Denne uken la Fremskrittspartiet frem et forslag for Stortinget om å forby hijab for barn i barneskolen, anført av stortingsrepresentant Mette Hanekamhaug (Frp).

Representanten begrunnet forslaget med to argumenter i NRK radio: For det første vil Frp ikke ha noe av at muslimske jenter blir gjort til sexobjekter gjennom å bære hijab.

For det andre vil Frp motarbeide den kvinnediskriminering de mener ligger i å bære dette religiøse plagget.

Religionsfrihetens grense

Samtalen i det offentlige rom har vært til dels bred om dette temaet i tidligere runder, men jeg vil i denne omgang rette oppmerksomheten mot grensen for religionsfrihet. I Menneskerettsloven (EMK) artikkel 9 sies det at enhver har rett til ”enten alene eller sammen med andre og så vel offentlig som privat å gi uttrykk for sin religion eller overbevisning, ved tilbedelse, undervisning, praksis og etterlevelse”.

I det andre leddet legges det til at ”frihet til å gi uttrykk for sin religion eller overbevisning skal bare bli undergitt slike begrensninger som er foreskrevet ved lov og er nødvendige i et demokratisk samfunn av hensyn til den offentlige trygghet, for å beskytte den offentlige orden, helse eller moral, eller for å beskytte andres rettigheter og friheter.” 
 
Med andre ord: religionsfriheten din stopper når den krenker min, og samfunnet vil gripe inn dersom din religionsutøvelse eller praksis bryter med norsk lov.

Jeg spør da: På hvilken måte mener FrP at jenter som bærer hijab truer den andres religiøsitet eller sekularitet i Norge i dag? Og hvilken lov mener dere å ha hjemmel i når dere fremfører et slikt forslag?

Brudd på menneskerettighetene

Jeg vil anføre at Frp bryter flere lover gjennom forslaget om å forby hijab i skolen. Frp legger opp til et brudd på vår egen grunnlov § 2, samt EMK art. 9 og Barnekonvensjonens art. 14.

Min påstand har også støtte i en prinsipputtalelse til Opplæringsloven datert 19.03.2010 (stortinget.no), der det konkluderes med at det neppe kan finnes hjemmel i lov mot et generelt forbud mot hijab i skolen:

”Når det gjelder spørsmålet om hjemmel for et eventuelt hijabforbud, tilsier både følgene for elevene som rammes av forbudet og det faktum at et forbud reiser spørsmål i forhold til både Grunnloven og menneskerettskonvensjonene, at et generelt forbud mot bruk av hijab krever hjemmel i lov. Vi antar videre at dagens hjemler i opplæringsloven neppe gir grunnlag for et generelt forbud mot hijab i skolen.”

Uttalelsen sier også at det ikke utelukkes at et forbud mot hijab vil kunne anses legitimt og nødvendig etter EMK art. 9 nr. 2. Avgjørelsene knytter seg imidlertid til stater der sekularisme er et grunnleggende prinsipp, eksempelvis Frankrike.

En krenkelse

Jeg regner med at stortingspolitikere har lest denne uttalelsen, og i lys av det synes jeg Frps forslag virker desto mer foruroligende. Er saken bare valgflesk? Jeg mener forslaget i seg selv er krenkelse mot de individer det gjelder. Etisk sett mener jeg det da er svært problematisk om Frp bruker denne saken til å vinne sympatisører fra innvandrings- eller religionsfiendtlige delen av befolkningen.

Til leserens orientering har både forsøk på forbud mot hijab som del av bekledningen til dommere i norsk rettsvesen, samt forbud mot hijab som del av politiuniformen mislyktes. Dette er nå grundig utredet juridisk. Da mener jeg det er politikernes ansvar å føre sakene til et nytt nivå, med et nytt innhold, og ikke gå baklengs inn i fremtiden. 

Gitt at politikernes mål er integrering: På hvilken måte mener Frp at forslaget mot forbud mot hijab i barneskolen bidrar til integrering? Jeg får assosiasjoner til den utdaterte assimileringspraksis, der målet for innvandringspolitikken var at innvandrere skulle ”bli som oss”. Vil Frp tilbake til dette?

Dessverre reagerer de fleste fagfolk med passivitet som reaksjon på et slikt forslag, og vi mister muligheten til en debatt på et mer anstendig nivå. En forsker sa engang at dette skyldes det tverrfaglige preget på denne type saker.

Og en forsker vil nødig uttale seg om saker som ligger utenfor sitt fagfelt. Hvis ikke fagpersoner innen religionsvitenskap, teologi eller samfunnsvitenskapene kan si noe om dette, hvem kan da gjøre det? Herved er altså utfordringen gitt til dere forskere som har relevante kunnskaper i denne sammenheng. 

Toleranse - aktuell forskning

Avslutningsvis vil jeg trekke inn en aktuell forsker, nemlig Geir Afdal, professor i religionspedagogikk ved Det teologiske Menighetsfakultet. Han har skrevet en dr.theol.avhandling med temaet “Tolerance and Curriculum: Conceptions of tolerance in the multicultural unitary Norwegian compulsory school.”

Afdal skiller mellom tre forståelser av hva toleranse er. For det første kan toleranse bety å tåle, å la personer, saker og spørsmål være i fred. Toleranse har her et dobbelt vilkår. For det første kan man bare tolerere det man er uenig i, eller det som er moralsk feil.

For det andre finnes det andre, viktigere grunner, som gjør at man ikke handler slik man mener er rett. I følge den andre forståelsen betyr toleranse rett og slett fordomsfrihet. Den tolerante person har frigjort seg fra irrasjonale, tradisjonelle bindinger og møter andre så fordomsfritt som mulig.

Den tredje betydningen av toleranse er åpenhet. En åpen person er nysgjerrig på den andre og det som er annerledes. En åpen person anser ikke annerledeshet som moralsk feil eller uttrykk for fordommer, men som en mulighet til å lære og utvikle seg.

Jeg vil derfor spørre Frp: Hvorfor kan dere ikke tåle at noen vil bære hijab? Hvorfor er dere ikke åpne og nysgjerrige på å forstå hvorfor mennesker velger å bære hijab? Og hvorfor tillegger dere disse menneskene holdninger basert på Frp-politikeres egen kulturelle kontekst?

Det er tid for utforming av den statlige religionspolitikken i Norge, og de politiske partiene skal meisle ut sine holdninger til religionstema. Jeg tør ikke definere noen som mer tolerante enn andre, men jeg vil utfordre Frp til å jobbe med begrepet toleranse i sin religionspolitikk.