Hogges det mer i Norden enn før?
Hogges det mer i Norden enn før?

Forskere med kritikk av stor studie: Nei, det har ikke vært en brå økning av hogst i Norden

De mener funnet skyldes at satellitt-baserte kart har blitt bedre.

Det var en sterk økning i hogst i EU mellom 2016 og 2018 sammenlignet med tidligere år, ifølge en studie i Nature i 2020. Den ble gjort av forskere ved Det felles forskningssenter, et generaldirektorat i Europakommisjonen.

Den største endringen var i Sverige og Finland, ifølge artikkelen. De to landene stod for 50 prosent av økningen i hogd areal.

Disse tallene reagerte Johannes Breidenbach på. Han er forsker ved Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO).

- Vi ble veldig overrasket. At det skulle ha skjedd en så stor og brå endring uten at man la merke til det, var helt uforventet, sier han til forskning.no.

Johannes Breidenbach.
Johannes Breidenbach.

Politisk betydning

I studien fra 2020 brukte forskerne satellitt-kartlegging for å studere hvor mye skog som var hugget ned.

Breidenbach slo seg sammen med kolleger i Norge, Sverige og Finland. De bestemte seg for å sjekke om satellitt-undersøkelsen ga et riktig bilde av situasjonen.

NIBIO-forskeren sier at tallene har politisk betydning.

– I et utkast av skogstrategien stod det at snauhogst skal forbys. Det er jo en helt vanlig hogstform i Norden. Hvis artikkelen hadde stått uimotsagt så er det ganske sannsynlig at det ville ha vært vanskeligere å gå imot det.

– En av grunnene til at vi gjorde noe, var at hvis det skal tas en så viktig beslutning bør den tas basert på riktige og troverdige tall. Jeg synes man bør ikke hogge mer enn nødvendig, men man bør heller ikke vise til tall som ikke stemmer.

I et lekket utkast til EUs skogstrategi i juni i fjor, kom det fram at det ble vurdert å forby flatehogst. Skognæringen i Sverige og Norge gikk hardt ut mot forslaget. EU-kommisjonen landet på at flatehogst er tillatt der det er faglig forsvarlig.

Begrense klimaendringer

I Nature-studien fra 2020 brukte forskerne Hansen maps of Global Forest Change, et kartverktøy som er basert på bilder fra Landsat-satellittene.

De kom fram at det hadde vært en økning i hugget areal i EU på 43 prosent mellom 2016 og 2018 sammenlignet med perioden 2004–2015.

– Tallene ble nedjustert en del i en kommentar fra forskerne etterpå, men metodikken brukt i kommentaren fører fortsatt til for store verdier, sier Breidenbach.

Størst endring var det altså i Sverige og Finland.

Forskerne skrev at dersom dette fortsetter vil det hemme EU i å begrense klimaendringer ved hjelp av skog.

Studien fikk to motsvar som ble publisert på Nature i sammenheng med studien.

Johannes Breidenbach og nordiske kolleger har ettergått funnene for Sverige og Finland. De sendte inn artikkelen til Nature, men den ble ikke publisert der. Studien er nå publisert en studie i Annals of Forest Science.

Sjekket hvor godt satellittene fanget opp hogst

Breidenbach og de andre brukte de nasjonale landskogtakseringene i Sverige og Finland.

Overvåkningsprogrammene er organisert på samme måte som den norske landskogtakseringen. Prøveflater over hele landet besøkes igjennom en fem-års periode, og det registreres hvordan det står til med skogen.

Forskerne brukte informasjonen fra landskogtakseringene til å vurdere hvor godt satellitt-overvåkningen fanget opp endringer på de samme flatene.

De brukte registreringer fra 120 000 felt-observasjoner på 44 000 prøveflater.

Skyldes teknisk forbedring

– Vi så at satellittene ble bedre på å oppdage hogst over tid, sier Breidenbach.

Det var spesielt en endring etter 2015.

– Opp til 2015 så var omtrent rundt 60 – 70 prosent av all hogsten ble funnet riktig basert på satellitten. Etter det økte andelen av hogsten som ble observert riktig.

Når de satellitt-baserte kartene fanget opp mer av hogsten, ser det ut til at hogsten har økt. Men egentlig skyldes det en forbedring av teknologien, mener forskerne.

Satellitten ble også bedre på å fange opp tynninger. Det er når skogeiere hogger trær for å gi bedre plass til de som skal vokse seg store.

Grafen under viser hvor høy prosent av hogsten som ble fanget opp riktig på satellitt-kartene i Finland mellom 2012 og 2018.

Grafen viser hvor stor andel av hogsten i Finland som ble korrekt oppdaget av satellittene. Man ser en økning etter 2015.
Grafen viser hvor stor andel av hogsten i Finland som ble korrekt oppdaget av satellittene. Man ser en økning etter 2015.

En viss økning på sagbrukene

Breidenbach sier at offentlig statistikk i Sverige og Finland ikke har registrert noen brå økning i hogst. Den er bygger på oversikt over hvor mye tømmer som sendes til sagbrukene.

– Man ser en viss økning, men langt mindre enn det de har rapportert i Nature-studien.

Guido Ceccherini, som var med på Nature-studien fra 2020, skriver på e-post til forskning.no at han ikke ønsker å kommentere saken.

Han viser til studien og materialet tilknyttet artikkelen som er publisert på Nature.

Per Kr. Rørstad er forsker ved Fakultet for miljøvitenskap og naturforvaltning ved NMBU.
Per Kr. Rørstad er forsker ved Fakultet for miljøvitenskap og naturforvaltning ved NMBU.

Burde ha ført til høyere tømmervolum

Per Kr. Rørstad er forsker ved Fakultet for miljøvitenskap og naturforvaltning ved NMBU.

Han har ikke lest artiklene, men kjenner til diskusjonen. Han opplyser for ordens skyld om at han jobber samme sted som to av forskerne bak den nye artikkelen.

Han synes forklaringen de gir virker rimelig.

– Ut fra en rimelighetsbetraktning er det ingen ting som skulle tilsi at avvirket areal skulle øke så mye som artikkelen i Nature viser uten at det samtidig skulle medføre en betydelig økning i tømmervolumet, skriver han på e-post til forskning.no.

Avvirkingen, eller hogsten, i de tre nordiske landene Norge, Sverige og Finland har svingt rundt 150 millioner kubikkmeter de siste 15 – 20 årene, skriver Rørstad.

– Hvis hogstarealet øker uten at avvirkningen øker, betyr det at skogen som hogges har lavere tetthet. Dette er lite trolig siden alle tre landene har drevet såkalt bestandsskogbruk siden omtrent midten på forrige århundre.

Flatehogst er en del av bestandsskogbruket.

Referanser:

Johannes Breidenbach, David Ellison, Hans Petersson, Kari T. Korhonen, Helena M. Henttonen, Jörgen Wallerman, Jonas Fridman, Terje Gobakken, Rasmus Astrup & Erik Næsset: «Harvested area did not increase abruptly—how advancements in satellite-based mapping led to erroneous conclusions», Annals of Forest Science, 22. februar 2022.

Guido Ceccherini m. fl.: «Abrupt increase in harvested forest area over Europe after 2015», Nature, 1. juli 2020.

Artiklene under Matters Arising i forbindelse med artikkelen av Ceccherini m. fl.

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

Powered by Labrador CMS