De optimistiske barna, som trodde på den amerikanske drømmen, klarte seg bedre i den første tiden på mellomtrinnet. Men etter hvert som årene gikk snudde det helt.  (Foto: Shutterstock / NTB scanpix)
De optimistiske barna, som trodde på den amerikanske drømmen, klarte seg bedre i den første tiden på mellomtrinnet. Men etter hvert som årene gikk snudde det helt. (Foto: Shutterstock / NTB scanpix)

Fattige barn med tillit til systemet klarte seg dårligere på sikt

Barn som har oddsene mot seg, slet enda mer hvis de trodde samfunnet var rettferdig.

Publisert

En studie av 257 barn på amerikanske skoler tyder på at det ikke alltid lønner seg å være optimist.

Barna fra dårlige kår som trodde at de hadde like gode sjanser som andre til å klare seg bra, hadde dårligere selvtillit og gjorde det dårligere på mellomtrinnet. I tillegg jukset de og løy mer enn barna som hadde et mer dystert syn på samfunnet, ifølge studien.

– For ungdom som stiller svakere på grunn av vårt sosiale og økonomiske system, kan det å tro at systemet er rettferdig ha langsiktige, negative konsekvenser, sier Erin Godfrey, førsteamanuensis i anvendt psykologi ved New York University Steinhardt, i en pressemelding. Det er hun som har gjort studien.

Økende barnefattigdom i Norge

Også i Norge sliter vi med at noen barn faller utenfor på grunn av fattigdom. Andelen barn som vokser opp i en husholdning med vedvarende lav inntekt har mer enn doblet seg i Norge de siste 15 årene, ifølge en rapport fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet.

Det å vokse opp i fattigdom, påvirker naturlig nok livet på mange måter. Forskning.no har tidligere skrevet om hvordan barn fra dårlige kår gjemmer seg vekk på skolen og sliter mer med psykiske problemer.

Ble spurt om de trodde på den amerikanske drømmen

Alle barna i den amerikanske studien kommer fra familier som tjener lite penger, og derfor har det forskerne kaller lav sosioøkonomisk status. Ni av ti av barna i studien var etniske minoriteter. Noen av dem ble bare oppdratt av en av foreldrene eller var i barnevernssystemet.  

Da barna gikk i sjette klasse ble de spurt hvor rettferdig de mente det amerikanske samfunnet var. Trodde de at alle virkelig hadde mulighet til å komme seg opp og frem uansett hvem foreldrene deres var eller hvordan de så ut?

I årene som fulgte målte forskernes barnas selvtillit, depressive symptomer og tendens til å lyve eller jukse på prøver. I tillegg så de på om barna klarte å høre på lærerne og være stille i timen. Forskerne fikk dem også til å fortelle om tilfeller der de hadde blitt diskriminert mot.

Optimistene klarer seg dårlig når de møter motgang

De optimistiske barna, de som trodde på den amerikanske drømmen, klarte seg bedre på alle felt i den første tiden på mellomtrinnet. Men etter hvert som årene gikk, snudde det helt. Optimistene klarte seg dårligere og dårligere etter hvert som de ble eldre.

– Forklaringen kan ligge i at sjetteklassingene ikke har en ferdig utviklet forståelse av statusforskjeller, eller ennå ikke identifiserer seg som en del av en marginalisert gruppe, mener Godfrey.

Hun mener at barnas syn på at de lever i et rettferdig system kan bli et problem etter hvert som de opplever motgang i livet. Studien tyder på at de barna som både trodde de hadde en like god sjanse som alle andre og opplevde diskriminering på grunn av hudfarge eller mangel på penger, klarte seg ekstra dårlig.

Referanse

Erin Godfrey mfl. For Better or Worse? System-Justifying Beliefs in Sixth-Grade Predict Trajectories of Self-Esteem and Behavior Across Early Adolescence. Child Dev 2017. doi: 10.1111/cdev.12854