Åpenhet rundt HIV og AIDS er svært begrenset, og for HIV-smittede kan det å være åpen om sykdommen føre til ensomhet og stigmatisering. Det viser den siste Fafo-rapporten om levekår blant HIV-positive i Norge.
Rapporten Fra holdninger til levekår: Liv med hiv i Norge i 2009 ble offentliggjort i går, og det er syv år siden en tilsvarende undersøkelse ble gjort.
Studien baserer seg på en spørreskjemaundersøkelse som ble besvart av 271 HIV-smittede, og dybdeintervjuer med 15 menn og 10 kvinner med HIV. Rapporten er finansiert av Helsedirektoratet og det praktiske arbeidet ble gjort av Fafo, HivNorge og Synovate.
Færre fortrolige venner
Hele 35 prosent av respondentene har opplevd at de har fått mindre kontakt med familie og venner på grunn av HIV. I tillegg tyder dataene på at andelen HIV-positive uten fortrolige venner er betydelig høyere enn i den generelle befolkningen.
I intervjuene kom det også frem eksempler på at HIV-positive fortsetter å leve i parforhold fordi de føler at de må av hensyn til partneren. Selv om skilsmisseprosenten her i landet er høy, forteller mange om situasjoner og miljøer hvor det er svært vanskelig å bryte ut av et ekteskap.
Mange av respondentene som lever alene forteller at de har store problemer med å etablere seg i parforhold på grunn av frykten for å bli avvist.
- For få tilbud til pårørende
Bare halvparten av respondentene er åpne om sykdommen sin overfor foreldre og søsken, og bare én av tre av de som har barn har fortalt barna sine om smitten.
Samtidig forteller flere av de som allerede har fortalt det til barna om en styrket nærhet og økt motivasjon til å leve med diagnosen.
I følge rapporten er det for få tilbud til pårørende, og tilbudene som finnes er vanskelige å finne. Både HIV-organisasjonene og helsevesenet retter sin innsats mot de HIV-positive selv, og selv for pårørende som ønsker å gjøre frivillig arbeid kan det være vanskelig å finne noe sted som vil ha dem.
Sammenlignet med den forrige levekårsstudien i 2002, har det gått fremover med de somatiske og fysiske forholdene, men det er små endringer når det gjelder holdninger og psykososiale problemstillinger.