk fra et annet, konkret begrepsområde, og dette samme gjelder ved abstrakt matte.

Ikke rart det er vanskelig å beskrive et tall med flere dimensjoner, når vi ikke har dagligdagse ord for å beskrive mer enn tre av dem; linje, flate og volum.

Lenker:

Nature
Neuron 40:847-858, 2003, Molko et al