- Menneskeskapte katastrofer er samfunnsutfordringer og slike problemer kan vi ikke løse ved å ta de ut av det samfunnet de er skapt i, skriver Kine Josefine Aurland-Bredesen. (Foto: Shutterstock / NTB scanpix)
- Menneskeskapte katastrofer er samfunnsutfordringer og slike problemer kan vi ikke løse ved å ta de ut av det samfunnet de er skapt i, skriver Kine Josefine Aurland-Bredesen. (Foto: Shutterstock / NTB scanpix)

Kronikk: Vi må tenke nytt i møte med klimaendringer og terrorisme

Nytte-kost analyser fungerer bra for vurdering av veiprosjekter, men duger ikke i møte med de store katastrofene. 

Publisert

I 2008 anslo en gruppe katastrofeeksperter at det var 19 prosent sannsynlighet for utryddelse av menneskeheten innen år 2100.

I dag, ni år etterpå, er det er ingen grunn til å tro at risikoen har avtatt. Vi har gjort lite for å redusere den mengden trusler vi står overfor. Disse truslene består av en rekke naturlige og menneskeskapte katastrofer.

De fleste er enige om at myndighetene bør sette inn tiltak for å avverge katastrofer som klimaendringer, tap av biomangfold og terrorisme, og at hvis de ikke kan avverges, bør det i det minste settes inn tiltak som begrenser skadeomfanget. Men vi er ikke enige om hvordan slike tiltak bør vurderes.

Regner på hva som lønner seg

I dag benytter vi oss ofte av nytte-kost analyse for å vurdere om et tiltak eller prosjekt bør gjennomføres. Vi identifiserer tiltakets fordeler og ulemper og gjør det om til kroner. Så finner vi ut hva summen av fordeler og kostnader er verdt i dag.

Hvis fordelene overstiger kostnadene, er det lønnsomt for samfunnet å gjennomføre tiltaket.  

Det høres fornuftig og enkelt ut, men realiteten er at katastrofer ikke så lett lar seg vurdere på en slik måte. Menneskeskapte katastrofer er samfunnsutfordringer og slike problemer kan vi ikke løse ved å ta de ut av det samfunnet de er skapt i.

Usikkerhet gjør det vanskelig å regne

For de fleste katastrofer samfunnet står overfor, er det vanskelig å si noe hvor sannsynlig det er at de inntreffer. Det samme gjelder hvor stort skadeomfanget vil bli om det skjer.

Dermed er det også vanskelig å vite hva de faktiske fordelene og kostnadene ved å avverge eller begrense en katastrofe vil være.

Se for deg at det skjer en stor ulykke ved det kjernefysiske anlegget Sellafield i England. En slik ulykke anses som lite sannsynlig, men vil kunne få store konsekvenser for Norge. Skadeomfanget av er avhengig av værforhold og derfor høyst usikkert. Hvordan skal vi regne på det?

Noen katastrofer, sånn som klimaendringer, vurderes også over veldig lange tidshorisonter. Vi veit lite om fremtidig teknologisk utvikling. Kanskje vil klimatiltak vi setter inn i dag vise seg å være bortkasta om 25 år. En annen stor kilde til usikkerhet er hvordan mennesker reagerer på både tiltak og katastrofer. Det er vanskelig å forutse, men helt avgjørende når vi skal finne fordeler og kostnader.

En nytte-kost analyse trenger sannsynligheter, fordeler og ulemper i tall for å gi svar og veiledning.

Når det vi putter inn er usikkert, vil svaret vi får også være det. Valg av andre beslutningsmetoder der vi ikke trenger sannsynligheter baserer seg ofte på tro og verdier. Da er det ikke lenger kun et spørsmål om samfunnsøkonomi, men også etikk.

Uvitenhet og «svarte svaner» gjør det enda vanskeligere

Frem til oppdagelsen av en koloni svarte svaner i Australia på 1700 tallet, var europeerne overbevist om at de ikke eksisterte. Det fantes ikke svarte svaner i Europa, og derfor tilsa all empiri og erfaring at de ikke fantes i det hele tatt.

En «svart svane»- hendelse er en noe som er vanskelig å forutse. Teorien ble utvikla av statistikeren Nassim Taleb. Et eksempel på en slik hendelse i Norge er terrorangrepene den 22. juli 2011, det utenkelige det ikke var mulig å forutse. 

I tillegg til å være vanskelig å forutse, er «svarte svane»- hendelser også forbundet med lav sannsynlighet og store negative konsekvenser. De fleste katastrofer er slike hendelser.

Hendelser med veldig lav sannsynlighet blir ofte oversett av samfunnsøkonomer. Nytte-kost analyse er laga for å gi gjennomsnittlige svar på gjennomsnittlige spørsmål. Det fungerer bra for vurdering av veiprosjekter, men det duger ikke når vi skal vurdere noe mer uvanlig.

Fordelene ved å avverge eller begrense en katastrofe blir derfor undervurdert. Resultatet er vi risikerer å ikke sette inn tiltak, selv om tiltaket egentlig er til samfunnets beste.

Katastrofer er katastrofale

Katastrofale hendelser har stor innvirkning både på økonomien og menneskene i samfunnet.

En kjernekraftulykke kan ha en sterk negativ effekt på norsk eksport og dermed påvirke økonomisk vekst. Vi må også huske at kostnader ikke bare er penger. Terrorangrepene 22. juli er et eksempel på en hendelse der den negative innvirkningen på samfunnet var stor, men kostnadene målt i kroner var små.

Fordelene ved å unngå slike katastrofale hendelser er store for samfunnet. Kostnadene ved å avverge eller begrense skadeomfanget til mulige katastrofer er ofte også veldig store.

Tiltak for å bremse klimaendringene vil påvirke både økonomisk vekst og velferd. En av forutsetningene ved nytte-kost analyse er at fordelene og kostnadene av tiltaket vi vurderer, er så små at de ikke har noen særlig effekt den overordna økonomien.

Det er ikke mulig å håndtere alle katastrofetrusler samfunnet står overfor, samtidig som vi opprettholder velferdsstaten. Den økonomiske kapasiteten skaper et tak som gjør at vi hele tiden må tenke på at en krone brukt her, er en krone mindre til noe annet. Derfor er det egentlig ikke gitt at et tiltak med større fordeler enn kostnader bør gjennomføres. At fordelene overstiger kostnadene er et nødvendig, men ikke tilstrekkelig krav til gjennomføring.

Ingenting er uavhengig

Vi må også se fordelene og kostnadene i lys, ikke bare av et begrense budsjett, men også av andre katastrofer og samfunnet. Tiltak for å redusere katastrofale utfall er ikke uavhengige av hverandre.

Økt alarmberedskap og bedre kommunikasjon kan redusere skadeomfanget av både en potensiell kjernekraftulykke og et terroristangrep. Vi ser også mer indirekte avhengigheter mellom katastrofer. Tiltak for å redusere forbruk vil ha en positiv effekt både på biomangfold og klimaendring. Klimaendringer er også knytta opp til en stigning av havnivået. Når havnivået stiger, vil antall mennesker i Norge som rammes av flom øke.

Det finnes mange flere eksempler. Ingenting er helt uavhengig, vi kan ikke glemme det.

Vi må tenke større

Katastrofer, og spesielt menneskeskapte katastrofer, er gjenstridige problemer som ikke passer inn i hvordan vi vanligvis håndterer problemer i samfunnet.

Menneskeskapte katastrofer er ikke gjennomsnittlige hendelser som trenger gjennomsnittlige tiltak. Menneskeskapte katastrofer er samfunnsutfordringer.

I samfunnsøkonomien møter vi allikevel ofte slike utfordringer med nytte-kost analyser. En slik tilnærming er for enkel, og når antagelsene og forenklingene våre løftes gir det merkbare resultater på anbefalingene vi gir. Vi må tenke større.