Caitlyn Jenner er en kjent amerikaner som har skiftet kjønn fra mann til kvinne. (Foto: Reuters/NTB scanpix)
Caitlyn Jenner er en kjent amerikaner som har skiftet kjønn fra mann til kvinne. (Foto: Reuters/NTB scanpix)

Få svensker angrer kjønnsskifte

Mange har likevel alvorlige psykiske problemer.

Publisert

Få svensker angrer på at de har gjennomgått en operasjon for at kroppen skal stemme overens med det kjønnet de føler seg som, antyder en studie.

Cecilia Dhejne ved Karolinska Institutet har i sin doktorgrad sett på tallene i svenske registre mellom 1960 og 2010. Fordi svenske myndigheter kobler gammelt og nytt identitetsnummer, kunne hun følge de opererte over flere år, også etter at de skiftet kjønn.

I denne perioden fikk 681 personer både kjønnsskifteoperasjon og endret juridisk kjønn.

15 angret etterpå. Det vil si at to prosent sendte inn en søknad om igjen å bli det kjønnet de hadde ved fødselen.

Det tok som regel flere år fra de fikk et nytt juridisk kjønn til de søkte om å endre status på ny.

Alle fikk bytte tilbake så godt det lot seg gjøre gjennom kirurgi og annen medisinsk hjelp.

Blir ensomme

Stadig flere skifter kjønn. I Sverige har det vært en stor økning i antallet søknader om kirurgi de siste 40 årene, fra bare et par stykker i 1960 til 55 i 2010. Antallet eksploderte etter 2001.

Det er omtrent like mange som angrer nå som før, men fordi det er så mange flere som blir opererte, utgjorde de på 2000-tallet bare 0,3 prosent av dem som endret kjønn.

Ønskene om å reversere operasjonen kan skyldes at de opplever at resultatet ikke ble bra og at det derfor er bedre å leve med det kjønnet de ble født med, forteller Dhejne i en e-post til forskning.no.

Hun jobber som overlege ved Karolinska Universitetssjukhuset og har selv truffet pasienter som angrer.

I sjeldne tilfeller kan diagnosen være feil – pasienten hadde egentlig ikke kjønnsdysfori, altså ubehag ved at det anatomiske kjønnet ikke stemmer overens med kjønnsidentiteten.

At andre ikke aksepterer at de har fått nytt kjønn, kan også være en årsak.

– Diagnosen var riktig, men de ble veldig ensomme, skriver Dhejne.

Flere skifter kjønn

Også i Norge er det nå flere som får behandling enn tidligere.

I 2016 ble 331 nye pasienter behandlet ved Oslo universitetssykehus, som er det eneste sykehuset i landet som behandler transseksualisme. Det innebærer alt fra kirurgi og hormoner til psykisk helsehjelp.

Nesten halvparten var barn og ungdommer under 18 år, ifølge årsrapporten til Nasjonal behandlingstjeneste for transseksualisme.

I 2012 fikk halvparten så mange, 154 pasienter, behandling der. Da ble rundt 20 personer kjønnsskifteoperert, skriver NRK. Det har ikke lykkes forskning.no å få tak i nyere tall.

Etter at myndighetene i fjor åpnet for at det skulle bli lettere å skifte kjønn på papiret, fikk 490 personer innvilget juridisk kjønnsskifte på et halvt år, melder VG. Nå kan du selv bestemme hvilket juridisk kjønn du skal ha i fødselsnummeret ditt, uten å måtte gå gjennom medisinsk behandling og sterilisering.

Mange flere søkte også om å endre juridisk kjønn i Sverige fra 2013, da loven ble endret der, ifølge SVT.

Færre selvmord enn før

I en annen undersøkelse så Dhejne og kolleger på hvordan det gikk med 324 svensker etter kjønnsskiftet. Det var nesten alle som ble opererte mellom 1973 og 2003.

De oppdaget at langt flere tok livet sitt enn i befolkningen for øvrig. Det var også flere selvmordsforsøk og personer som fikk behandling for psykiske lidelser.

Flere døde tidlig, av for eksempel sykdommer eller ulykker. Det var særlig ti år etter kjønnsskiftet at risikoen begynte å vise seg.

Men det gikk bedre etter 1989. Da hadde de opererte omtrent like høy risiko som resten av befolkningen for å dø av sykdommer eller selvmord. Det var flere i denne gruppa som døde tidlig, men forskjellene var ikke store nok til å slå ut i de statistiske analysene.

Det er få som har blitt kjønnsskifteoperert og da skal det mer til for at det vises i statistikken. Etter 1989 var det dessuten en del personer forskerne ikke rakk å følge i mer enn ti år, da risikoen for dødsfall blir større.

Også selvmordsforsøkene ble færre fra nittitallet av.

Fortsatt store problemer

Likevel er det fortsatt mange som har psykiske problemer. Også på nittitallet var det vanligere blant de kjønnsskifteopererte enn blant andre svensker å bli innlagt på en psykiatrisk avdeling på grunn av det.

20 prosent hadde vært innlagt, og ni prosent fikk behandling etter selvmordsforsøk.

Selv når forskerne tok hensyn til at denne gruppa oftere hadde problemer før operasjonen, var risikoen for å havne på sykehus med psykiske problemer tre ganger så høy.

Mye har endret seg for mennesker med transseksualisme de siste tiårene, fra mer avansert hormonbehandling og kirurgi til annen oppfølging og større åpenhet om diagnosen i samfunnet – noe som kan bidra til å forklare hvorfor de mest dramatiske utfallene som selvmord er færre enn før.

Men også mellom 2006-2010 fant Dhejne psykiske problemer hos opererte. I en mindre studie intervjuet hun 65 personer som hadde skiftet kjønn. Gruppa er ikke tilfeldig valgt ut, og kan derfor ikke nødvendigvis fortelle noe om situasjonen for kjønnsopererte generelt.

De aller fleste sa at de opplevde at kroppen nå stemte med det kjønnet de følte de hadde. Likevel var det i denne gruppa mange selvmordsforsøk, selv om det var færre etter operasjonen.

Blant de som hadde psykiske problemer, var den vanligste diagnosen depresjon.

De fleste hadde hatt vanskelige opplevelser som barn eller voksne. Halvparten opplevde at minst en person i omgangskretsen ikke aksepterte kjønnet deres.

Cecilia Dhejne skriver i e-posten til forskning.no at hun ikke helt vet hvorfor så mange fortsatt har psykiske problemer etter operasjonen, men at hun tror det blant annet kan skyldes diskriminering, trakassering, hatkriminalitet og seksualisert vold. Noe en del av de hun intervjuet hadde opplevd både før og etter operasjonen.

Den høye andelen med psykiske problemer tilsier at det svenske helsevesenet må ta bedre vare på de kjønnsopererte, mener Dhejne.

– Den kjønnsbekreftende behandlingen hjelper med å endre kroppen, men om man har andre problemer så trenger man også hjelp med dem, som behandling for depresjon og angst.

Referanser:

Cecilia Dhejne: On gender dysphoria. Doktoravhandling ved Institutionen för klinisk neurovetenskap, Karolinska Institutet, 2017.

Cecilia Dhejne mfl: An Analysis of All Applications for Sex Reassignment Surgery in Sweden, 1960–2010: Prevalence, Incidence, and Regrets. Archives of Sexual Behavior, november 2014, vol. 43, nr. 8. Sammendrag.

Cecilia Dhejne mfl: Long-Term Follow-Up of Transsexual Persons Undergoing Sex Reassignment Surgery: Cohort Study in Sweden. Plos One, 22. februar 2011. Doi: 10.1371/journal.pone.0016885.