Danske barn – og særlig de som har en annen etnisk bakgrunn – er noen av de flittigste databrukerne i verden. Samtidig klarer de seg ikke spesielt godt i PISA-undersøkelsene. (Foto: Microstock)
Danske barn – og særlig de som har en annen etnisk bakgrunn – er noen av de flittigste databrukerne i verden. Samtidig klarer de seg ikke spesielt godt i PISA-undersøkelsene. (Foto: Microstock)

Kritikk av PISA: Barns datakunnskap blir oversett

PISA-testene tar ikke høyde for læring fra det å spille dataspill og være på nettet, mener forskere. Særlig barn med annen etnisk bakgrunn kan ha oversett kompetanse. Vrøvl, sier PISA-formann. 

Publisert

PISA

PISA er et internasjonalt prosjekt i regi av OECD (Organisation for Economic Cooperation and cevelopment). PISA måler 15-åringers kompetanse i lesing, matematikk og naturfag. Prosjektansvarlig i Norge er Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling (ILS) ved Universitetet i Oslo.

Kilde: PISA

Minecraft, Facebook, Flickr, Pinterest og andre digitale medier sluker en større og større del av barnas fritid.

De bruker så mye tid på å oppdatere profiler, laste opp bilder, spille og chatte at evnene til å dele informasjon og skape elektronisk innhold bør bli testet på skolen på lik linje med det å lese og regne, argumenterer forskere.

– I barnas fritid skjer det en masse læring som har løsrevet seg fra boken, og som ikke blir evaluert på skolen, sier Christian Kobbernagel, som er adjunkt ved Roskilde Universitet. 

PISA-testene evaluerer bare de klassiske disiplinene, mener han. 

– I dag kommuniserer barna på tvers av kloden, publiserer innhold og lager filmer til sosiale medier. Vi bør revurdere skolens evalueringsform slik at den avspeiler utviklingen. Ellers står vi i fare for å overse viktige kompetansene.

Mest på nettet

Kobbernagel har nettopp publisert en undersøkelse om danske barns bruk av digitale medier i det internasjonale tidsskriftet Learning, Media and Technology.

Undersøkelsen viser at barn og unge mellom 13 og 23 år bruker mye tid på digitale medier, og spesielt  tenåringer med en annen etnisk bakgrunn enn dansk skiller seg ut: De chatter mer, skriver flere e-poster og leser mer på internett, i bøker, blader og aviser.

Samtidig klarer de seg dårligere i PISA-testens leseprøve.

– Vi kan se at disse barna leser mer på fritiden og er veldig aktive internettbrukere. De søker informasjon, og de bruker kommunikasjonsmedier, særlig sosiale medier, sier Kobbernagel.

Digitale evner blir oversett

Det er et paradoks at elevene med en annen bakgrunn gjør det dårlig på leseprøven.

– Det kan kanskje skyldes at de ikke blir evaluert riktig. PISA-testen burde evaluere læringen fra digitale medier. Det kunne for eksempel være å podcaste et essay på nettet, å forstå digitale symboler og skape filmer, bilder, lyder og tekst, sier Kobbernagel.

Pedagogikk og evalueringssystem bør avspeile samfunnsutviklingen, argumenterer han.

– Chat og spill er tidsfordriv

Forskernes kritikk preller imidlertid av på formannen for PISA-konsortiet, professor Niels Egelund.

Det barna lærer av å chatte, spille og oppdatere profiler, kan ikke brukes til så mye, mener han:

– Spill og chat er tidsfordriv. I PISA er vi interessert i om barna lærer noe nytt og kan bruke kompetansen sin. Vi tester det man trenger for videre utdanning. Da hjelper det ikke å være god i dataspill, sier han.

Digital kommunikasjon er fremtiden

Lesing og problemløsing avgjør suksess i utdanningssystemet, mener PISA-sjefen.

Det overbeviser imidlertid ikke Christian Kobbernagel.

– Når barn arbeider med digitalt innhold, lærer de noe om uttrykksformene som vil bli viktigere i fremtiden. Uansett om vi vil eller ikke, blir kommunikasjon mer og mer basert på skjermer og video. Pedagogikk og evaluering bør avspeile den utviklingen, sier han.

Dataspill kan brukes i undervisningen

Christian Kobbernagel får støtte fra førsteamanuensis Thorkild Hanghøj, som forsker på spillbasert læring ved Aalborg Universitet.

Hanghøj arbeider med et prosjekt for de minste barna i skolen. De skal bruke det populære dataspillet Minecraft i danskundervisningen.

– Det er ikke tvil om at barna får noe ut av spill når lærerne bruker det aktivt i undervisningen. Hvis barna bare sitter og spiller eller chatter, er det selvfølgelig meningsløst, men når lærerne får skapt en faglig ramme omkring det, blir det annerledes. Dataspill kan være mer enn et tidsfordriv, sier Hanghøj.

Lærer om eventyr med Minecraft

Hanghøj forsøker å bruke Minecraft i danskundervisningen. Når elevene skal lære om eventyr, kan de for eksempel bygge pannekakehuset fra eventyret om Hans og Grete i Minecraft.

Deretter kan læreren be barna om å reflektere over og fortelle om det de har bygget.

– Barn i Danmark bruker veldig mye fritid på dataspill. De ser også på videoklipp som andre barn har lastet opp på YouTube, hvor de forteller om hva de opplever i Minecraft, sier Hanghøj.

– Den kunnskapen kan man bruke i undervisningen. For eksempel kan man få barna til å planlegge, argumentere for, føre dagbok over, formidle og reflektere over det de har bygget i Minecraft. Ved å arbeide med Minecraft i undervisningen anerkjenner man den kunnskapen og erfaringen barn har fra fritiden sin.

Brukes til mye

Nylig kom resultatene fra en internasjonal undersøkelse av barns kompetanse knyttet til data og informasjon (ICILS).

Barn i 20 forskjellige land ble spurt om hvordan de bruker digitale medier.

Danske elever ligger over gjennomsnittet i bruk av Internett til informasjonssøk og enkle sosiale medier. Til gjengjeld ligger de under gjennomsnittet når det kommer til å skrive og kommentere blogginnlegg eller utarbeide hjemmesider.

– Mange tror danske barn er veldig avanserte i bruken av datamaskiner. Undersøkelsen viser at de hovedsakelig bruker dem til å spille, oppdatere profiler og laste opp bilder, sier Jeppe Bundsgaard, som er førsteamanuensis ved Aarhus Universitet. 

– Testene er allerede digitale

PISA-testen tar allerede høyde for at barn og unge bruker digitale medier, sier PISA-sjef Niels Egelund:

– Vi har allerede gått vekk papirbaserte tester: Allerede i 2009 laget vi en onlinetest, hvor vi undersøkte kompetanser i bruk av digitale læremidler, sier Egelund.

– Fra 2015 kjører vi utelukkende elektroniske tester. Da skal barna arbeide i et univers som ligner det de bruker når de er på nettet i fritiden, fortsetter han.

Barna skal klikke seg frem til den informasjonen de trenger, søke på ord og chatte med imaginære mottakere. Men selv om testen er elektronisk i form, er det fortsatt de klassiske disiplinene som lesning, skriving og matematikk den evaluerer.

Det skyldes at det fortsatt er disse ferdighetene barna trenger i sin videre utdanning, sier Egelund. 

Referanse:

Kirsten Drotnera og Christian Kobbernagel: Toppling hierarchies? Media and information literacies, ethnicity, and performative media practices, Learning, Media and Technology, 2014, DOI:10.1080/17439884.2014.964255

Sammendrag

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.