Et forskerteam fra har undersøkt fossiler av 374 millioner år gamle trær. For første gang er det mulig å si mer om hvordan de første trærne på jorda vokste. 

– Ved å studere disse ekstremt sjeldne fossilene, har vi fått uventet innsikt i anatomien i våre første trær, sier en av forskerene, Chris Berry, fra Cardiff University´s School of Earth and Ocean Sciences, i en pressemelding fra universitetet.

Oppbygningen til trærne var anderledes enn forskerne hadde forventet. Inne i stammen var det et interikat system, som var mye mer komplisert enn det vi finner hos dagens trær, ifølge pressemeldingen. 

Trær inni trær

Det var som om små ministammer vokste inne i selve treet.  

Ledningsvev er det som frakter vann og næringssalter rundt i treet. Hos mange av dagens trær ligger ledningsvevet i midten av stammen, og treet vokser ved at en ny årring legger seg ytterst hvert år. Palmetrær har et litt annet system.

Gruppen med trær som de urgamle trærne var en del av, vokste på en tredje måte. Istedet for å danne en ny årring hvert år, laget dette treet hundrevis av nye ringer. Hvert ved-rør, som transporterte vann og næring, laget nemlig sine egne ringer. Treet vokste som følge av at vedrørerne økte volumet rundt seg selv når de fikk nye ringer. Det var som et system av mange små stammer inni stammen. Ved-rørene lå i utkanten av stammen, og selve treet ble hult i midten.  

Det var også et annet type ledningsvev i disse trærne, som bestod av mange mindre rør. Disse var koblet sammen og dannet et støttenettverk til de større ved-rørene. Når treet vokste ble nettverket revet i stykker. Men treet kunne bygge det opp igjen. Altså rev treet seg selv sakte i stykker samtidig som det reparerte og vokste. 

– Ikke noe annet tre som vi vet om har gjort noe så komplisert som dette. Treet rev sitt eget skjelett i stykker, og kollapset under sin egen vekt, samtidig som det holdt seg i live, sier forsker Chris Berry i pressemeldingen fra Cardiff University.

Ifølge LiveScience, har forskerne gitt tresorten navnet Xinicaulis lignescens, som betyr noe slikt som «nye stilker blir til tre».

Palmelignenede urtrær

Trærne tilhører en gruppe vekster som kalles cladoxylopsida. I 2012 ble det funnet mange fossiler av denne typen trær i Catskill Mountains i USA. Området ble kalt «Gilboa fossil forrest». Forskerne kunne se hvordan trærne hadde sett ut: De hadde en stor og bred bunn på om lag to meter, mens høyden på trærne var rundt ti meter. Stammen smalnet seg oppover og endte i en palmelignende trekrone.

I  2012 og 2015 ble to nye fossiler funnet i Xinjiang, Kina. Disse fossilene var godt bevart i vulkansk materiale og har gjort at forskere for første gang har kunnet studere trærnes anatomi. 

Trærne levde for mellom 393 til 320 millioner år siden, i Devon-perioden. Til sammenligning levde dinosaurene fra omtrent 247 til 65 millioner år før vår tid. Disse urtrærne var en del av den første «grønningen» av jorda, og de eldste trærne vi kjenner til. De var med å danne grunnlaget for et økosystem på land. Forskerne er derfor interessert i å finne ut hvordan disse første vekstene påvirket klimaet i sin tid. 

Referanse: 

H. Xu mfl: Unique growth strategy in the Earth’s first trees revealed in silicified fossil trunks from China. PNAS, 23. oktober 2017. Sammendrag.