Bjart Holtsmark kronikk på forskning.no 23. mars konkluderer med at hogst vil øke tilførselen av CO2 til atmosfæren i svært lang tid framover.

Han bruker egne beregninger i tillegg til den nye utredningen fra Klima- og forureiningsdirektoratet (KLIF) om skog som biomassemasseressurs som bevis for konklusjonen.

Både Holtsmarks og KLIFs regneeksempler viser et negativt CO2-regnskap i dette århundret ved å hogge skog i stedet for å la den stå. Deretter skiller Holtsmark og KLIF lag. Mens KLIF peker på en rekke momenter som gjør at deres regneeksempler ikke gir grunnlag for å konkludere med at økt hogst er uheldig for klimaet, trekker Holtsmark relativt bastante konklusjoner i den retning.

Holtsmark har sikkert regnet riktig, med de modellene han har. Men alle modeller har begrensninger. Jeg mener hans arbeide er preget av manglende forståelse av skogen som et dynamisk økosystem, og hvilke praktiske og økonomiske muligheter en har i forvaltningen av skogressursene. Hans scenarier viser for eksempel at karbonlageret i skog kan mer enn fordobles i løpet av 100 år ved å begrense hogsten til 10 millioner m3. Hvordan han i praksis skal skjøtte denne skogen for å oppnå dette er for meg et stort faglig mysterium.

Like alvorlig er det at Holtsmark kun ser på CO2-regnskapet og ikke foretar noen vurderinger av hvilke effekter ulike hogstnivåer har på klimasystemet. Han likestiller dermed klimaeffekten ved frigjøring av CO2 ved hogst i norske skoger med utslipp av CO2 ved forbrenning av fossile ressurser. Det er positivt feil. Det er ikke i overensstemmelse med de vurderinger FNs klimapanel har gjort i sin klimamodellering.

FNs klimapanels modeller

Internasjonalt er det nå enighet om at målet for en framtidig klimaavtale er å unngå en global temperaturøkning på mer enn 2 grader. FNs klimapanel har knyttet dette målet til:

1. Reduksjon av antropogene utslipp av klimagasser. Panelet er tydelige på at det haster det med å redusere utslippene - de må nå toppen i 2015 og reduseres med 50-85 prosent innen 2050. Med utslipp mener FNs klimapanel fossile utslipp og utslipp fra avskoging. Utslippet er knyttet til hvor mye karbon som tilføres det naturlige kretsløpet. Frigjøring av CO2 ved ordinær hogst er ikke vurdert som utslipp i disse modellene.

2. Det langsiktige stabiliseringsnivået for CO2-konsentrasjon i atmosfæren. 2 graders målet samsvarer med en stabilisert klimagasskonsentrasjon på 450 ppm i atmosfæren. Likevekten (stabiliseringen) mellom CO2 i hav, på land og i atmosfære skjer om 100-300 år. Endringene i temperaturen skjer enda tregere. Modellene viser at omtrent halvparten av det tilførte karbonet bindes i havet og 1/4 i landøkosystemet. Resten blir værende i atmosfæren når CO2-konsentrasjonen er stabilisert.

Det er altså tilførselen av klimagasser som tidligere har vært holdt utenfor det naturlige kretsløpet som etter FNs klimamodeller er avgjørende for det langsiktige stabiliseringsnivået for CO2-konsentrasjonen i atmosfæren, og for en stabilisering av temperaturen på et bestemt nivå.

Det er derfor ikke CO2-konsentrasjonen i atmosfæren på kort sikt som er kritisk i forhold til 2-gradersmålet slik Holtsmark synes å legge til grunn, men hvilket nivå den stabiliseres på om 100-300 år. Det hjelper derfor ikke å gjemme tilførselen av fossilt CO2 kortsiktig bort i skog for å unngå at 450 ppm-grensa brytes på kort sikt.

Skogen i langsiktig perspektiv

I det perspektivet som FNs klimapanel har lagt til grunn for sin klimamodellering blir det avgjørende at bruk av skogressursene på kort sikt kan bidra til å redusere tilførselen av fossilt CO2 til det naturlige kretsløpet. På lang sikt (100-300 år) er det avgjørende at norske skoger har et stabilt større lager enn i dag, jfr klimamodellene som forutsetter at 25 prosent av de antropogene utslippene fanges opp i landøkosystemene.

Som et resultat av de investeringer norske skogeiere har gjort de siste 60 årene i planting og stell av ungskog, er det nå ressursmessig grunnlag for å øke hogsten til for eksempel 15 millioner m3 pr. år. Dette vil gi grunnlag for økt bruk av trevirke som kan erstatte fossile ressurser direkte eller indirekte. Dette betyr at norske skoger kan gi et vesentlig bidrag i arbeidet med å redusere de fossile utslippene.

Med en økningen av den årlige hogsten til 15 millioner m3 tømmer, vil det dessuten fortsatt skje en betydelig årlig økning i karbonlagrene i norske skoger, før lagrene i løpet av 150-300 års sikt stabiliseres på et klart høyere nivå enn i dag. Det langsiktige nivået vil imidlertid i stor grad avhenge av de investeringene vi i tida framover gjør i skogkultur og skogreising.

Hogst på dette nivået gjør det også mulig å opprettholde omtrent den samme aldersfordelingen i skogen som i dag og sikre at skogen er sunn og vekstkraftig. En slik skog vil både være mer robust ved klimaendringer, ha høy kapasitet til å ta opp og lagre CO2 og gi framtidige generasjoner valgmuligheter i sin bruk av skogen.

Dersom en i stedet for å bruke skogressursene velge å spare dem som karbonlagrene, vil skogen i Norge ikke kunne bidra til å redusere de fossile CO2-utslippene. Skogen ville dessuten bli sterkt utsatt både for kalamiteter som skogbrann, større vindfellinger, insektangrep og råte.

Det er derfor all grunn til å anta at nivået på det langsiktige karbonlageret i skog vil bli mindre enn ved en aktiv utnytting av hogst- og produksjonsmulighetene i skogbruket. I tillegg vil lageret være svært ustabilt med tanke på et endret klima, og gi svært begrensete valgmulighetene for framtidige generasjoner.

Holtsmark har i sine regnestykker ikke sett på dette langsiktige perspektivet. Skal en vurdere klimaeffektene av økt hogst, kan en imidlertid ikke se bort fra hva FNs klimapanel har basert sine klimamodeller på. Det er disse som er grunnlaget for 2 graders målet.

Hva med kortsiktig perspektiv?

Hva så med det kortsiktige perspektivet som Holtsmark legger til grunn? Kan en gjennom forvaltning av skogen i Norge bidra til at temperaturøkningen begrenses i de kommende tiårene? Det er da viktig å minne om klimasystemet er tregt slik at marginale temporære endringer i karbonbalansen mellom skog og atmosfære vil ha liten betydning for temperaturutviklingen.

Likevel kan det være grunn til å se på om økt hogst vil gi et økt strålingsdriv (oppvarmingspotensiale) på kort sikt. Da må en i tillegg til CO2 trekke inn endringer i albedoeffekten ved økt hogst.

Regnestykkene til Holtsmark og KLIF viser at økt hogst vil gi økt konsentrasjon av CO2 i atmosfæren på kort sikt, noe som vil gi et økt strålingsdriv. Regnestykkene er imidlertid alle basert på til dels spesielle forutsetninger. KLIF har for eksempel tatt utgangspunkt i effekten på det norske klimaregnskapet når de vurderer substitusjonseffekten av å bruke trevirke.

Det ville være mer nærliggende å ta utgangspunkt i at Norge er en del av et europeisk kraftmarked, og at bruk av trevirke kan brukes til å substituere kullkraft eller en gjennomsnittlig miks av energibærere ved import eller eksport av kraft. Bruk av trevirke i Norge må vurderes ut fra virkningen på det globale utslippet av klimagasser og ikke ut fra effekten i det nasjonale klimaregnskapet. Det er grunn til å minne om at vi i fjor importerte kraft til Norge på 7 av 10 dager, til sammen 7,3 TWh. I årets tre første måneder ha vi så langt importert 5,3 TWh. En stor del av denne kraften er produsert ved hjelp av kull.

KLIF har også med utgangspunkt i produksjonstabeller for skog lagt til grunn at det tas ut 35,2 m3 tømmer pr. dekar fra den skogen som hogges. Gjennomsnittlig står det imidlertid bare 60 prosent av dette tømmervolumet i den hogstmodne skogen på denne boniteten. Dermed mister en i KLIFs beregninger hele CO2-gevinsten ved å hogge bestand med lavt stående kubikkmasse for å erstatte det med et bestand med høyere plantetetthet og bedre plantekvalitet. Det er nettopp dette som har ført til at kubikkmassen i Norges skoger er mer enn fordoblet de siste 80 årene.

Betydelig CO2-gevinst på sikt

Dersom en legger inn hogst av faktisk stående tømmervolum i skogen og at trevirke fra hogsten substituerer kullkraft eller en miks av energibærere, vil KLIF-modellen i ikke gi noe tap i karbonregnskapet på 50 års sikt. Etter den tid vil den gi en betydelig CO2-gevinst.

I tillegg kommer albedoeffekten. Økt hogst gir et større areal med åpen snødekt mark på vintertid. Dette har en avkjølende effekt. NTNU har pekt på litteratur i tunge journaler som Science og Nature som sier at denne effekten er i samme størrelsesorden som karbonbindingseffekten. NTNU advarer mot hastige konklusjoner før dette er bedre forstått.

Det er derfor heller ikke grunnlag for å hevde at økt hogst vil gi økt stålingsdriv på kort sikt når både strålingsdrivet knyttet til CO2 og albedo trekkes inn i regnestykket.