Jenter får gjennomsnittlig bedre resultater på skolen enn gutter. Hva skyldes det? Er skolen bare lagt opp på jenters premisser eller må guttene skjerpe seg?

Selvsagt vil rene ja- og nei-svar være feil svar på dette spørsmålet.

Nå har en svensk forsker undersøkt om det er noe i guttekulturen som gjør det vanskelig for dem å vise at de vil jobbe med skolen.

Noe skyldes tidlig innarbeidede forventninger til jenter og gutter, men det er også tiltak læreren kan gjøre for å forandre holdninger, og som kan hjelpe guttene til å jobbe bedre, mener Fredrik Zimmermann ved Göteborgs universitet, som står bak den nye forskningen.

Han har undersøkt hva det er i kulturen på en skole som tillater gutter å jobbe hardt med fag og hva det er som hindrer dem i å gjøre det.

– Resultatene viser at det å utfordre en «anti-skole-kultur» eller en «ikke anstrenge seg-kultur» er kjempeviktig for gutter og jenter i skolen», skriver Zimmerman i et sammendrag av forskningen sin.

Overbevist om at dette er viktig

Dette er et spørsmål som Thomas Nordahl, professor i pedagogikk ved Høgskolen Innlandet, er opptatt av. Han leder Senter for praksisrettet utdanningsforskning.

Nordahl er overbevist om at guttefellesskapet og en maskulin kultur som er negativ til å anstrenge seg for å gjøre det bra på skolen, kan spille inn når gutter presterer dårligere faglig enn jenter.

– Når vi ser hvor mye gutter henger etter i skolegang og når vi ser at nesten to av tre som starter med høyere utdanning er jenter, da må vi ta dette på alvor, sier han.

Svenske Zimmerman intervjuet elever på niende trinn og fulgte to niendeklasser i tre måneder for å danne forskningsgrunnlaget for avhandlingen sin. Han sier i en pressemelding at gutter gjerne ser på det som feminint å være ambisiøs på skolen.

Dette er et av kjennetegnene på skoler som har en kultur blant guttene som er negativ til å jobbe og anstrenge seg, ifølge en pressemelding fra Göteborgs universitet.

Det kan ha en sosial kostnad å hengi seg til bøkene og anstrenge seg for å få gode resultater, ifølge den svenske forskeren.  

Thomas Nordahl kjenner igjen dette.

– Skolen er jo en arena som har to elementer, nemlig det sosiale og læringen. Når det som er verdsatt sosialt står i samsvar med det som er verdsatt faglig, da går det som regel ganske bra.

Men i noen miljøer krasjer de to forventningene. Der er ikke sosialt akseptabelt å være skoleflink – eller rettere sagt: Det kan være helt i orden å være flink, men ikke å jobbe hardt for det, ifølge Nordahl.

– Du kan si at det i noen guttekulturer er bra å være smart og lat. Men det holder jo ikke i lengden, og det er viktig å synliggjøre det for disse gutta.

Snudde holdningene

I stedet for å undersøke klassemiljøer der det sto dårlig til med guttas læringsmiljø, gikk den svenske forskeren heller inn og fulgte to niendeklasser der situasjonen var motsatt.

Dette var klasser med en kultur som aksepterte at guttene kunne jobbe seriøst med skolearbeid og dessuten prate sammen om fag uten å miste status eller bli latterliggjort.

Zimmerman mener at det blant annet var ett virkemiddel som bidro til dette: Lærerne snakket stadig om studieteknikk som et verktøy for å jobbe med skolen. Det gjorde at guttene så på det å være god i noe som et resultat av jobbing og ikke som et talent de enten hadde eller ikke hadde. Det var en fordel for dem faglig, mener den svenske forskeren.

– Selv jentene forteller i intervjuene at de trives bedre på skolen når guttene har det synspunktet at god i et fag er noen man blir, sier Zimmerman i pressemeldingen fra det svenske universitetet.

Denne holdningen virket som en slags tillatelse til guttene slik at de kunne studere seriøst, ifølge pressemeldingen.

Når flertallet av guttene gjør dette, oppfatter ikke elevene hardt skolearbeid som noe feminint lenger, mener den svenske forskeren.

– Dette er et eksempel på at forandringer av kjønnsnormer, som gagner både gutter og jenter, er mulig, sier han.

Fedre på banen

Thomas Nordahl oppfatter også at noen elever har en holdning om at det å mestre skolen handler om å være smart eller ikke være det.

– Hvis vi klarer å snu det til at de ser at mestring handler om arbeidsinnsats, da vil disse oppfatningene snu, sier professoren.

Men det finnes forventninger i mange gutters, og sikkert også mange jenters liv, som trekker dem i ulike retninger – og kanskje vekk fra skolen. Kanskje har de voksne rundt seg som ikke er tydelige nok på at skole er viktig.

Nordahl mener at spesielt fedre bør komme mer på banen og være med på snu gutters holdninger til skolearbeid. 

– Det er viktig at vi involverer fedrene, for de er modeller for disse gutta. Vi ser for eksempel at mødre står for 75 prosent av samarbeidet mellom hjemmet og skolen, og et flertall av lærere er kvinner. Da vil de maskuline verdiene lett stå svakt.

– Fedre bør uttrykke at skolegang er viktig. De er kanskje mer involvert i fritidsaktiviteter enn i skolen, og dette er signaler som guttene får med seg, sier Nordahl.

Feiltolket som giddalaus?

Thomas Nordahl understreker at det ikke er så lett å velge å være flittig på skolen hvis dette går på tvers av det som er sosialt akseptabelt i miljøet. Kanskje en del lærere ikke klarer å se dette og tolker det som at eleven ikke gidder, tror Nordahl.

– Jeg tror nok at vi litt for ofte ser en gutt som ikke gidder – at vi delegerer dette ansvaret til guttene selv: Hvis du ikke skjønner at du må jobbe, går det dårlig med deg.

– Vi skulle nok bedre klart å se det i en sosial kontekst og sett at for mange gutter er det et vanskelig valg å ta. Det koster å gå på tvers av sosiale forventninger.

Jentene klarte seg fortsatt bedre

I doktoravhandlingen til Fredrik Zimmermann har guttene fremdeles dårligere resultater enn jentene, til tross for at miljøet de er i, aksepterer at de tar skolen og fagene på alvor. Så hvorfor er det slik?

Den svenske forskeren peker på at jenter lærer seg å skjønne hva læreren er ute etter. Voksne har dessuten en tendens til å bruke et mer komplekst språk overfor jenter – noe som kan gi dem en bedre språkutvikling, som igjen er viktig for skoleprestasjoner, resonnerer han. 

Sånn sett mener den svenske forskeren at det er skapt ulike noen ulike forutsetninger mellom kjønnene når barna er blitt ungdommer og går i niende klasse.

Uavhengig av om dette stemmer og hva det skyldes, mener Thomas Nordahl at det viktigste må være på å fremme en kultur blant gutter der det er positivt å jobbe med og engasjere seg i skolearbeid – ikke om skolen i for stor grad er tilrettelagt for jenter.

– Hvis vi konkluderte med at skolen var tilrettelagt for jenter, da måtte vi jo tenke oss at vi skulle tilrettelegge skolen for gutter eller skille mellom tilbud til gutter og jenter på skolen. Det har jeg ikke tro på. God pedagogikk virker godt på både gutter og jenter, og det er det de trenger.

– Denne doktoravhandlingen handler om elever i niende klasse. Hva kan vi gjøre tidligere i skoleløpet for å jobbe kulturen blant gutter for å gjøre det akseptert blant flere å jobbe med skolen?

– Problemet er at dette vet vi lite om. Til tross for at forskjellene på jenter og gutters prestasjoner i skolen har vært et problem lenge, har vi ennå ikke utviklet nok kunnskap, så dette kan jeg ikke si noen veldig klart om.

Men Nordahl mener det er mulig å hente noe fra rapporten fra 2011 om skoler som ikke har så store kjønnsforskjeller.

– På de skolene ser vi at de satser mye på lesing og å finne lesning som gutter er interessert i. Da har holdningen at det er viktigere at gutter leser enn hva de leser. Også ser vi at de trenger gode rammer og tydelige voksne og gode relasjoner mellom lærer og elev.

Referanse: 

F. Zimmerman: Det tillåtande och det begränsande. En studie om pojkars syn på studier och ungdomars normer kring maskulinitet. Doktorgrad ved Utbildningsvetenskapliga fakulteten, Göteborgs universitet, 2018.