Mysteriet om de døde asketrærne

En mystisk morder tar livet av de europeiske asketrærne. Etterforskerne kjemper mot klokken og bruker dna-analyser til å finne skurken. Gjerningsmannen viser seg å være minst like overraskende som i en kriminalroman.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Slik ser soppsykdommen ut. De små, hvite vekstene på greinene er sporene til soppen. (Foto: Lea Vig McKinny)
Slik ser soppsykdommen ut. De små, hvite vekstene på greinene er sporene til soppen. (Foto: Lea Vig McKinny)

Kochs postulater

For å bevise at en sopp er skyld i en sykdom, må den oppfylle visse betingelser. De betingelsene er kjent som Kochs postulater.

1 Hvis en sopp er ansvarlig, må den finnes i syke, men ikke sunne trær.

2 Man skal kunne isolere soppen fra syke individer og dyrke den.

3 Hvis man infiserer friske trær med soppen, skal de bli syke. Og framkalle de symptomene som passer med sykdommen.

4 Når man har infisert det friske treet, skal man kunne re-isolere soppen, og den skal vise seg å svare til den man fant i trinn ett til tre.

 

Mysteriet begynner i en stille skog på Bornholm.

Lokale skogsarbeidere finner asketrær som er visnet fra toppen av trekronen og inn mot stammen. De unge trærne ser ut til å være kraftigst angrepet, men eldre trær rammes også. Hva skjer?

Året er 2003. Med bekymret mine kontakter skogdistriktet landets skogsforskere.

Men hos Skov & Landskab på Københavns Universitet har man ikke hørt om symptomene før – kanskje det er skade fra frostvær? Tørke? Eller kan det være en helt ny sykdom?

– I løpet av 2004 blir symptomene verre – og det går helt galt i 2005. Sykdommen har spredt seg til hele Danmark. År for år blir det stadig verre.

Det  forteller professor Erik Kjær fra Københavns Universitet.

– Samtidig er kollegene i Sverige også urolige. Symptomer på sykdommen sprer seg som en steppebrann. Det er et stort problem, og ingen vet hva som skjer.

Kjær har siden midten av 1990-tallet blant annet arbeidet med asketrærs genetikk. Det skal snart vise seg at arbeidet med nettopp asketrær kommer til å ta mye mer av professorens tid i årene fremover.

Mistenkte kommer fra Polen

Trærne begynner å dø. De syke asketrærne får såkalte vannris når de blir angrepet.

Det er en samling av kvister som ligner fuglereir. Det er treets reaksjon på at greinene i kronen dør. Der sykdommen får fatt, kan man se brune flekker hvor trærnes vekstlag er drept, såkalte nekroser.

Symptomene stemmer med lignende tilfeller fra Polen og de baltiske landene. Her har man kjent symptomene siden 1990-tallet. Men heller ikke der vet man hva sykdommen skyldes, eller hva man skal gjøre.

– Man kan se hvordan de samme symptomene sprer seg fra Polen til Danmark, Sverige, Norge, Finland og Tyskland som ringer i vannet, og det får forskerne til å tro at det er noe nytt og ukjent som skjer, sier Kjær.

– Skadene kunne kanskje skyldes kalde vintre, varme somre, planting på dårlig jord eller mye annet, men den eksplosive spredningen fra et område i Øst-Europa tyder på at det er en ondartet sykdom som spres bekymrende raskt, forteller han.

Mange mistenkte

Helt siden problemene oppstod i Polen har det vært mistanke om en smittsom sykdom.

Forskerne lette etter spor på de døde asketrærne. Sopper er under mistanke fordi de kan spre sporene raskt og over lange avstander med vinden. I Polen mener man i 2006 å ha funnet en hovedmistenkt.

En sopp som gjentatte ganger ble funnet i prøver fra syke trær.

Polske forskere kaller den Chalara fraxinea, men vet ikke helt hva de står overfor. Det er på dette tidspunktet ingen som har sett fruktlegemene til denne soppen.

Mordersoppen trekker doktorgradsstudent Lea Vig McKinny inn i etterforskningen.

Hun har tidligere studert hvordan Arabidobsis-planten, som er undersøkt nøye, forsvarer seg i laboratorieforsøk.

Nå har hun tatt på seg denne mystiske og dramatiske askedødsaken. Hun vil finne ut hvordan asketrærne kan forsvare seg bedre.

Syke trær er svake, og angripes av mange forskjellige sopper. Når man prøver å analysere de syke trærne, finner man derfor alle mulige sopper.

I Sverige har man noen ganger isolert hundrevis av forskjellige sopparter fra syke asketrær.

Den skyldige

– Det er litt tilfeldig hva man får ut av en prøve fra et dødt asketre. Noen sopper gror mye raskere enn andre, og den soppen som ble mistenkt, Chalara fraxinea, gror dessverre ganske langsomt, sier McKinney.

– Derfor blir den lett utkonkurrert av andre sopper. Men likevel opptrer Chalara fraxinea i flere av prøvene tatt fra nekroser på trærne, forklarer McKinney.

Kan det være Chalara fraxinea som er den skyldige, eller en annen som gjemmer seg i myldret av mistenkte sopper?

I 2008 blir spørsmålet besvart i Sverige, hvor det endelig lykkes å bekrefte at soppen er den skyldige. Der har de dyrket den og infisert friske trær, som raskt utviklet sykdommen.

Et stort spørsmålstegn

Morderen er altså en sopp … men hvilken? Man har gitt den et navn – Chalara fraxinea – men man vet ingenting om den.

Forskerne har funnet ut at soppen har spredt seg fra Polen. På bildet kan du se hvordan sykdommen har spredt seg til resten av Europa. (Figur: Euforgen)
Forskerne har funnet ut at soppen har spredt seg fra Polen. På bildet kan du se hvordan sykdommen har spredt seg til resten av Europa. (Figur: Euforgen)

I 2008 var soppen fremdeles bare kjent som det soppmaterialet som er isolert fra syke trær. Sykdommen raser og spres som en præriebrann. Den må være overalt – så hvorfor har ingen sett fruktlegemene?

Soppen gir ikke noen fruktlegemer i laboratorieprøvene forskerne lager. Derfor bruker de et av sine kraftigste våpen – dna-analyser.

– Svenskene søker i dna-databaser for å se hva som passer. Men det er ikke noen som passer på den skyldige soppen – det tyder på en helt ny sopp. Den må ha bredt seg raskt, men hvor kommer den fra og hvordan kan den spre seg så raskt? I 2008 er forvirringen fremdeles stor, forteller Erik Kjær.

Ualminnelig aggressiv

Epidemisk. Det er ikke vanlig at en tresykdom sprer seg så raskt.

Da almesyken kom til Europa, brukte soppen nesten 50 år på å bre seg gjennom Europa til Danmark. Almesykesoppen spres av biller, og det tok tid. Selv om almesyke har drept almetrærne siden 1980-tallet, er det er fremdeles lommer i Danmark hvor sykdommen ikke er så utbredt.

Askeskuddsyke, som den nye sykdommen kalles, har til sammenligning spredt seg til hele Danmark i løpet av få år. Og i løpet av kort tid er store deler av Europa angrepet i en epidemisk spredning.

Kanskje har mennesker, uten å vite det, bidratt til spredningen ved å importere planter. Men alt tyder på at sykdommen må være spredt med vinden.

Tilbake til åstedet

2009. Det er gått seks år etter at de første tilfellene av sykdommen kom til Danmark.

Alle leter etter fruktlegemene fra den mistenkte soppen. Greiner og stammer av syke trær studeres, men ingen finner noe.

Så begynner forskere fra Sveits å se ned i skogbunnen, og der finner de noen små fruktlegemer.

Man kan tydelig se forskjell på et friskt og et sykt tre. Treet i forgrunnen har vært under angrep i omkring ett år. (Foto: Lea Vig McKinney)
Man kan tydelig se forskjell på et friskt og et sykt tre. Treet i forgrunnen har vært under angrep i omkring ett år. (Foto: Lea Vig McKinney)

Det er kamp mellom dna-prøver fra fruktlegemene og sopp-prøven isolert fra de infiserte trærne.

– Man finner fruktlegemene på bladstilker av ask som er falt ned året før. Man kan se at soppen begynner å danne svarte skjolder, som gjør at andre sopper ikke kan komme inn og spise den første soppens «matpakke» – altså bladstilken, forteller Lea Vig McKinney.

I løpet av sommeren lager soppen sporene, som nærmest eksploderer når de skal spres. Man kan følge med om sensommeren eller den tidlige høsten.

Når man først vet hvor man skal lete, finner man dem overalt i den fuktige skogbunnen under syke trær.

En harmløs sopp det klikker for?

Endelig, i 2010, begynner ting å falle på plass. De fleste er enige om at sykdommen spres med vinden.

– Soppen produserer utrolig mange sporer, som spres fra skogbunnen i løpet av sommeren, mens friske blader fremdeles sitter på trærne. Bladene infiseres og sykdommen kommer sannsynligvis inn via bladene, vokser gjennom en kvist inn til stammen og deretter dannes nekrosene i greiner og stammer, forteller McKinney.

Dna-testen knytter fruktlegemer på de bladene som faller ned til soppen fra nekrosene på de syke trærne. De passer sammen – altså er det den samme soppen. Men det er IKKE en ny art, slik alle trodde. Den er allerede kjent. Den heter Hymenoscyphus albidus.

En uanselig liten sopp som ingen har analysert før. Det var derfor dna-profilen ikke lå i databasene.

– Det store problemet er at denne soppen har vært kjent i hele Europa i lang tid – over 100 år. Det er en fullstendig harmløs sopp som bryter ned askebladstilker når de faller til skogbunnen.

–  Hittil har den vært harmløs, men plutselig tar den livet av trærne, og ingen aner hva som skjer. Hvordan kan den plutselig endre karakter fra uskyldig nedbrytersopp til den største trusselen i skogene, undrer Erik Kjær.

Dr. Jekyll og Mr. Hyde

Fra 2009 er den gamle kjente soppen hovedmistenkt fordi dna-profilen passert til den soppen som isolert fra syke trær.

I 2010 viser ytterligere undersøkelser imidlertid at det finnes små avvik i dna-profilene.

Den nye formen døpes derfor i 2010 Hymenoscyphus pseudoalbidus – som betyr «den som ligner Hymenoscyphus albidus». Men bare av utseende. Atferden er som dr. Jekyll og mr. Hyde.

– Fruktlegemene helt er like, så eneste måte å se forskjell på den harmløse og den aggressive arten er ved å utnytte de få forskjellene på basepar i et bestemt stykke dna. I dag kan vi raskt avgjøre det med en enkel dna-test, forteller Lea Vig McKinney.

Det er minst tre muligheter for hva som er skjedd.

Er soppen mutert i noen sentrale arveanlegg som gjør at den plutselig blir voldsomt skadelig og derfor har skiftet karakter? Den muterte formen kan siden ha fått lett spill til å spre seg fordi asketrærne er mottakelige.

Er det en beslektet art som er kommet til Europa? Det kan være en art som vokser på bladene av en annen art uten å skade treet. Den nye arten kan ha kommet hit som en konsekvens av økt globalisering.

Kanskje har den tatt opp evner som plutselig har gjort den aggressiv? Det kan ha skjedd ved at den har utvekslet genetisk materiale med en annen sopp.

Det er mange mulig forklaringer, men forskerne har ikke noe sikkert svar.

I 2011 er tiden inne til nye studier som kan hjelpe med å forstå hva som har skapt et av århundres verste mordersopper i de europeiske skogene.

Aksjon redd askeskogen

Morderen er funnet, men er fremdeles på frifot.

Det handler om å beskytte de potensielle ofrene. Allerede i 2007 – mens alle jaktet på soppen – gikk danske forskere i gang med å undersøke om det finnes asketrær som kan forsvare seg.

I 2010 kunne derfor Lea Vig McKinney legge fram de første resultatene for asketrærnes genetiske motstandskraft. Det skapte internasjonal interesse. Kanskje er ikke alt håp ute.

___________________

© videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygård for forskning.no

Referanse og lenker

Erik Kjær, Skov og Landskab/Vedplants genressurser, Københavns Universitet

Lea Vig McKinney – Københavns Universitet

Powered by Labrador CMS