Norske forskere har bidratt til en verdensomspennende kartlegging av urfolks helse. Her i Norge er det samene som er studert.

Forskere fra 23 land har undersøkt lav og høy fødselsvekt, barnedødelighet, barseldød, ernæring, forventet levealder, utdanningsnivå, fattigdom og økonomisk status. Men de har ikke målt alle faktorene i hvert land.

Mer enn halvparten av verdens urbefolkning er med i studien, rundt 154 millioner mennesker.

Resultatet: Urfolk på alle kontinenter kommer dårligere ut enn resten av befolkningen. Og det er ikke nødvendigvis bedre å bo i et rikt land.

Lever kortere

I Norge er levealderen i snitt ett og et halvt år lavere for samer sammenlignet med befolkningen. Mens i Canada lever urfolk minst fem år kortere, og i Kamerun er forskjellen hele 21 år for folkegruppa baka.

Det varierer fra land til land hvor stor forskjellen er mellom majoritet og minoritet. I noen land kommer de like bra ut som andre innbyggere på noen målestokker, i noen tilfeller til og med bedre. Forskerne har ikke sammenlignet landene.

• Les også: Forskes mye mer på innvandrere enn på samer

Lignende kartlegginger er gjort før, men forskerne bak den nye, internasjonale studien ville samle inn flere mål blant flere urbefolkninger.

I Australia og Tibet har de informasjon om alle de ni målene, mens i Norge har de tre. De norske forskerne har samlet inn data om forventet levealder, fedme og utdanningsnivå gjennom Statistisk sentralbyrås registre og studien SAMINOR2 i kommuner med samisk og norsk bosetting i Nord-Norge og Trøndelag. Deltakerne i studien oppgir selv om de regner seg som samer eller har en annen etnisitet.

Mer fedme

Urfolk, både voksne og barn, har oftere fedme enn andre i Norge, i likhet med i andre velstående land som Australia og New Zealand. Mens i noen lav- og mellominntektsland er voksne urfolk mindre overvektige enn befolkningen ellers, for eksempel i Brasil og India.

• Les også: Tynnere samiske menn, tykkere kvinner

Samer har kortere utdanning enn andre innbyggere i landet sitt, som nesten alle urfolk i studien.

Forbudt å registrere etnisitet

Det gjenstår med andre ord mye arbeid for å nå FNs bærekraftsmål. FN har vedtatt at verden innen 2030 blant annet skal utrydde all fattigdom, redusere ulikhet i og mellom land, sikre god helse og inkluderende og rettferdig kvalitetsutdanning for alle.

Forskerne anbefaler at urfolk får bedre tilgang til helsehjelp og at myndighetene får på plass systemer for å følge med på hvordan urbefolkningen har det.

De skriver i artikkelen at de er særlig bekymret for at land med ellers god befolkningsstatistikk – som Norge, Danmark og Sverige – har forbud mot å innhente informasjon om etnisitet.

Referanse:

Ian Anderson mfl: Indigenous and tribal peoples’ health (The Lancet–Lowitja Institute Global Collaboration): a population study. The Lancet, online 20. april 2016. DOI: dx.doi.org/10.1016/S0140-6736(16)00345-7