Kan barn bli mindre fordomsfulle på sikt av å spille et spill? Det vet ikke forskerne ennå. (Foto: Colourbox)
Kan barn bli mindre fordomsfulle på sikt av å spille et spill? Det vet ikke forskerne ennå. (Foto: Colourbox)

Spill lurer oss til å droppe fordommene

Barn som spilte en type brettspill i et forsøk, valgte i mindre grad typiske kjønnsroller etterpå. 

Publisert

Spill kan få oss til å reagere annerledes på alt fra rasisme til kjønnsroller – uten at vi merker det selv. I alle fall på kort sikt, tyder forskning på.

Om moralen i spillet blir overtydelig, kan vi føle at holdningene blir tvunget på oss. Da blir vi trassige og vil ikke ta budskapet til oss, selv om vi i utgangspunktet er enige i det.

Derfor prøver psykologene å utvikle spill som lurer forsvarsmekanismene våre. Spillet bør være både underholdende og overbevisende uten at moralen bak er åpenbar, konkluderer amerikanske forskere.

Folk har en naturlig motstand mot aktiviteter som de opplever prøver å endre måten de tenker og føler på. Det bør spilldesignerne være klar over, sier Geoff Kaufman i en pressemelding. Han har vært med på å gjøre studien.

– For å være effektive bør spill som vil påvirke, være engasjerende opplevelser som folk vil komme tilbake til igjen og igjen, sier han.

Og denne typen spill virker, ifølge eksperimentene deres. Etter å ha spilt en runde, svarte både barn og voksne mer fordomsfritt på spørsmål.

«Matte er vanskelig»

Forskerne laget to brettspill, ett for barn og ett for voksne, som skulle være morsomme å spille.

Barnespillet handlet om situasjoner som uttrykte fordommer mot kvinner, men det handlet også om situasjoner som ikke hadde noe med dette temaet å gjøre i det hele tatt.

En slik blanding gjør målet med spillet mindre tydelig, mener forskerne. Humor gjør dessuten spillerne mer avslappede og mottakelige for alvorlige temaer.

Etterpå svarte barna mer fordomsfritt på spørsmål om kjønn enn barna som ikke hadde spilt spillet.

De mellom 12 og 14 år svarte på spørsmål i små grupper. I et av eksperimentene skulle de 309 barna sette kjønn på personer i ulike yrker. De som hadde spilt det holdningsskapende spillet, valgte en kvinne som naturvitenskapelig forsker i 58 prosent av tilfellene.

De som ikke hadde spilt spill først, sa at forskeren var kvinne bare 33 prosent av gangene.

Det kan se ut til at også spill som ikke er laget for å være holdningsskapende, kan påvirke holdninger. Barna som spilte et nøytralt spill, svarte i 40 prosent av tilfellene at forskeren var en kvinne. Altså litt flere enn i gruppa som ikke hadde spilt spill.

Forskerne undersøkte også hvordan barna reagerte på ulike tenkte scenarioer, som at de så en t-skjorte for jenter der det sto «Matte er vanskelig». Sterkest negative reaksjoner kom fra dem som hadde spilt det holdningsskapende spillet på forhånd.

De amerikanske forskerne har selv utviklet spillene som de nå selger til folk flest.

Banker ikke inn budskapet

Vi vet ikke om spill kan endre holdninger på sikt, sier forsker Kristine Ask. (Foto: privat)
Vi vet ikke om spill kan endre holdninger på sikt, sier forsker Kristine Ask. (Foto: privat)

– Forskerne har skjønt at spillet må være bra laget for at det skal påvirke, sier Kristine Ask, universitetslektor ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU), til forskning.no.

Spillforskeren har ikke lest studien, men synes temaet er interessant. Hun mener spill har et stort potensial for å påvirke holdninger.

– Et godt spill banker ikke budskapet inn i hodet ditt, men gir rom for å tenke selv. Du blir satt i roller som du vanligvis ikke innehar og i situasjoner der det ikke nødvendigvis er åpenbart hvilket valg som er det riktige, sier hun.

Spill har lenge blitt brukt i skolen i Norge, og forskning tyder på at barna lærer like godt av spill som av annen undervisning. Dessuten blir de ofte mer motiverte. Men det finnes få underholdende spill som også utdanner og påvirker, mener Ask.

– Dessverre er spillindustrien litt umoden. Den vil heller lage det neste voldsspillet, som Call of Duty, enn å invitere til refleksjon eller endre holdninger.

Får ikke vite baktanken

Det er flere fallgruver for en som vil lage et spill som skal oppmuntre til bedre oppførsel. Det å informere åpenlyst om en uønsket atferd kan faktisk gjøre at det blir mer av den. De amerikanske forskerne nevner et eksempel fra en nasjonalpark i USA. Et skilt ble satt opp for å advare mot tyverier i parken. Men det ble bare flere tyverier etter at skiltet kom opp.

Dessuten tror vi ofte at vi er bedre enn vi er. Vi trenger ikke å endre holdninger, mener vi, for vi er ikke alltid klar over at fordommene våre.

Motstanden vår mot å bli belært kan også hindre holdningsendringer. Hvis vi får vite målet med spillet, påvirker det oss mindre, ifølge forskerne. 

Kortvarig effekt

Kristine Ask ved NTNU har ikke sansen for at forskerne vil skjule målet med spillet.

– At man skal lure folk til å endre holdninger eller å bli smartere, synes jeg bare er tull. Men jeg er enig i at spillet må unngå moralisere og belære, sier hun.

Ask tror spillerne vil bli påvirket selv om de kjenner baktanken med spillet, så lenge spillet er nyansert og utfordrer dem framfor å presentere «riktige» svar.

Hun understreker at forskerne ikke vet om spillene faktisk endrer holdningene våre over tid.

– Det finnes mange studier der psykologer måler holdninger i eksperimenter rett etter at folk har spilt et spill. Jeg tror holdninger stikker litt dypere enn en halvtime etter spillet.

 

Referanse:

Geoff Kaufman og Mary Flanagan: A psychologically “embedded” approach to designing games for prosocial causes. Cyberpsychology: Journal of Psychosocial Research on Cyberspace, 9(3) 2015. Doi: 10.5817/CP2015-3-5