Kysset avslører voldtektsmannen

Fraværet av kyss er noe av det som skiller en serievoldtektsmann fra en som voldtar én gang.

Publisert
 (Foto: Colourbox.com)
(Foto: Colourbox.com)

En serievoldtektsmann kjennetegnes ofte av at han ikke kysser ofrene sine, prøver å kontrollere dem og han har ikke drukket før ugjerningen.

Dette er så sikre tegn at man i åtte av ti voldtektssaker der gjerningsmannen er ukjent kan avgjøre om det dreier seg om en serieforbryter eller en engangsvoldtektsmann. 

En ny svensk doktorgradsavhandling som har tatt for seg mannlige voldtektsforbrytere, viser dette.

- Bare ved å undersøke om gjerningsmannen kysset offeret eller ikke, kunne man i sju av ti tilfeller gjette riktig på om dette var en serievoldtektsmann eller en som bare voldtar en gang, sier forsker Jelena Corovic til forskning.no.

- Hvis man tar med informasjonen om gjerningsmannen hadde drukket alkohol og om han forsøkte å kontrollere offeret med trusler eller vold, kunne man gjette riktig i åtte av ti tilfeller, sier hun.

En serievoldtektsmanns kontroll kan være å true med våpen, eller gjøre offeret ute av stand til å skrike ved å legge hånden over munnen hennes. 

 (Illustrasjonsfoto: colourbox.no)
(Illustrasjonsfoto: colourbox.no)

Studerte svenske voldtekter

Corovic undersøkte 66 voldtekter med ukjent gjerningsmann, begått i Sverige.

31 av voldtektene var enkeltstående udåder fra voldtektsmannens side, mens i de andre 35 sakene var det en gjerningsmann som hadde voldtatt flere ganger.

Corovic sammenlignet den første voldtekten til serievoldtektsmennene med enkeltvoldtektsmennenes eneste voldtekt. Hun ville finne ut om oppførselen til forbryteren kunne avsløre om vedkommende ville voldta igjen.

Det kunne den i stor grad, ifølge hennes funn.

For å teste resultatene, sammenlignet hun så enkeltvoldtektene med serievoldtektsmennenes andre voldtekt, med samme resultat: Kyss, samt kontroll og fravær av alkoholinntak avslørte serievoldtektsmennene med stor sannsynlighet.

Corovic har hittil ikke funnet noen annen forskning som har sett på samme forhold: med hvor stor sikkerhet kyssing under voldtekten kan avsløre om gjerningsmannen er en serieforbryter.

Hun påpeker at det trengs flere studier for å få bekreftet at det stemmer i så stor grad som forskningen hennes tyder på, men hun utelukker ikke at funnene hennes allerede nå kan brukes i etterforskning av voldtekter med ukjente gjerningsmenn.

Denne typen forbrytelse er svært vanskelig å oppklare fordi det ofte er lite som knytter gjerningspersonen til offeret.

Det viktige kysset

Corovic har noen teorier om hvorfor serievoldtektsmenn sjelden kysser sine ofre. Det har kanskje å gjøre med hvordan de ser på den de voldtar, tror hun.

- De som bare voldtar én gang har ofte drukket alkohol. Voldtekten kan være en impulsiv handling, et hendelsesforløp som tar en helt gal retning. Et kyss er jo tegn på et ønske om kontakt og kan sees på som ganske intimt.

- En serievoldtektsmann er mer kalkulert og kan ha bestemt seg for å voldta, sier Corovic.

Hun forteller at flere av beskrivelsene hun gikk gjennom, inneholdt mye vold. Hun fikk et godt innblikk i hva ofrene hadde gått gjennom.

- Det er tydelig at ofrene opplevde voldtekten som svært traumatisk. En del av beskrivelsene var forferdelige, sier hun.

Funnene tyder imidlertid på at enkeltstående voldtekter kan være like voldelige som de begått av en serievoldtektsmann, og de seksuelle handlingene i de to typene av voldtekter skiller seg lite fra hverandre.

Kriminelt avanserte

Serievoldtektsmenn er imidlertid generelt mer kriminelt avanserte enn engangsvoldtektsmenn, fordi de oftere bruker et våpen for å true, hindrer offerets i å skrike og stjeler offerets lommebok og mobil.

Serievoldtektsmenn klarer også oftere å fullbyrde voldtekten, ifølge en pressemelding fra Stockholms universitet.

Ikke bare begår de flere enn én seksualforbrytelse - de har også oftere begått andre typer lovbrudd, viser Corovic sin avhandling.

Hvis voldtekten bærer preg av ha blitt begått av en serievoldtektsforbryter, kan det derfor være lurt å sjekke registre over personer som har begått lovbrudd tidligere, er en av konklusjonene fra den svenske voldtektsforskningen.

Referanse:

Jelena Corovic, 2013: Offender Profiling in Cases of Swedish Stranger Rapes. Psykologiska institutionen, Stockholms universitet.