Nord-Europas eldste gran

Midt i Trillemarka i Buskerud står det som sannsynligvis er Nord-Europas aller eldste levende grantre. Det er 532 år gammelt, og dermed eldre enn Martin Luther.

Publisert
Den ser tilforlatelig ut, men nettopp dette treet er det eldste av sitt slag i hele nord-Europa. Det har levd i over 500 år. (Foto: Jørund Rolstad/Skog og Landskap)
Den ser tilforlatelig ut, men nettopp dette treet er det eldste av sitt slag i hele nord-Europa. Det har levd i over 500 år. (Foto: Jørund Rolstad/Skog og Landskap)

Verdens eldste trær

Verdens eldste nålevende tre er bristlecone-furua Methuselah, som står i området White Mountains øst i California. Det har en estimert alder på enten 4844 eller 4845 år.

Også trær plantet av mennesker kan bli gamle. Fikentreet Jaya Sri Maha Bodhi på Sri Lanka skal være et skudd fra treet Buddha satt under da han oppnådde oppvåkning. Det ble plantet i år 288 f.Kr., og er derfor 2217 år gammelt.

Det eldste treet i Europa har vi bare en estimert alder på. Det kalles Llangernyw-barlinden, og står i landsbyen Llangernyw i Wales. Den er et sted mellom 4000 og 5000 år gammel.

Danmark har æren av å huse Nordens eldste tre. Eiketreet Kongeegen på Sjælland er et sted mellom 1500 og 2000 år gammelt.

Et klonetre i Sverige slår imidlertid alle disse rekordene:

Et klontre har forynget seg gjennom lang tid, slik at det hele tiden er det samme genetiske individet som lever. Slik foryngelse for trær skjer gjennom rotskudd eller stubbeskudd, eller at kvister legger seg ned til bakken og får nye røtter. Dermed kan den eldre delen av treet dø og råtne bort, mens samme individ fortsetter å leve som et “nytt tre”.

Granklonetreet Old Tjikko på Fulufjället i Dalarna er hele 9550 år gammelt.

Kilde: Wikipedia

Grantreet står i Trillemarka, på grensa mellom Sigdal og Numedal i Buskerud, og er anslått til å være 532 år gammelt i år.

Det vil si at det begynte å spire i 1480. Det er samme år som den portugisiske oppdageren Ferdinand Magellan ble født, og tre år før Martin Luther kom til verden.

Treet er identifisert i en ny artikkel i tidsskriftet Scandinavian Journal of Forest Research, skrevet av forskere ved Skog & Landskap på Ås og en forsker ved universitetet i Torino i Italia.

Det skal mange tilfeldigheter til for at et grantre skal bli så gammelt. For eksempel kan det ikke ha vært drevet med intensiv skogdrift i området der treet vokser – for da ville det jo vært hogget ned. Men slik skogdrift har vært vanlig her i regionen opp gjennom århundrene. 

Etter årevis med leting i de relativt få områdene der du fortsatt kan finne gammel skog, anslår derfor forskerne at nettopp dette treet er det aller eldste levende grantreet i Nord-Europa.

Saktevoksende oldinger

Ken Olaf Storaunet, forsker ved Skog og Landskap, og kollegene har vært ute i de norske skoger og tatt ut prøver fra tusenvis av trær opp gjennom årene, i forbindelse med andre forskningsprosjekter. Slik begynte også interessen for å se etter de virkelig gamle individene.

Sannsynligvis det eneste oppdagelsesfareren Ferdinand Magellan og grantreet i Trillemarka har til felles, er fødselsåret. Magellan er blitt til jord siden den gang, men grana står fortsatt og vokser. (Foto: (Bilde: Wikimedia Creative Commons))
Sannsynligvis det eneste oppdagelsesfareren Ferdinand Magellan og grantreet i Trillemarka har til felles, er fødselsåret. Magellan er blitt til jord siden den gang, men grana står fortsatt og vokser. (Foto: (Bilde: Wikimedia Creative Commons))

– Vi har jobbet i den søndre delen av Trillemarka i mange år, og vi har også vært på utkikk etter veldig gamle grantrær andre steder, når vi har arbeidet i områder der man kan finne slike. Denne artikkelen er et resultat av flere års feltarbeid, ikke veldig sammenhengende, men gjerne i forbindelse med andre prosjekter, sier Storaunet.

– Når vi går og borer i trær for å samle inn aldersprøver får vi etter hvert en feeling på hvilke trær som er gamle, vi har rett og slett fått mye erfaring med å finne slike trær.

Storaunet forteller at det ikke er høyde eller størrelse som nødvendigvis er den beste indikatoren på hvor gammelt et tre er.

Grana på 532 år er ”bare” 14,5 meter høy.

Forskerne ser heller på for eksempel hvor grov barken er, hvor mye treet smalner oppover på stammen – gamle trær har mindre avsmalning – og hvilke ujevnheter som er i trekrona når de skal finne frem til bestefartrærne.

– Om et grantre vokser raskt og blir veldig stort, blåser det overende før eller siden og det kan også se ut som at det lettere går råte i det. For å nå rekordalder, så må treet vokse relativt sakte gjennom hele livet, forklarer Storaunet.

Bare rundt 30 eldgamle grantrær i Norge

Noen treslag kan bli langt eldre enn et halvt årtusen. Det eldste levende treet vi kjenner til i dag er en bristlecone-furu i fjellene i det østlige California. Det er drøyt 4800 år gammelt (se faktaboks).

400 år for ei vanlig norsk gran er likevel respektabelt.

– En alder på 400 år eller mer for norsk gran er sjelden, vi kjenner bare til rundt 30-40 slike trær i Norge, sier Storaunet.

I Trillemarka, vest for Vikersund og Prestfoss i Buskerud, gjemmer det eldste levende grantreet på vår del av Europa seg. (Foto: (Bilde: skjermdump fra Google Maps))
I Trillemarka, vest for Vikersund og Prestfoss i Buskerud, gjemmer det eldste levende grantreet på vår del av Europa seg. (Foto: (Bilde: skjermdump fra Google Maps))

Vanligvis kan du telle årringer i en stubbe for å anslå hvor gammelt et tre er. Det er ikke et alternativ når du skal finne ut hvilket levende tre som er det eldste – da passer det dårlig å hugge treet ned.

Storaunet og kollegene borer derfor ut kjerneprøver fra trærne. Kjernene er omtrent 5 millimeter i diameter, og forskerne kan da telle og måle årringene innover. Men det kan være vanskelig å treffe kjernen nøyaktig.

Dermed er det mulig at gamlegrana i Trillemarka er enda noen år eldre enn anslaget til Storaunet og kollegene.

– Vi teller årringer i den kjernen vi har boret ut, og så legger vi til litt for bom på margen og for høyden vi har boret i. Det kan være vanskelig å treffe margen, så vi estimerer derfor avstanden fra den innerste årringen vi finner til det vi antar er det faktiske margpunktet, forklarer Storaunet.

– Det er jo et estimat, denne alderen, men det er det beste vi kan gjøre om du ikke skal sage ned treet, og det hadde jo vært litt dumt.

Viser ingen tegn til å dø

Ken Olaf Storaunet (Foto: Lars Sandved Dalen / Skog og landskap)
Ken Olaf Storaunet (Foto: Lars Sandved Dalen / Skog og landskap)

I studien skriver forskerne at det er rimelig å anta en maksimumsalder for norsk gran, arten med det latinske navnet Picea abies, på mellom 400 og 600 år.

Men den 532 år gamle grana i Buskerud virker ikke som den er i noen spesielt dårlig forfatning, forteller Storaunet.

– Jeg er ganske overbevist om at i ekstreme tilfeller kan grana bli 600 år gammel eller eldre, sier han.

– På et eller annet tidspunkt vil jo treet dø, men det ser ikke ut til at veksten blir noe dårligere på grunn av alderen– det vokser like greit nå som for 200 år siden. Treet er friskt og fint, så det kan leve i mange år til.

Nøyaktig hvor gammelt det skjeggete treet vil bli, vites altså ennå ikke. Det spørs om ikke grana i Buskerud vil overleve oss alle.

Referanse:

D. Castagneri, K.O. Storaunet og J. Rolstad , Age and growth patterns of old Norway spruce trees in Trillemarka forest, Norway. Scandinavian Journal of Forest Research, publisert først på nett, 20. september 2012 (les sammendrag)