- Sur nedbør gir skogen næring

Som fisken blir også skogen skadet av sur nedbør - trodde man. Nye funn viser at skogen faktisk får tilført næring fra de sure dråpene, og det har gitt en økt skogvekst på 25 prosent i Sør-Norge.

Publisert

Ved Norsk institutt for skogforskning er man skeptisk til en amerikansk forskningsrapport, som sier at sur nedbør er farligere for skogen enn man har trodd til nå.

De norske forskerne har nemlig ikke klart å påvise skogskader i Norge på grunn av sur nedbør. Derimot har de registrert at sur nedbør fører med seg mye nitrogen som gjødsler trærne.

Nitrogen

- Nitrogen er mangelvare nummer én i skogen, og derfor er de positive effektene av sur nedbør større en de negative, sier forsker Svein Solberg ved Skogforsk. Han jobber med Overvåkningsprogram for skogskader.

En fersk rapport fra instituttet viser at nitrogentilførsel fra sur nedbør sannsynligvis har ført til en økt skogvekst i Sør-Norge på hele 25 prosent.

Solberg er skeptisk til den amerikanske forskningsrapporten som sier at sur nedbør tapper gran og furu for kalsium, og dermed svekker trærne slik at de er mer utsatt for skader.

- Kalsium er en viktig ingrediens i plantenes forsvarssystem, og tappingen av dette stoffet kan ødelegge treets evne til å overleve miljømessige påkjenninger, mener professor Donald DeHayes ved The University of Vermont.

Sur nedbør:

Ved forbrenning av kull og olje slippes det ut blant annet svoveldioksid og nitrogenoksider i luften. Stoffene tas opp i skydråpene, og danner henholdsvis svovelsyre og nitrogensyre, og felles ut som sur nedbør.

Forsuring av innsjøer dreper alger, dyr og fisk. Innsjøene kan se krystallklare ut, men er døde.

Næringsstoffer fra jordsmonnet blir utvasket. Sur nedbør løser opp viktige næringsstoffer, som kalsium og kalium, og reduserer derfor tilgjengeligheten for planter.

Den sure nedbøren dreper mikroorganismer, og det medfører redusert nedbryting av organisk materiale og tilbakeføring av næringsstoffer til plantene.

Sur nedbør oppløser giftige metaller, slik at for eksempel aluminium og kvikksølv blir gjort tilgjengelig for planter og mikroorganismer.

Sur nedbør kan transporteres over lange avstander, og utslipp fra andre land i Europa står for omtrent 90 prosent av den sure nedbøren som faller ned over Norge. Det er spesielt Sør-Norge som er utsatt for sur nedbør.

Om sur nedbør fra Miljøstatus i Norge

- Trærne tåler mangel på kalsium

Ved Skogforsk har man ikke undersøkt samspillet mellom kalsium og stressfaktorer, men forskerne har ikke kunnet påvise noen sammenheng mellom kalsiumnivået i jord og barnåler, og trærnes helsetilstand. Solberg karakteriserer likevel hypotesen fra DeHayes som interessant.

- Dette er noe man kan forfølge videre, men jeg tviler på at det har noen stor betydning. Det finnes så mange andre faktorer som påvirker skogen, sier han.

Tapper skogen for næring

Det er et akseptert faktum at sur nedbør tapper skogen og jorda for kalsium og andre næringsstoffer. Men i litteraturen som finnes om temaet, er det mye som tyder på at trærne er veldig tolerante overfor store variasjoner i kalsium.

- Det ser ut til at de kan klare seg med veldig lite. Det er vanskelig å påvise noen symptomer på og skader fra kalsiummangel - det er lettere med andre næringsstoffer, sier Solberg.

Trærne tåler også aluminium

Til tross for klare skadeeffekter på fisk, har man altså ikke kunnet påvise at de sure dråpene skader skogen. Forskerne ved Skogforsk mener dette skyldes at gran tåler rundt 100 ganger høyere konsentrasjoner av aluminium enn ørret og laks.

Sur nedbør fører nemlig til surere jordsmonn og overflatevann, og dermed lavere pH. Dette fører i sin tur til at aluminium blir frigjort fra jorda, og renner ut i vannet og dreper fisken. Man har regnet med at aluminium også kan skade trær, men dette har man altså ikke klart å påvise.

Skogen produserer også syre

Forskerne ved Skogforsk mener også at den naturlige syreproduksjonen i skog er større enn den tilførte mengden av syre fra sur nedbør.

- Her er flere prosesser involvert: Trærne produserer syre i bytte for andre stoffer de tar opp; og barnåler, kongler og kvist som brytes ned i skogbunnen er i seg selv en syre, forklarer Solberg. Han vil ikke utelukke at det finnes negative effekter, men mener de er vanskelige å påvise.

Oppfatningen om at sur nedbør skader skogen stammer fra 1980-tallet, da det ble dokumentert omfattende skogdød i grenseområdene mellom daværende Øst-Tyskland, Tsjekkoslovakia og Polen. Man mente dette var forårsaket av kombinasjonen av sur nedbør og gassen svoveldioksyd.

Begrepsforvirring

Solberg mener det har oppstått en begrepsforvirring når det gjelder sur nedbør, fordi begrepet har blitt til en samlesekk for gassene svoveldioksid og ozon, i tillegg til selve den sure nedbøren.

- Det som først og fremst var årsaken til skogdøden i Øst-Europa, var gassen svoveldioksid, som kom fra brunkullindustrien i nærområdet. Men når svoveldioksid beveger seg i atmosfæren mot Norge, går det over til syre, som virker på en helt annen måte på trær. Det er vanskelig å påvise skader fra syren, og antageligvis har den liten betydning for skog, sier Solberg.

Overvåkningsprogram opprettet

Frykten for skogskader i Norge har vært stor, og i 1984 ble det opprettet et eget Overvåkningsprogram for skogskader. Overvåkningen inngår i det europeiske overvåkningsprogrammet ICP-forests.

Resultatene viser at den norske skogen ser ut til å ha tålt nedfallet av svovel og nitrogen, selv om noen studier har dokumentert lokale skader. I tillegg har forskerne for første gang klart å påvise en positiv gjødslingseffekt. Resultatene harmonerer med forskning i andre land.

- Klimaendringer er en større trussel

Ved Skogforsk mener man klimaendringer bør få større fokus som trussel for skogen enn sur nedbør. Vær og klima er drivere for skogens helsetilstand, og sommertørke, frost, ustabile vintre, vind og sjørokk, har hatt en betydelig effekt på skogens helsetilstand gjennom de siste 15 årene. I tillegg kommer sopp- og insektskader.

Det norske skogovervåkningsprogrammet har registrert en reduksjon i trærnes vitalitet, det vil si redusert kronetetthet og flere gule barnåler. Det virker som klimatisk stress er den viktigste årsaken.

Forskningsrapporter fra Skogforsk viser for eksempel at sommertørke har vært en viktig stressfaktor for norske grantrær i Sør-Norge. Sommeren 1992 var det en krafig tørkeperiode i Sørøst-Norge, som førte til en redusert vekst av norske grantrær på rundt 50 prosent på det verste, i løpet av en etterfølgende femårsperiode.