Hvis den katolske kirken skal klare å komme sexmisbruk til livs, må den ta et oppgjør med sitt eget syn på seksualitet, mener den irske psykologen Maureen Gaffney.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Pave Benedict XVI på besøk i USA. (Foto: Det hvite hus/ Wikimedia Commons)
Den katolske kirke
Hierarkiet på verdensbasis:
1 pave
7 patriarker
190 kardinaler
745 erkebiskoper
4,695 biskoper
405,058 prester
Et kirkesamfunn som omfatter vel halvparten av alle kristne, ca. 1,15 mrd. mennesker (2007), og som dermed er den største av kristendommens tre hovedgrener, ved siden av ortodokse (østlige) og protestantiske kirker.
I Norge er det (2008) registrert ca. 65 000 katolikker fordelt på tre kirkedistrikter.
Prestene:
Det finnes sekularprester og ordensprester, dvs. prester som tilhører et ordenssamfunn eller en kongregasjon. Sekularprestene avlegger lydighets- og kyskhetsløfte, men ikke fattigdomsløfte.
Gifte menn kan vigsles til diakoner. Diakoner kan utøve en rekke liturgiske tjenester, men ikke feire messe og høre skriftemål.
Spørsmålet om kvinnelige prester er blitt reist i den katolske kirke, men er blitt avvist.
Kilde: Store norske leksikon
Strukturendring og en økt gjennomsiktighet vil ikke alene få bukt med seksuelle overgrep mot barn i institusjonen.
Det skriver Maureen Gaffney i den irske avisa, The Irish Times. Hun er klinisk psykolog, og leder av Irlands National Economic and Social Forum, som gir råd til regjeringen i økonomiske og sosiale spørsmål.
Det har vært varslet at Vatikanet ønsker at presteskoler skal ta i bruk tester der det kan være mistanke om personlige forstyrrelser eller alvorlig tvil om evnen til å leve i sølibat, som katolske prester skal.
I Norge ble det i mars vedtatt en beredskapsplan i den katolske kirke for hva man skal gjøre ved mistanke om at medarbeidere begår seksuelle overgrep.
Men for at den katolske kirken skal klare å løse det hun kaller en seksualitetskrise, må den gå inn i sin holdning til menneskelig seksualitet, mener Maureen Gaffney.
- Før dette blir konfrontert, vil ikke kirken være i stand til å løse problemet med hvordan de forholder seg til de geistliges seksualitet. I stedet vil sølibatet fortsette å bli brukt som en støttebjelke for et dysfunksjonelt og enkjønnet hierarki, skriver hun i den irske avisa The Irish Times.
- Frykter og unngår kvinner
Gaffney hevder at få moderne katolikker anser kirken som en god rådgiver i seksuelle spørsmål lenger.
- Hvorfor skulle de det, når den katolske kirke kun anser sex uten prevensjon innenfor ekteskapet som stuerent, spør hun i den irske avisa.
Gaffney henviser også til forskningen til den amerikanske forskeren og tidligere benediktinermunken Richard Sipe.
Han antyder at kulturen i den katolske kirken og dens holdning om å unngå sex og kvinner kan bidra til en forstyrret psykoseksuell utvikling hos unge. I tillegg underbygger Gaffney med sitt eget syn på hvordan denne kirken forholder seg til det motsatte kjønn:
- Det mest slående er at dette er en kultur som har en redsel og en forakt for kvinner, sier hun.
- Den Katolske kirken er en mektig enkjønnet institusjon, hvor menn er underdanige i et hierarki, og hvor kvinner er unnværlige, sier hun.
Den katolske kirke
Richard Sipe er psykolog og forsker tilknyttet Johns Hopkins School of Medicine, der han underviser deltid ved Institutt for psykiatri selv om han er pensjonert. Siden 1960-tallet har han studert seksualitet hos katolske prester.
Han har hatt konsultasjoner med mer enn 1000 katolske prester, og har hatt terapitimer, gjort intervjuer og vurderinger av over 2700 seksuelt aktive slike prester, og av rundt 2000 ofre for seksuelt misbruk i den katolske kirken.
Den amerikanske forskeren og tidligere Benedictinermunken, Richard Sipe, har forsket på seksualitet og sølibat hos katolske prester. (Foto: W.E.B. Sipe)
Dette har resultert i en rekke bøker og artikler om temaet.
Annonse
Sipe er enig med Gaffney i at den katolske kirkes forhold til seksualitet bør prioriteres høyt, dersom man ønsker at overgrep skal forsvinne.
- Den katolske kirkens lære om menneskelig seksualitet er verken ærlig eller realistisk, sier han i en epost til forskning.no.
Ifølge Sipes forskning, kan man regne med at 4 -6 prosent av katolske prester har begått eller begår overgrep mot mindreårige.
Sipe tror noen er predisponert allerede før de blir ordinert til prester, og bevisst eller underbevisst har søkt mot sølibatet som et svar på sin usikkerhet på seksualiteten.
Andre kan bli overgripere fordi de er produkter av systemet, mener han.
Kan skape overgripere
Sipe mener at det i et slikt miljø kan oppstå en mer situasjonsbestemt pedofili. Det begrunner han med seksualiteten ikke får utvikle seg normalt.
- Teologisk sett er institusjonen en ”mans world”, hvor Gud er far, sønn og den mannlige ånd. Den eneste ideelle og ærbare kvinneskikkelsen er moren eller jomfruen, som er forbudte objekter for seksuell fantasi, sier han.
Her blir menn sett opp til, og gutter blir dyrket som kirkens framtid.
Sipe går så langt som å si at institusjonen er i et prepubertalt stadium av psykoseksuell utvikling.
- Dette er en periode, typisk rett før elleveårsalderen, en tid hvor gutter foretrekker å assosieres med andre av eget kjønn, og jenter blir unngått og foraktet.
Han mener atmosfæren som dannes er en som ikke takler ungdommens seksuelle realiteter, og heller ikke et moden mannlig og kvinnelig likeverd og seksualitet.
Annonse
- Det er i en slik atmosfære at noen menn som ikke ville blitt seksuelle overgripere ellers, involverer seg seksuelt med mindreårige, skriver Sipe på hjemmesiden sin.
Dobbeltmoral og sølibatbrudd
Ifølge Sipe, er det ikke på langt nær alle katolske prester som lever i sølibat. Blant annet derfor er det også svært dårlig undervisning for unge prester i hvordan de skal de skal takle en sexløs tilværelse, mener han.
Ifølge hans intervjuer og studier av blant annet amerikanske katolske prester, er omtrent en tredel av dem seksuelt aktive – noen med kvinner, og andre med menn. Noen bryter sølibatet gjennom å forgripe seg på barn.
Sipe peker her på at den filippinske kardinalen Jose Sanchez i 1993 sa at han ikke hadde noen grunn til å betvile tall som antydet at nesten halvparten av katolske prester bryter sølibatet på en eller annen måte.
Når noen blir misbrukt av prester, kan dessuten systemet reprodusere overgrep, mener han.
- Det er en ond sirkel. Enkelte av de som er blitt misbrukt, spesielt gutter, kan ende opp med å gjøre det samme. Jeg har sporet overgripere gjennom flere ledd av presteovergripere, sier Sipe til forskning.no.
Kan være situasjonsbestemt
Pål Grøndahl er forsker og psykologspesialist ved Kompetansesenter for sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri for Helse Sør-Øst, og den ene av den rettspsykiatriske sakkyndige i den såkalte Lommemannsaken.
- Antakeligvis har Sipe rett i at fenomenet pedofili er bredspektret med flere inngangsveier til å utvikle en full pedofil forstyrrelse. Men vi har ikke så mye solid forskning på dette, sier han.
Men Grøndahl mener det er en rimelig akseptert oppfatning at det finnes typer av pedofili som kan være situasjonsbetinget, for eksempel hvor overgriperen benytter ofrene han har tilgjengelig.
Pål Grøndahl (Foto: Kompetansesenteret for sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri for Helse Sør-Øst)
Sipe argumenterer også for muligheten for at enkelte kan være genetisk disponert for å tiltrekkes seksuelt av barn. Grøndahl tror ikke den teorien holder vann.
Annonse
- Det er særdeles løst fundert – det har vi ingen data på, sier han.
Sex-undertrykkelse kan være kritisk
- Utvikling av seksualitet starter ganske tidlig. En årsak til en skjevutvikling eller forstyrrelse av seksualiteten kan være at du selv har blitt misbrukt, selv om det ikke er mange av som har vært utsatte for overgrep som selv begår overgrep senere, sier Grøndahl.
Han mener noen av disse kan være i en risikogruppe fordi de får det han kaller en skjevutvikling av seksualiteten. Men en ytterligere faktor kan være at man lever i et miljø hvor alt som har med sex å gjøre blir undertrykket.
- I hvert fall der seksualitet er sterkt skam- og taushetsbelagt, og det er en dobbeltmoralisme som kan skape forvirring for barn og unge, sier han.
Å krysse grensen til det gale
Forskjellen på en person som tiltrekkes seksuelt av barn, men ikke handler ut i fra det, og en person som krysser grensen og begår overgrep, kan avhenge av hvor god psykisk struktur man har i resten av personligheten, tror Grøndahl.
- At du har utviklet empati, impulskontroll, og at du kan tenke deg konsekvenser for offeret og deg selv. Mange skjønner nok selv at noe er galt, og oppsøker terapi, sier han.
- Så både situasjonen du er i, og hvem du er i deg selv vil spille en rolle for om du blir en overgriper eller ikke?
- Det kan nok spille inn, dette med tilgjengelighet, og om du selv av har det rimelig bra med deg selv.
- Man ser for eksempel at helsepersonell som forgriper seg på pasienter, har hatt en form for relasjonsbrudd i forkant av overgrepet, sier Grøndahl.
For enkelt at kirken er en overgripermagnet
Grøndahl mener også at det blir litt for enkelt å si at den Katolske kirke skulle fungere som en magnet på potensielle overgripere, blant annet fordi den tilbyr et sølibat – en slags løsning på problemet.
Annonse
- Igjen er nok variasjonen stor, men for enkelte er det kanskje en løsning på et vanskelig problem. Men vi har ikke forskningsmessig grunnlag for å hevde dette.
Likevel vil han ikke utelukke ar enkelte personer med psykopatiske trekk, kan dras mot spesielle miljøer og institusjoner med stor tilgang på barn.
- De vet hva de vil ha, og skyr få midler for å oppnå det, sier han.
