Sex med en medisinert hiv-smittet er sikrere enn å kjøre bil

Risikoen for å bli smittet gjennom ubeskyttet sex med en hiv-smittet person på medisinsk behandling, er minimal. Men det fjerner ikke smittefaren helt, poengterer professor.

Publisert
Sex kan være trygt, selv om partneren er HIV-smittet. Behandlingen mot HIV er nemlig blitt så effektiv at den minimerer sjansen for at viruset kan overføres seksuelt. (Foto: iStockphoto)
Sex kan være trygt, selv om partneren er HIV-smittet. Behandlingen mot HIV er nemlig blitt så effektiv at den minimerer sjansen for at viruset kan overføres seksuelt. (Foto: iStockphoto)

Antiretroviral behandling

HIV er et retrovirus. Antiretrovirale medikamenter motvirker den typen virus.

Medikamentene helbreder ikke HIV, men hemmer veksten av virus. Dermed reduseres skaden på immunsystemet.

Man starter med antiretroviral behandling når viruset begynner å ødelegge immunsystemet. Behandlingen varer resten av livet.

Kilde: Sundhed.dk

Hiv før og nå

HIV–viruset dukket opp for alvor på 1980-tallet og siden har drept over 25 millioner mennesker.

Man har fremdeles ikke funnet en vaksine mot HIV, og i dag er det omkring 34 millioner mennesker med smitten på verdensplan.

Det er i dag en markant forbedring for de HIV-smittede – i hvert fall i den rike delen av verden: Utviklingen av antiretrovirale medisiner, som bryter ned viruset, betyr at HIV ikke lenger trenger å være en dødsdom, men en kronisk sykdom som kan holdes nede hvis man tar medisinene sine og går til regelmessige kontrollbesøk hos legen.

Det er ikke farlig å ha ubeskyttet sex med en hiv-smittet person som tar sin daglige medisin og som går jevnlig kontroll hos legen, viser ny forskning.

Tre tiår etter at hiv ble oppdaget, er behandlingen blitt så effektiv at viruset sjelden blir overført seksuelt.

– Det er farligere å gå på gaten enn å ha ubeskyttet sex med en hiv-smittet i behandling, sier Susan Cowan, som er avdelingsleder på Statens Serum Institut i Danmark.

Nesten virusfritt

Når en hiv-smittet har vært i behandling i tre til seks måneder, blir virustallet så lavt at det ikke lenger kan måles, forklarer Cowan, som har vært med på seks store studier av dette for Statens Serum Institut og organisasjonen STOP AIDS.

– Forskere har ikke funnet en eneste person som er blitt smittet av en person som er under god medisinsk behandling, sier hun.

HIV-medisin gjør sex sikkert

En undersøkelse som ble publisert for et par år siden viste at smitterisikoen ble redusert med 96 prosent ved bruk av antiretrovirale medisiner, som brukes mot hiv-viruset.

I 2011 ble denne studien utropt til «årets gjennombrudd» av det vitenskapelige tidsskriftet Science.

– Man sammenlignet hiv-pasienter som ikke fikk behandling med en gang, opp mot de som fikk behandlingen raskt etter smitte. Det var ekstremt få, kun fire prosent, i den siste gruppen som smittet partnerne sine, forklarer Cowan.

Senere har forskerne funnet ut at de fire prosentene smittet partnerne sine før medisinen begynte å virke.

– Det vil altså si at ingen med virksom medisin i kroppen overførte viruset, sier Cowan.

Smittefaren er ikke lik null

Professor Jens Lundgren, som er leder av forskningssenteret Copenhagen HIV Programme (CHIP) på Rigshospitalet og Københavns Universitet, mener imidlertid at man ikke kan trekke så bastante konklusjoner.

– Undersøkelsen fra 2011 er ikke tilstrekkelig. Blant annet fordi 90 prosent av de parene som ble undersøkt, sa at de fortsatt brukte kondom. Men det er riktig at smittefaren faller vesentlig når man får den riktige behandlingen. 

– Men det betyr ikke at det er helt ufarlig. Det vil være useriøst å hevde noe slik, sier Lundgren.

Avventer flere bevis

De vitenskapelige bevisene for at det ikke finnes smittefare, er fremdeles ytterst begrenset, mener professoren, som avventer resultatet av en omfattende internasjonal undersøkelse som han og en gruppe kolleger er i gang med.

De undersøker 1200 hetero- og homoseksuelle par, der en er hiv-smittet og får antiretroviral behandling, mens den andre ikke er smittet.

– Vi har bare med par som har valgt å droppe kondomet. Vi oppfordrer dem naturligvis til å bruke det, men mange fortsetter allikevel å ha sex uten. Vi har nå fulgt dem et par år og kan offentliggjøre foreløpige resultater i mars 2014, sier Lundgren.

Bør bruke kondom

Men både Statens Serum Institut, en rekke hiv-leger og pasientforeningen HIV Danmark mener at bevisene er solid nok.

– I HIV Danmark har vi gjort mye for å få budskapet ut gjennom forskjellige kampanjer. Det er selvfølgelig ikke fordi man skal droppe kondom, men i forhold til andre farer vi daglig er utsatt for, er risikoen for smitte minimal, sier Bent Hansen, som er sekretariatsleder i HIV Danmark.

Bent Hansen oppfordrer helsemyndighetene til å spre budskapet:

– De svenske myndighetene sier dette klart, og det har en stor betydning for de hiv-smittede. Hvis budskapet kommer ut, vil det redusere frykten for hiv-smittede, sier han.

Kan fjerne frykt

Hvis flere får høre at behandlingen nå er blitt så god at man kan ha ubeskyttet sex uten å smitte, kan det fjerne frykten for å bli testet. Det håper både HIV Danmark og Susan Cowan. For mange lar være å ta denne blodprøven.

– Om lag halvparten av dem som får diagnosen, skulle ha hatt den for flere år siden. Jo lenger hiv-viruset er i kroppen uten å bli behandlet, jo større skade gjør det på immunforsvaret. Og så er det selvfølgelig risiko for at de smitter andre, sier Cowan.

Kan ha andre sykdommer

Det er en god idé å bruke kondom hvis man har skiftende sexpartnere, er danske helsemyndigheters hovedbudskap.

– Fokuset vårt er på folkehelsen generelt, og i en situasjon hvor det er risiko for å overføre en sykdom, skal man bruke kondom. Ubeskyttet sex kan føre til smitte med andre kjønnssykdommer, sier avdelingslege Jan Fouchard i Sundhedsstyrelsens forebyggelsesavdeling.

Undersøkelser viser at en del hiv-smittede i Danmark også har syfilis og gonore, poengterer Foucard, som vil overlate det til legene å gi råd de enkelte pasientene.

Referanse:

Susan M Cohen m.fl: Prevention of HIV-1 Infection with Early Antiretroviral Therapy, The New England Journal of Medicin. 2011, DOI: 10.1056/NEJMoa1105243

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.