Grantreet står i Trillemarka, på grensa mellom Sigdal og Numedal i Buskerud, og er anslått til å være 532 år gammelt i år.

Det vil si at det begynte å spire i 1480. Det er samme år som den portugisiske oppdageren Ferdinand Magellan ble født, og tre år før Martin Luther kom til verden.

Treet er identifisert i en ny artikkel i tidsskriftet Scandinavian Journal of Forest Research, skrevet av forskere ved Skog & Landskap på Ås og en forsker ved universitetet i Torino i Italia.

Det skal mange tilfeldigheter til for at et grantre skal bli så gammelt. For eksempel kan det ikke ha vært drevet med intensiv skogdrift i området der treet vokser – for da ville det jo vært hogget ned. Men slik skogdrift har vært vanlig her i regionen opp gjennom århundrene. 

Etter årevis med leting i de relativt få områdene der du fortsatt kan finne gammel skog, anslår derfor forskerne at nettopp dette treet er det aller eldste levende grantreet i Nord-Europa.

Saktevoksende oldinger

Ken Olaf Storaunet, forsker ved Skog og Landskap, og kollegene har vært ute i de norske skoger og tatt ut prøver fra tusenvis av trær opp gjennom årene, i forbindelse med andre forskningsprosjekter. Slik begynte også interessen for å se etter de virkelig gamle individene.

– Vi har jobbet i den søndre delen av Trillemarka i mange år, og vi har også vært på utkikk etter veldig gamle grantrær andre steder, når vi har arbeidet i områder der man kan finne slike. Denne artikkelen er et resultat av flere års feltarbeid, ikke veldig sammenhengende, men gjerne i forbindelse med andre prosjekter, sier Storaunet.

– Når vi går og borer i trær for å samle inn aldersprøver får vi etter hvert en feeling på hvilke trær som er gamle, vi har rett og slett fått mye erfaring med å finne slike trær.

Storaunet forteller at det ikke er høyde eller størrelse som nødvendigvis er den beste indikatoren på hvor gammelt et tre er.

Grana på 532 år er ”bare” 14,5 meter høy.

Forskerne ser heller på for eksempel hvor grov barken er, hvor mye treet smalner oppover på stammen – gamle trær har mindre avsmalning – og hvilke ujevnheter som er i trekrona når de skal finne frem til bestefartrærne.

– Om et grantre vokser raskt og blir veldig stort, blåser det overende før eller siden og det kan også se ut som at det lettere går råte i det. For å nå rekordalder, så må treet vokse relativt sakte gjennom hele livet, forklarer Storaunet.

Bare rundt 30 eldgamle grantrær i Norge

Noen treslag kan bli langt eldre enn et halvt årtusen. Det eldste levende treet vi kjenner til i dag er en bristlecone-furu i fjellene i det østlige California. Det er drøyt 4800 år gammelt (se faktaboks).

400 år for ei vanlig norsk gran er likevel respektabelt.

– En alder på 400 år eller mer for norsk gran er sjelden, vi kjenner bare til rundt 30-40 slike trær i Norge, sier Storaunet.

Vanligvis kan du telle årringer i en stubbe for å anslå hvor gammelt et tre er. Det er ikke et alternativ når du skal finne ut hvilket levende tre som er det eldste – da passer det dårlig å hugge treet ned.

Storaunet og kollegene borer derfor ut kjerneprøver fra trærne. Kjernene er omtrent 5 millimeter i diameter, og forskerne kan da telle og måle årringene innover. Men det kan være vanskelig å treffe kjernen nøyaktig.

Dermed er det mulig at gamlegrana i Trillemarka er enda noen år eldre enn anslaget til Storaunet og kollegene.

– Vi teller årringer i den kjernen vi har boret ut, og så legger vi til litt for bom på margen og for høyden vi har boret i. Det kan være vanskelig å treffe margen, så vi estimerer derfor avstanden fra den innerste årringen vi finner til det vi antar er det faktiske margpunktet, forklarer Storaunet.

– Det er jo et estimat, denne alderen, men det er det beste vi kan gjøre om du ikke skal sage ned treet, og det hadde jo vært litt dumt.

Viser ingen tegn til å dø

I studien skriver forskerne at det er rimelig å anta en maksimumsalder for norsk gran, arten med det latinske navnet Picea abies, på mellom 400 og 600 år.

Men den 532 år gamle grana i Buskerud virker ikke som den er i noen spesielt dårlig forfatning, forteller Storaunet.

– Jeg er ganske overbevist om at i ekstreme tilfeller kan grana bli 600 år gammel eller eldre, sier han.

– På et eller annet tidspunkt vil jo treet dø, men det ser ikke ut til at veksten blir noe dårligere på grunn av alderen– det vokser like greit nå som for 200 år siden. Treet er friskt og fint, så det kan leve i mange år til.

Nøyaktig hvor gammelt det skjeggete treet vil bli, vites altså ennå ikke. Det spørs om ikke grana i Buskerud vil overleve oss alle.

Referanse:

D. Castagneri, K.O. Storaunet og J. Rolstad , Age and growth patterns of old Norway spruce trees in Trillemarka forest, Norway. Scandinavian Journal of Forest Research, publisert først på nett, 20. september 2012 (les sammendrag)