Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
(Illustrasjonsfoto: colourbox.com)
Testresultater fra videregående skoler i USA viser at jenter er like beredt som gutter til å starte en høyere utdanning innen matematikk, naturvitenskap eller ingeniørfag. Men så skjer det noe.
Mange færre kvinner enn menn tar en grad og starter en karriere i disse fagene. Hvorfor er det slik?
I et kontroversielt foredrag i 2005 ble tre mulige grunner skissert av daværende president ved Harvard University, Lawrence Summers:
Kvinner har generelt dårligere evner i realfag enn menn
Kvinner ønsker selv andre typer karrierer framfor realfaglige
Kvinner blir offer for stereotyper og diskriminering
Saken er langt fra avklart, men nå har en gruppe amerikanske forskere i hvert fall dokumentert at diskriminering ser ut til å være en del av bildet.
Skulle ansette den beste
Ernesto Reuben fra Columbia University og kollegaene hans satte opp et eksperiment for å finne ut hva kjønn hadde å si for forventningene om prestasjoner innen matematikk.
Her skulle flere grupper av deltagere løse oppgaver i aritmetikk. Aritmetikk omfatter for eksempel addisjon, subtraksjon, ganging og deling, og er en del av matematikken hvor vi har god dokumentasjon for at damer og menn er like gode.
Så ble to av deltagerne i hver gruppe tilfeldig trukket ut til å være arbeidssøkere, mens resten var arbeidsgivere.
Hver av arbeidsgiverne skulle først gjette hvor gode resultater de to kandidatene ville få på nye aritmetikktester, og så skulle de ansette en av de to. Etterpå måtte den ansatte gjøre lignende oppgaver, og arbeidsgiveren fikk en premie som avhang av hvor godt den ansatte gjorde det.
Nå kunne Reuben og co studere adferden til arbeidsgiverne som måtte velge mellom en kvinnelig og en mannlig ansatt. I tillegg brukte forskerne en standardtest for å måle arbeidsgivernes generelle forsommer mot kjønnene.
Valgte mannen
Resultatene viste at kjønn slett ikke var uvesentlig.
Dersom arbeidsgiverne ikke hadde noen annen informasjon enn utseende, valgte de mannen dobbelt så ofte. De vurderte feilaktig kvinnene som mindre kompetente enn mennene, og dette gjaldt uavhengig av om arbeidsgiveren selv var mann eller dame.
Det samme skjedde dersom de to kandidatene fikk informere om sine egne ferdigheter.
Annonse
Her viste det seg at de mannlige kandidatene hadde en større tendens til å overdrive sine evner, mens kvinnene oftere undervurderte sine.
Det viste seg at særlig arbeidsgivere som i utgangspunktet hadde fordommer om kvinners matteferdigheter ikke tok hensyn til denne kjente skjevheten.
Dersom arbeidsgiverne fikk objektiv informasjon om kandidatenes tidligere resultater, ble diskrimineringa dempet, men den ble ikke borte.
Diskriminering på to måter
Dermed ser det ut som om diskriminering mot kvinner i realfag i hvert fall virker på to måter, konkluderer forskerne i en artikkel i det vitenskapelige tidsskriftet PNAS:
For det første straffes kvinnene fordi det finnes stereotyper som sier at damer har dårligere evner enn menn. Og for det andre blir mennene ikke straffet for selvskryt, selv om det finnes dokumentasjon på at de overdriver sine evner.
