Synes legningen utenpå?  (Illustrasjonsfoto: Microstock)
Synes legningen utenpå? (Illustrasjonsfoto: Microstock)

Ubrukelig homoradar

Ny forskning trekker homoradaren i tvil. Bare ideen er en legitimering av stereotyper, mener forskerne.

Publisert

Kan du skille streit fra skeiv bare ved å kaste et blikk på et ansikt? Eller i hvert fall ved å ta en titt på håret og habitten?

Tidligere forskning har antydet at vi mennesker er utstyrt med en slik homoradar. I 2012 kom faktisk en undersøkelse som antydet at vi kunne kjenne igjen homser og lesber selv når de står på hodet.

Men ikke alle er imponert over den såkalte gaydaren. Ikke begeistret for den heller, for den saks skyld.

William Cox og kollegaene hans fra University of Wisconsin–Madison har nå gått homoradaren etter i sømmene, og er temmelig lunken til hele ideen.

Nye og gamle forsøk

Joda, det finnes noen nyere resultater som peker mot at ansiktsstrukturen til folk faktisk kan røpe noe om legningen deres, innrømmer Cox og co.

Men her er det all grunn til å stille kritiske spørsmål, mener forskerne, etter både å ha gått igjennom gamle forsøk og gjort noen nye selv.

I et av de tidligere forsøk var for eksempel bildene av de homofile av bedre kvalitet enn fotoene av de streite. Da Cox og gjengen kontrollerte for denne forskjellen, forsvant også deltagernes evne til å avsløre legning.

– Vi fant ingen støtte for tidligere konklusjoner om at ansiktene til homofile eller lesbiske ser annerledes ut enn ansiktene til streite folk, skriver forskerne.

Streite jåler er i flertall

I andre tidligere forsøk har deltagerne basert bedømmelsen på hår og klær, godt fundert i stereotyper som at homser er fjongere enn heterofile fordi de elsker å shoppe.

Når deltagerne da tipper riktig i flere tilfeller enn de tipper feil, tolkes dette som et tegn på at slike stereotyper er brukbare redskaper for å avgjøre andre folks legning.

Men det er de slett ikke, skal vi tro Cox, som lister opp feilslutningene i resonnementet over.

For det første: Selv om du går ut fra at alle homofile er lidenskapelige kleskjøpere, betyr ikke det at alle menn som elsker shopping er homofile.

For det andre glemmer vi å ta med i beregninga at de homofile er sterkt i mindretall. De utgjør kanskje fem prosent av den mannlige befolkningen. Så altså:

Hvis vi går ut fra at 100 prosent av de homofile elsker klær, mens bare 10 prosent av heterofile gjør det samme, er det fortsatt mye flere streite jålebukker enn homofile. Så om du møter en skikkelig dandy kis på gata, er det altså mest sannsynlig at han er streit.

Skadelige stereotyper

Cox og kollegaene mener ikke bare at gaydaren er temmelig ubrukelig til å si noe om folks legning. Den kan være direkte skadelig, argumenterer de.

For alt dette maset om en homseradar gir inntrykk av at det faktisk finnes viktige karakteristiske forskjeller mellom skeive og streite. Og dette er igjen med på å legitimere og opprettholde stereotypene:

Kandelaber-homsen med høy lillefinger og pradasko, og traktorlesba i tømmerhuggerskjorte.

Men er det så farlig med noen slike klisjeer, da, kan man kanskje spørre. Cox og co svarer først som sist:

Ja, det kan det faktisk være.

Stereotypene lager en altfor trang trøye for alle de som faktisk skal passe inn i den. Hva om du er en traktorhomse?

Dessuten kan stereotyper bidra til å legitimere diskriminering, argumenterer forskeren og viser til en tidligere studie de har gjort.

Hvorvidt forskerne som stod bak den tidligere gaydarforskningen er enig i disse tankene, vet vi foreløpig ikke. Men oddsen er at svaret før eller senere vil dukke opp i et vitenskapelig tidsskrift nær deg.

Referanse

W. T. L. Cox, P. G. Devine, A. A. Bischmann & J. S. Hyde, Inferences About Sexual Orientation: The Roles of Stereotypes, Faces, and The Gaydar Myth, The Journal of Sex Research, saptember 2015, DOI:10.1080/00224499.2015.1015714. Sammendrag.