Taper i skolen uten stabile voksne

- Jeg satt igjen med følelsen av at voksensamfunnet hadde sviktet dem, sier forsker som har intervjuet unge som droppet ut av skolen.

Publisert
Høyere andel dropper ut av skolen i Norge enn i andre rike land. (Foto: Colourbox.no)
Høyere andel dropper ut av skolen i Norge enn i andre rike land. (Foto: Colourbox.no)

Én av fem fullfører ikke videregående, ifølge Statistisk sentralbyrå. Vi vet også at de som dropper ut har en større risiko for å få barn som gjør det samme.

Det er mulig å bryte den onde sirkelen, men man må begynne tidlig – ofte allerede i barnehagen, mener Gro Ramsdal. Hun er psykolog og høgskolelektor ved vernepleierutdanningen på Høgskolen i Harstad.

Ramsdal og Rikke Gürgens Gjærum, professor i anvendt teater, dybdeintervjuet fem menn og fem damer mellom 19 og 28, som aldri gjennomførte videregående.

I løpet av intervjuene kom det fram at livshistoriene deres inneholdt mange likheter.

Et viktig fellestrekk beskriver Ramsdal på engelsk som abandonment, altså fravær av stabile, støttende voksenpersoner gjennom barndom og ungdomsår.

Gro Ramsdal (Foto: Kjetil Nilsen, Høgskolen i Harstad)
Gro Ramsdal (Foto: Kjetil Nilsen, Høgskolen i Harstad)

Barn det ikke er plass til

De ti personene som ble intervjuet var med i Kvalifiseringsprosjektet til NAV for å få hjelp til å komme i jobb.

Da forskerne spurte om oppveksen viste fraværet av stabile voksenskikkelser seg på forskjellige måter.

- I gruppa var noen adoptert, andre var fosterbarn, og noen hadde store familiebelastninger som opptok mye tid for de voksne. Samtidig slet deltakerne med ulike typer problemer som overvekt, mobbing og ensomhet.

- Flere opplevde skilsmisser og foreldre som etablerer nye familier Det er ikke helt plass til disse ungdommene. De kommer tidlig hjemmefra, og skal liksom klare seg selv. Det er lett å forstå at det klarer man ikke.

- Usynlige

En tidligere studie fra Høgskolen i Oslo og Akershus viste noe lignende. Den tydet på at en del av ungdommene følte seg usynlige hjemme.

Et barns tilknytning til en trygg voksen er viktig for at det skal føle seg trygt nok til å utforske verden, og lære å regulere sine egne følelser, ifølge Ramsdal.

I gruppa som hun og Gjærum intervjuet hadde åtte av ti hatt for lite voksenkontakt, og de fleste hadde blitt mobbet.

Ramsdal understreker at personene som hun og Gjærum intervjuet ikke er representative for alle som slutter på videregående uten å ta eksamen.

- Mange av de som slutter på videregående tar seg et friår. De kommer tilbake til skolen og det kan gå helt fint med dem, sier hun.

Et barns tilknytning til en trygg voksen er viktig for at det skal føle seg trygt nok til å utforske verden, og lære å regulere sine egne følelser, ifølge Ramsdal. (Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)
Et barns tilknytning til en trygg voksen er viktig for at det skal føle seg trygt nok til å utforske verden, og lære å regulere sine egne følelser, ifølge Ramsdal. (Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)

- De vi snakket med var de som strevde mest med å komme seg tilbake i utdanning og arbeid, og som ikke hadde lykkes med dette flere år etter at de hadde falt ut av videregående, sier Ramsdal.

- Dropper ut lenge før de slutter på skolen

- Vi satt igjen med følelsen av at voksensamfunnet har sviktet disse personene som vi intervjuet, sier Ramsdal.

Omfattende forskning tyder på at frafall i skolen er en langvarig prosess. Man dropper ikke ut av videregående skole, mange begynner å droppe ut allerede i barnehagen. Og det bør være mulig å fange opp de tidlige tegnene på slike langvarige prosesser, mener Ramsdal.

- Hvis du ser to overvektige gutter i barnehage eller tidlig skolealder – den ene sitter bare for seg selv og den andre slåss mye.

- Eller hvis du ser et barn med atferdsproblemer i fjerdeklasse, eller en som blir ekskludert fra felleskapet i klassen, da kan du med ganske stor sikkerhet si at mange av disse vil slite også oppover i skoleløpet, og for en del ender det med at de dropper ut. Det er viktig å gripe inn så tidlig som mulig.

Studien er en del av Ramsdals doktorgradsarbeid i helsevitenskap ved Universitetet i Tromsø. Den er publisert i den seneste utgaven av tidsskriftet Journal of Education Research.

Mest forskning på skoleforhold

Forskningen vi har fra før, har dreid seg mest om risikofaktorene som finnes i skolen. Vi vet at det er en sammenheng mellom frafall i videregående skole og hvor god grunnleggende kunnskap du har fra grunnskolen.

Hjemmeforholdene har man ikke vært like opptatt av, ifølge Thomas Nordahl, professor i pedagogikk ved Høgskolen i Hedmark.

Derimot har vi barnevernsforskning som viser at barn som er knyttet til barnevernet ofte kan ha problemer på skolen.

Da forskerne spurte om oppveksen viste fraværet av stabile voksenskikkelser seg på forskjellige måter. (Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)
Da forskerne spurte om oppveksen viste fraværet av stabile voksenskikkelser seg på forskjellige måter. (Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)

- Man kan tenke seg at dette blant annet kan skyldes manglende stabile voksenpersoner. Det du opplever hjemme får konsekvenser, sier Nordahl.

- Skolen gjør ikke god nok jobb

Han forteller at barnevernsbarna som har klart seg bra i skolen og i livet, ofte sier ting som ”jeg møtte en lærer i skolen, som reddet meg” eller ”jeg kom på en skole der jeg ble forstått”.

- Så selv om det er utfordrende hjemme, er det mulig for skolen å bidra positivt.

Nordahl er enig med Ramsdal i at det bør være mulig å fange opp et barn som vil komme til å få problemer i skolen, tidlig i livet. Her gjør nok norsk skole en litt for dårlig jobb, sier Nordahl.

- Vi ser at det er dobbelt så mange som får spesialundervisning i ungdomsskolen som i de tre første årene i grunnskolen. Dette selv om problemene absolutt må ha begynt lenge før ungdomsskolen.

Tilknytning til en voksen viktig for utvikling

Ramsdal arbeider nå videre utfra resultatene om fravær av stabile voksne i deltakernes liv og har en hypotese om at kvaliteten på tilknytning til viktige voksne allerede svært tidlig i livet kan være med på bestemme risikoen for å droppe ut av skolen.

Tilknytning handler om at et barn bruker foreldrefiguren som en trygg base når det skal oppdage verden. Hvis noe er skummelt, kan barnet nærme seg fanget, for så å våge seg bort fra den voksne igjen når det oppleves trygt.

- Denne tilknytningen til en trygg voksenfigur hjelper barnet til å lære å regulere følelsene sine, og til å utvikle sitt forhold til verden gjennom å utforske den. Uten en trygg base kan barnet bli hemmet i sin utforskning av verden, sier Ramsdal.

Hun er nå interessert i hvordan dette kan innvirke på skoletilpasning og skolefrafall.

Intervjuer vs. stor statistikk

Ramsdal og Gjærum er begge lærere ved vernepleierutdanningen på Høgskolen i Harstad.

Ramsdal påpeker at mesteparten av forskningen på unge som dropper ut av skolen er gjort med ved at mange svarer på spørreskjema, med tallmateriale som resultat.

- Det var derfor naturlig for oss å ha en kvalitativ tilnærming i denne studien. Vi ville vite hva ungdommene selv tenkte om sine erfaringer og sine liv.

- Vi spurte ganske åpent: Hva har skjedd i livet ditt, og hva tenker du om at du droppet ut? Sier Ramsdal.

Personlig kjennskap

Thomas Nordahl mener en såkalt kvalitativ studie, som denne studien der forskerne har gjort intervjuer med en ganske liten gruppe mennesker, kan gi verdifull kunnskap om de som faller fra.

Samtidig er det viktig å sette de personlige historiene inn i en større sammenheng, mener han.

- Man får kjennskap til personer som kan formidle sine erfaringer og opplevelser, og gjøre sine egne fortolkninger av sin mangelfulle skolegang.

- Men hvis man legger for stor vekt på de personlige historiene kan man fort bli handlingslammet. Det har jo også noe å si hvordan skolen har ivaretatt dem.

- Hvis barn og unge allerede har et utgangspunkt med mange risikofaktorer hjemmefra, er det viktig at skolen ikke tilfører flere. Det kan fort skje – de kan bli for eksempel bli utsatt for mobbing. Da kan det bli vanskelig å håndtere livet, sier Nordahl.

Referanse:

G. Ramsdal, R. G. Gjærum, R. Wynn, Dropout and early unemployment. Journal of Education Research, Volume 62, 2013, s. 75–86.

E. S. Lunde, artikkel i SSB-publikasjonen SamfunnsspeiletSkolemiljø - arena for læring og samvær. 12.juni 2012.