Hunn-kaniners kjønnsdrift påvirker hvor mange egg som løsner under paring. Forsker mener dette kan forklare kvinnelig orgasme.
Hunn-kaniners kjønnsdrift påvirker hvor mange egg som løsner under paring. Forsker mener dette kan forklare kvinnelig orgasme.

Kan kaninforskning løse gåten om kvinners orgasme?

Hunn-kaniner fikk færre eggløsninger da de gikk på medisin som hemmer sexlysten. Dette kan antyde at kvinners orgasme kan ha utviklet seg for å gi eggløsning, mener forsker. Petter Bøckman ved UiO er skeptisk til teorien.

Publisert

Den kvinnelige orgasmen har lenge vært et av biologiens store mysterier. Kvinners orgasme har ingen åpenbar hensikt når det gjelder befruktning, bortsett fra å gi nytelse.

Kvinner kan jo lett bli gravide uten selv å få orgasme. Men samtidig er kvinnelig orgasme en så komplisert kroppslig prosess at den neppe er et utviklingsmessig slumpetreff.

En mulig forklaring kan være at flere hunndyrs orgasme har hatt en evolusjonær funksjon, nemlig å utløse eggløsning. Ny forskning på kaniner ved Universitetet i Cincinnati styrker denne teorien.

Studien er publisert i PNAS, Proceedings of the National Academy of Sciences. Forskeren bak er nå hentet til Norge, til Senter for grunnforskning, CAS.

Måtte finne en fellesnevner

For å teste denne hypotesen, gjorde forskeren Mihaela Pavlicev parings-eksperimenter med kaniner. Studien er omtalt i the Guardian.

- Vår studie viser at opprinnelsen til kvinnelig orgasme kan ha vært nødvendig for å bli med barn, sier Mihaela Pavlicev ved CAS, Senter for grunnforskning.
- Vår studie viser at opprinnelsen til kvinnelig orgasme kan ha vært nødvendig for å bli med barn, sier Mihaela Pavlicev ved CAS, Senter for grunnforskning.

- Vi vet at hunn-kaniner bare får eggløsning etter at de har parret seg, som en refleks. Spørsmålet er om mennesker kan ha hatt samme refleks, men at den har mistet sin funksjon hos mennesker, sier Pavlicev til forskning.no.

Kvinner i fertil alder får som kjent eggløsning automatisk en gang i måneden, uansett om de har sex eller ei.

Pavlicev måtte prøve å finne en mulig fellesnevner mellom kaniner og mennesker.

Ga kaniner antidepressiva

Det var her antidepressive medisiner kom inn som et mulig virkemiddel. Antidepressiva har som en lei bivirkning at de kan redusere evnen til å få orgasme hos mennesker.

Mihaela Pavlicev ga antidepressiva til 12 hunnkaniner. Virkestoffet er fluoksetin, og selges under navnet Prozac i USA. I Norge selges medisinen under navnet Fontex, som brukes mot depresjon, tvangslidelser og bulimi.

- Dette antidepressiva-middelet gjør det vanskelig for kvinner å få orgasme, sier Pavlicev til forskning.no.

Nå var det spennende å se om medisinen hadde lignende innvirkning på kaninenes sexliv.

Paret seg med hann-kaninen Frank

Etter to uker på Prozac, fikk hunn-kaninene ha sex med hann-kaninen Frank etter tur. Forskerne telte så antall egg som var løsnet fra hunn-kaninenes eggstokker og beveget seg ned i livmoren.

Og ganske riktig: Hunnkaniner på antidepressiva fikk 30 prosent færre egg utløst enn de ni hunnkaninene i kontrollgruppen, som ikke hadde fått Prozac. Også disse koste seg med Frank.

Flere eksperimenter bekreftet teorien om at medisinene reduserte eggløsningen, ved å innvirke på hormon- og nervesignalene under paringen.

Ifølge forskerne passer resultatene inn i teorien om at kaninene har en slags orgasme som fører til eggløsning, kanskje gjennom en bølgebevegelse.

- Men vi vet ikke om dyrene føler nytelse av det, sier Pavlicev.

En av kaninene under forsøket.
En av kaninene under forsøket.

Ifølge forskerne støttes teorien deres av en tidligere studie. Der fant forskere at dyr som får eggløsning under parring, som regel har klitoris, organet hvor kvinnelig orgasme oppstår.

- Det er uklart hvordan Prozac påvirker denne refleksen hos kaniner, sier Pavlicev. Hun mener det trengs mer forskning på andre dyr for å finne mer ut av dette.

Overgang til månedlig eggløsning

Overgangen til at vi som art fikk månedlige eggløsninger, skjedde for flere millioner år siden.

- Endringen skjedde hos felles forfedre av primatene, eller kanskje enda tidligere. Alle primatene har spontane eggløsninger, det vil si at de skjer med jevne mellomrom uten at det utløses av paring, forklarer Pavlicev.

Denne mulige endringen skjedde altså før vi ble mennesker.

Pavlicev kjenner ikke til at kvinner kan få eggløsning etter orgasme, som noen rykter vil ha det til.

- Så langt vi kjenner til skal ikke dette kunne skje, skirver Pavlicev til forskning.no.

Er kvinners orgasme bare en tilfeldig bonus?

Hittil har biologer antatt at orgasme hos menn har vært en evolusjonsmessig belønning for å befrukte kvinner. Mens kvinnelig orgasme bare har oppstått som en bonus, ved at fostre har utviklet seg til ulike kjønn fra en felles form i mors liv.

Pavlicev mener studien deres fører eksperimentelle bevis for at kvinnelig orgasme opprinnelig var en mekanisme som satte i gang eggløsning ved sex.

Denne mekanismen har orgasmen hos mange hunndyr den dag i dag. Andre primater har, som oss, månedlige eggløsninger uavhengig av sex.

Har orgasmen fått en annen funksjon?

Kvinnelig orgasme kan altså være en rest som henger igjen fra tidlig evolusjon, mener hun. Men spørsmålet som da gjenstår er hvorfor vi fortsatt får orgasme, når den ikke «trengs» lenger.

-
-

- Kan det være at den har fått en annen funksjon, at den spiller en viktig rolle for kvinners helse? undrer forskeren.

Purker får flere unger ved orgasme

Zoolog Petter Bøckman ved Naturhistorisk museum ved Universitetet i Oslo synes kaninstudien er interessant, men er skeptisk til å trekke slutninger om menneskers orgasme ut fra den.

- Orgasme hos kvinner er både tydelig og kraftig sammenlignet med hos våre slektninger, så at det skal være et slags evolusjonært resteprodukt, er ikke overbevisende, sier han til forskning.no.

Han mener det er rart at forskere hopper bukk over annen forskning på orgasme hos dyr som er likere oss.

- Både mus, sau, marsvin og grisen har som oss eggløsning uavhengig av parring. Likevel er det en kjent sak i landbruket at orgasme hos purka kan gi flere unger, sier Bøckman.

- Det finnes en helt fantastisk instruksjonsvideo fra Danmark, hvor en veterinær som skal inseminere purker fremkaller orgasme ved å legge seg oppå henne og klaske henne i flanken med lårene, humrer Bøckman.

Flanken er helt nederst på magen til hunngrisen.

Dette gir sugga flere griseunger.

- Det er klart at om hun får 12 i stedet for 10 unger, er det stor lønnsomhet i det, sier han.

Mye forskning siden Kinsey

Alle primater har uavhengig eggløsning, slik som oss. Likevel er det mye som skiller mennesket fra de andre apene.

- Andre primater har en tydelig løpetid. Eggløsning er lett å se eller lukte, og det skjer gjerne samtidig i hele flokken. Hos våre nærmeste slektning sjimpanser parrer alle seg med alle i løpetiden, resten av måneden er hunnene ikke interesserte.

Det er derimot ikke mulig å se på en menneskekvinne når hun har eggløsning. Ofte vet hun det ikke selv engang, og kvinner kan være seksuelt aktive i hele eller nesten hele syklusen.

- Derfor er det den mannen som jevnt og trutt har sex med kvinnen, som har størst sannsynlighet for å videreføre sine gener, sier han.

Å forske eksperimentelt på seksuell aktivitet hos mennesker er mer etisk problematisk, understreker han.

Kvinnelig orgasme ble først undersøkt i den andre Kinsey-rapporten på 50-tallet, basert på spørreundersøkelser blant ialt 10 000 amerikanske kvinner, skriver Store medisinske leksikon.

Kinsey-rapporten avslørte blant annet at nesten alle kvinner hadde fått orgasme ved onani. Men at mange kvinner ikke fikk orgasme ved vaginalt samleie.

- Mens mannlig orgasme er veldig lett å utløse og har en åpenbar funksjon, er kvinnelig orgasme mer vrien, både å utløse og finne ut av, sier Bøckman.

Siler ut egnede fedre

Bøckman mener at kvinnelig orgasme uansett fyller en biologisk funksjon, og at den ikke er en evolusjonær tilfeldighet. Han henviser til den amerikanske evolusjonspsykologen Geoffrey Miller.

- Det faktum at det er vanskelig for en mann å gi en kvinne orgasme, er en del av hennes apparat for så sile ut egnede fedre til sine barn, mener han.

Å få barn har en mye større kostnad for kvinner enn for menn. Bare det å lage et barn tar en kvinne ni måneder, mannens minsteinnsats kan måles i minutter.

Fordi mennesker står oppreist må bekkenet vårt også holde igjen vekten av innvollene. Resultatet er at fødslene er smertefulle og farlige. Barna fødes hjelpeløse og har en lang barndom der de er helt avhengige av hjelp. Mennesket er derfor i likhet med mange fugler pardannende.

- Kvinnen kan derfor ikke gå hen og få barn med hvem som helst, hun er nødt til å være selektiv. Lukter han godt? Er han sunn og frisk? Symmetrisk? Legger han nok iver i akten til at det er grunn til å tro at han stiller opp etterpå også?

Orgasme kan være en av kvinnenes utsilingsmekanismer for å finne riktig partner. Dersom det hadde vært lett for kvinner å få orgasme med hvem som helst, ville hun like gjerne fått barn med en unnasluntrer som med en omsorgsfulle mann.

Mer nyansert bilde av kvinnelig seksualitet

- Dersom kvinnelig orgasme hadde en selvstendig funksjon, kan det være med å bidra til at fokuset på kvinnelig seksualitet blir mer positivt nyansert enn bare å være en passiv rugekasse for å frembringe barn, sier Pavlicev.

Hun mener at hennes studie kan forklare et annet mysterium ved kvinners orgasme:

For mange kvinner er det vanskelig å oppnå orgasme bare ved samleie.

- Vi har vist at kvinnelig orgasme opprinnelig kan ha utviklet seg for reproduksjonsmessige årsaker, og når denne funksjonen forsvant, er det blitt variabelt og faktisk forholdsvis sjelden å få orgasme ved vaginal penetrering, forklarer Pavlicev.

Selvstimulering mye mer effektivt

- Samleie er ikke den beste måten å oppnå orgasme på for kvinner. Analsex og selvstimulering er mye mer effektivt. I tillegg kan man tenke seg at hvis det var så viktig for reproduksjon at kvinner får orgasme gjennom samleie, så ville det ikke være så variabelt hvor mange som oppnår det, understreker Pavlicev.

Pavlicev er nå forsker ved Senter for grunnforskning i Oslo, som også heter Centre for Advanced Study (CAS).

Det kommer tre forskningsgrupper til CAS hvert år, ledet av en gruppeleder. Gruppelederen er fast ansatt i vitenskapelig stilling ved en av deres samarbeidsinstitusjoner, men øvrige deltakere kommer fra hele verden.

Nå er Pavlicev med på et annet prosjekt, hvor hun forsker videre på evolusjon. Forskningen hennes på kvinnelig orgasme er ikke en del CAS-prosjektet.

Referanse:

M. Pavlicev mf: A experimental test of the ovulatory homolog model of female orgasm. Sammendrag. PNAS, 30. september, 2019.