I 2008 søkte 37,4 prosent av Oslo-elevene seg til yrkesfaglige linjer. I 2014 gjorde 28 prosent det samme. Selv om bildet er mer oppløftende andre steder i landet, så er trenden den samme: færre velger yrkesfag, eller faller fra underveis.  (Foto: Scanpix/Samfoto, Jens Sølvberg)
I 2008 søkte 37,4 prosent av Oslo-elevene seg til yrkesfaglige linjer. I 2014 gjorde 28 prosent det samme. Selv om bildet er mer oppløftende andre steder i landet, så er trenden den samme: færre velger yrkesfag, eller faller fra underveis. (Foto: Scanpix/Samfoto, Jens Sølvberg)

For få elever velger yrkesfag - hvorfor er det slik?

Du er garantert jobb, lærer et ordentlig fag og slipper å gå på skole i årevis. Likevel sliter yrkesfagene. Syv forskere forklarer hvorfor. 

Publisert
Dersom majoriteten av norsk ungdom ender opp på en lesesal på Blindern, vil Norge mangle helt grunnleggende fagkompetanse i årene fremover, varsler forskere.  (Foto: Scanpix, May Frank)
Dersom majoriteten av norsk ungdom ender opp på en lesesal på Blindern, vil Norge mangle helt grunnleggende fagkompetanse i årene fremover, varsler forskere. (Foto: Scanpix, May Frank)
Ole Johnny Olsen, forsker ved Universitetet i Bergen.  (Foto: UiB)
Ole Johnny Olsen, forsker ved Universitetet i Bergen. (Foto: UiB)
Ann Karin Sandal, høyskolelektor ved Høgskulen i Sogn og Fjordane.  (Foto: HiSF)
Ann Karin Sandal, høyskolelektor ved Høgskulen i Sogn og Fjordane. (Foto: HiSF)

Disse har bidratt

Spørsmålene ble sendt ut til flere forskningsinstitusjoner, og disse har bidratt: 

Ole Johnny Olsen, førsteamanuensis, Sosiologisk institutt ved Universitetet i Bergen. 

Halvor Spetalen, førstelektor i pedagogikk, fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier ved Høgskolen i Oslo og Akershus. 

Anna Hagen Tønder, siviløkonom og forskningskoordinator, Fafo. 

Rolf Andersen, sosiolog, Fafo. 

Kaja Reegård, sosiolog, Fafo. 

Torgeir Nyen, statsviter, Fafo. 

Ann Karin Sandal, høgskulelektor i pedagogikk, Høgskulen i Sogn og Fjordane

 

Yrkesfag: fagene for dem som liker å bygge, skape og reparere. De som gir farge, smak og smil til livene våre. De som legger igjen noe håndfast når arbeidsdagen er over og som vi trenger mer enn noen sinne: helsefagarbeidere, bilmekanikere, kokker, servitører, barne- og ungdomsarbeidere, elektrikere og sekretærer.

Hvor ble det av yrkesstoltheten? Og lysten på å bli noe håndfast? 

Vi ba syv av landets fremste forskere på yrkesfag om hjelp til å forstå hvorfor disse fagene ikke er populære. Hva er i så fall problemet med det, og hvorfor har det blitt sånn at alle vil ta studiespesialisering? 

På forskning.no i morgen kan du lese hva forskerne svarte på følgende spørsmål: Hva må til for at flere skal velge yrkesfag? Og har du selv anbefalt yrkesfag for barna dine? 

Et fag i krise?

Anna Hagen Tønder, sivilingeniør og forskningskoordinator i Fafo. (Foto: Fafo)
Anna Hagen Tønder, sivilingeniør og forskningskoordinator i Fafo. (Foto: Fafo)

Vel, vårt første spørsmål er visst ikke helt presist. La oss ta med inn i debatten at nesten halvparten av norske elever faktisk søker seg til yrkesfag. 

Likevel ropes det om krise, både fra politikere, næringslivet og skole-Norge. For rekrutteringen blir stadig dårligere, særlig i de store byene, og mange dropper ut. 

Frafallet er stort i videregående, men aller størst på yrkesfag. 54 prosent av guttene fullfører ikke i løpet av fem år, mens tilsvarende andel er 39 for jentene, ifølge en fersk undersøkelse fra Høgskolen i Hedmark.

Søkningen til yrkesfagene henger sammen med ting som geografi, arbeidsmarkedet på stedet og hva slags type fagområde vi snakker om.

Anna Hagen Tønder, som forsker på fag- og yrkesopplæring i Fafo, forklarer:

Kaja Reegård, forsker i Fafo.  (Foto: Fafo)
Kaja Reegård, forsker i Fafo. (Foto: Fafo)
Rolf Andersen, forsker i Fafo.  (Foto: Fafo)
Rolf Andersen, forsker i Fafo. (Foto: Fafo)
Halvor Spetalen, førstelektor ved Høgskolen i Oslo og Akershus.  (Foto: HiOA)
Halvor Spetalen, førstelektor ved Høgskolen i Oslo og Akershus. (Foto: HiOA)

- Mange elever er svært opptatt av gode karakterer i ungdomsskolen. Har de først fått gode karakterer, føler de at det er å kaste dem bort dersom de søker yrkesfag, sier Halvor Spetalen. 

- Men også elevenes interesser, preferanser og motivasjon spiller inn, påpeker Ann Karin Sandal ved HiSF.

Forsker Kaja Reegård på Fafo ser i tillegg to andre forklaringer. 

- For det første ønsker ungdom seg videre til høyere utdanning. Det oppfattes som viktig for jobbmuligheter i et stadig mer kunnskapsintensivt arbeidsmarked. For det andre søker ungdom seg til studiespesialisering fordi de er usikre, og opplever at det er for tidlig å fatte et yrkesvalg. Ved å søke studiespesialisering kan de utsette valget, samtidig som de oppfatter å ha valgfrihet, sier Reegård, som har forsket på kvalitet i fag- og yrkesopplæringen. 

Dårlige opplevelser

Men valgfriheten har sine bieffekter. Det er nemlig ikke alle som takler det teoretiske kjøret. Eller som etter tre år med enda mer matte, norsk, engelsk og naturfag fortsatt ikke har peiling på hva de skal bli. 

- Mange av de som tar studiespesialisering og søker seg til høyere utdanning uten en klar motivasjon eller med dårlige forutsetninger, vil ofte få dårlige opplevelser i studiene, sier Ole Johnny Olsen. 

Han tror at det kan være vel så smart å velge et yrkesfag eller utsette studiene til man er mer moden. 

- Det finnes mange eksempler på elever som dropper ut fra skolen som 17-åringer og tar opp studiene som 25- åringer - med strålende resultater, sier han. 

Problemet til yrkesfag ser ut til å handle mye om image, status og at mange elever syns det er for tidlig å velge - de vil ha mulighetene åpne så lenge som mulig. Så hva må til for at flere skal lokkes inn i yrkesfagene? 

Her kan du lese hva forskerne mener er løsningene. Og om hvilke råd de selv har gitt sine barn.  

Referanser:

Ann Karin Sandal og Kari Smith. Møte med yrkesfagleg utdanning i den norske vidaregåande skulen. NordYrk. Vol. 2 No. 1 2012.

Ann Karin Sandal, m.fl. Vocational Students Experiences with Assessment in Workplace Learning. Vocations and Learning. July 2014, Volume 7, Issue 2, pp 241-261

Ole Johnny Olsen. Yrkesfagenes status – et spørsmål om innbyrdes forhold mellom arbeid og utdanning. En kommentar med en komparativ og historisk tilnærming. Søkelys på arbeidslivet. 04/2012

Håkon Høst, m.fl. Kvalitet i fag- og yrkesopplæringen. Fokus på skoleopplæringen. NIFU-rapport 21/2013

Halvor Spetalen. Oversikt over diverse fagartikler