Skogsdrift øker avrenningen av kvikksølv

Skogbunnen er forurenset med kvikksølv. Flatehogst gjør at giften renner ut i sjøene og gjør fisken uspiselig. - Et tankekors for norske skogsbruksinteresser og miljøforvaltning, skriver vannforskeren Eirik Fjeld i denne artikkelen.

Publisert
"Stor abbor. Næringsmiddeltilsynet advarer mot stort konsum."
"Stor abbor. Næringsmiddeltilsynet advarer mot stort konsum."

Kvikksølv er et svært farlig stoff. Det kommer hit til Norden ved hjelp av langtransportert luftforurensning, og avleieres i jordsmonnet.

Så lenge det befinner seg der, gjør det relativt liten skade, men finske forskere har nå påvist at mye kvikksølv renner ut i sjøene hvis vi flatehogger skogen. Moderne skogsdrift kan altså føre til forhøyede giftkonsentrasjoner i fisk.

Kvikksølvinnholdet i ferskvannsfisk i mange nordiske innsjøer er nå så høyt, at man bør være forsiktig med å spise den. Vårt hjemlige næringsmiddeltilsyn har derfor gått ut med råd som gjelder både gjedde, stor abbor og stor ørret. Slik fisk bør man ikke spise mye av dersom man ikke med sikkerhet kjenner til at konsentrasjonene er på et forsvarlig nivå.

Økt avrenning

Takket være atmosfæriske avsetninger av langtransportert kvikksølv er det idag lagret betydelige mengder kvikksølv i nordlige barskogsområder.

"Kartene over kvikksølvnivåene er basert på data som NIVA har samlet inn. De før-industrielle sedimentene ligger 30-50 cm under sedimentoverflaten. Dette er flere hundre år gamle sedimenter. Konsentrasjonenene her er nær de naturlige bakgrunnsnivåene. Dagens nivå er konsentrasjonene i overflatesedimentene (sjiktet 0-5 mm under sedimentoverflaten)."
"Kartene over kvikksølvnivåene er basert på data som NIVA har samlet inn. De før-industrielle sedimentene ligger 30-50 cm under sedimentoverflaten. Dette er flere hundre år gamle sedimenter. Konsentrasjonenene her er nær de naturlige bakgrunnsnivåene. Dagens nivå er konsentrasjonene i overflatesedimentene (sjiktet 0-5 mm under sedimentoverflaten)."


 

Nå er det for første gang vist at moderne skogsdrift, som flatehogst og markberedning, kan føre til en betydelig økning i avrenningen fra skogen og ut i sjøene.

Finske og svenske forskere har igjennom sju år analysert konsentrasjonen og transporten av kvikksølv i bekker som drenerer to nedbørfelt i et granskogområde i Sør-Finland. De første årene var begge feltene uberørt av skogsdrift, men i løpet av det fjerde året ble det gjennomført flatehogst i det ene feltet, og sesongen etter ble hogsten etterfulgt av markberedning og nyplantning.

Dette førte til at konsentrasjonen i bekkevannet steg raskt og den årlige avrenningen økte flerfoldige ganger sammenliknet med resultatene fra de foregående årene og fra det uberørte kontrollfeltet. Tre år etter flatehogsten var transporten ut fra feltet fortsatt betydelig forhøyet.

Metylkvikksølv

En annen effekt var at mengden metylkvikksølv økte. Metylkvikksølv er betydelig mer giftig enn uorganisk kvikksølv - og den har den uheldige egenskapen at den lett oppkonsentreres i næringskjedene. Derfor er det aller meste kvikksølvet i fisk metylkvikksølv.

Under naturlige forhold er svært lite av kvikksølvet i vann metylkvikksølv. Bakteriene i jordsmonnet i skogen omdanner imidlertid vanlig uorganisk kvikksølv til den langt farligere varianten.

Det er antagelig endrede hydrologiske forhold som er årsak til problemene. Flatehogsten fjerner nesten all vegetasjon, noe som igjen fører til et høyere vanninnhold i jorda.

I nedbørfeltene er kvikksølvet stort sett bundet opp i de organiske sjiktene i jordprofilen. En økning av vanninnholdet i skogbunnen vil øke mineraliseringen av organisk materiale og frigjøre humusstoffer. Kvikksølvet, som er forbundet til humusstoffene, transporteres med disse i avrenningen fra nedbørfeltene. Økt markvanninnhold og økt tilførsel av oppløst nedbrytbart organisk materiale vil også kunne stimulere den bakterielle produksjonen av metylkvikksølv.

100 gangers økning

De finske resultatene er i overenstemmelse med funn gjort i Sør-Sverige hvor det ble anlagt en traktorvei for tømmertransport igjennom et forskningsfelt. Foruten terrengskader førte veibyggingen til at bekken som drenerte feltet ble blokkert, og hydrologien og vannløpene i feltet ble endret.

Avrenningen av kvikksølv - og særlig metylkvikksølv - gikk formelig i taket. Konsentrasjonen av metylkvikksølv i avrenningen økte umiddelbart med omlag 100 ganger. Nivåene sank etter noen måneder, men var fortsatt betydelig forhøyet (ti ganger) ett år etter at veien ble etablert.

Det er vel neppe noen grunn til å tro at moderne skogsdrift i Norge ikke kan ha liknende effekter på avrenningen av kvikksølv. Til det er både naturtyper og driftsformer i de nordiske land for like.

Undersøkelsen fra Finland må være et tankekors for norske skogsbruksinteresser og miljøforvaltning, og det burde være av nasjonal interesse å konkret undersøke om liknede forhold finnes i norsk natur - og eventuellt hvilke avbøtende tiltak som kan gjøres.

Aktuelle lenker

Den finske undersøkelsen er omtalt i Environmental science and technology

Den svenske undersøkelsen

Norske kostholdsråd