De som flytter skole i Grorudddalen, flytter ikke langt. Det er altså ikke en flukt fra et farget øst til et hvitt vest det er snakk om. De fleste flytter til naboskoler som har noe færre innvandrere, men fortsatt høy innvandrerandel. (Foto: Håkon Mosvold Larsen, NTB scanpix)
De som flytter skole i Grorudddalen, flytter ikke langt. Det er altså ikke en flukt fra et farget øst til et hvitt vest det er snakk om. De fleste flytter til naboskoler som har noe færre innvandrere, men fortsatt høy innvandrerandel. (Foto: Håkon Mosvold Larsen, NTB scanpix)

Ingen hvit flukt fra ungdomsskoler i Groruddalen

Det er ikke fremmedfrykt som gjør at foreldre i Groruddalen i Oslo ber om skolebytte for barna sine. Dårlige erfaringer med miljøet på skolen er hovedårsaken, mener forsker.

Publisert

Foreldre flytter barna til «hvitere» skoler og politikerne frykter ghettofiseringen.

Medieoppslagene som handler om at foreldre søker barna sine vekk fra en del osloskoler, og særlig skoler i Groruddalen, har vært mange.

Konklusjonen i flere av disse har vært at foreldre søker barna sine vekk fra skoler med mange innvandrere. Nå viser forskning fra Universitetet i Oslo (UiO) at dette ikke tilfelle.

Fem skoler i Groruddalen

Forskerne har gjort en undersøkelse ved fem skoler i Oslo-bydelene Alna, Stovner og Grorud, som alle har en relativt høy andel elever med innvandrerbakgrunn. De har spurt foreldre som har søkt om skolebytte for sine barn i overgangen mellom barne- og ungdomsskole om hvorfor de søker om å bytte skole.

Forskningsprosjektet er en del av et større prosjekt om inkludering og ekskludering i en drabantby, kalt Alna-prosjektet, og resultatene er publisert i siste utgave av Norsk pedagogisk tidsskrift.

Barna ønsker selv å bytte skole

Ofte er det barna selv og ikke foreldrene som ønsker å bytte skole. Det handler vanligvis om at de ikke trives med det sosiale miljøet på skolen der de går. De ønsker å bytte til en skole i lokalmiljøet.

Ivar Morken mener at det er et nederlag for mange foreldre i Groruddalen å søke skolebytte for sine barn.  (Foto: UiO)
Ivar Morken mener at det er et nederlag for mange foreldre i Groruddalen å søke skolebytte for sine barn. (Foto: UiO)

– Vi finner ikke noe belegg for at ønsket om skolebytte handler om fremmedfiendtlighet. Heller ikke at det handler om foreldre som er spesielt ambisiøse på vegne av sine barn. Dette er helt vanlige foreldre, sier Ivar Morken, forsker ved Institutt for spesialpedagogikk ved UiO.

Grunnskolen i Oslo praktiserer fritt skolevalg.

Andelen som ba om skolebytte ved de fem skolene varierte mellom 18 og 25 prosent.

Et nederlag for foreldrene

Morken tror at de som har valgt å la ungene gå på den lokale skolen, opplever det som et nederlag å søke om skolebytte.

– En del av disse foreldrene har investert masse i lokalmiljøet og i å begrunne overfor andre hvorfor de ønsker å bo i et såpass flerkulturelt samfunn som Groruddalen er.

– De som er skeptiske til det flerkulturelle miljøet, vil bytte skole lenge før ungdomsskolen. Mange flytter ut av skolekretsen allerede når barnet skal begynne på barneskolen, mener Morken.

Flytter ikke langt

De som bytter skole i Grorudddalen, flytter ikke langt. Det er altså ikke en flukt fra et farget øst til et hvitt vest det er snakk om.

De fleste flytter til naboskoler som har noe færre innvandrere, men fortsatt høy innvandrerandel.

– Ofte flytter de fra skoler som har opp mot 80–90 prosent innvandrerandel til skoler som har 60–70 prosent innvandrere. Hadde flyttingen handlet om fremmedfrykt, ville de nok flyttet lenger bort, sier Morken.

– Trenger flere nyanser i debatten

De fleste skolebytterne blir fortsatt boende i bydelen og innen samme skolekrets. Det er bare skolen de velger bort, ikke lokalmiljøet.

Forskeren mener at studien deres viser at det er grunn til å nyansere debatten rundt Groruddalen.

– Den bør ikke handle utelukkende om andelen innvandrere og det som har med kulturmangfold å gjøre, sier Morken.

Referanse:

Morken og Theie: «Skolebytte ved overgangen til ungdomsskolen - Hvilke faktorer legger foreldre i Groruddalen vekt på ved valg av skole?» Norsk pedagogisk tidsskrift, nummer 1, 2015. Sammendrag