Om man gifter seg, blir det ikke like enkelt å si at man ikke gidder mer ved problemer i forholdet, mener noen. (Foto: Stian Lysberg Solum/NTB scanpix)

Hvorfor velger noen unge nordmenn å gifte seg?

Forsker har snakket med 27 unge middelklassenordmenn om hvorfor de gifter seg. Flere sier ekteskapet gir trygghet.

Ekteskapet er ikke lenger hva det var – en pålagt samlivsform for to som er glade i hverandre og vil bo sammen.

Fram til 1972 var det faktisk forbudt å være samboere i Norge. Nå er det helt vanlig.

Før var mange kvinner økonomisk avhengige av mannen, i dag er flertallet i jobb.

Hvorfor fortsetter unge mennesker likevel å gifte seg?

For noen er fortsatt trygghet en begrunnelse for å velge ekteskapet. Men det er en følelsesmessig, ikke økonomisk, trygghet de tenker på.

Det gjelder i hvert fall flere av de 27 mennene og kvinnene fra middelklassen som en norsk sosiolog intervjuet for tre år siden. Alle var i ferd med å gifte seg.

En «airbag» i forholdet

De vil forplikte seg offentlig og sikre at kjæresten også gjør det. I en tid der forhold kan oppløses like lett som de oppstår, vil de sette på bremsen.

«Da blir det ikke like enkelt å si «nei, jeg gidder ikke mer», som en av mennene forklarer.

Kanskje vil ekteskapet bidra til at de gjør en ekstra innsats for å redde forholdet, tror de.

Ved en større konflikt «så ligger det nok kanskje en ekstra airbag der, da, som hindrer at det blir full krasj og at vi går fra hverandre. At vi kanskje gir litt ekstra. For å holde på forholdet», sier en av kvinnene.

Ekko fra fortida

Dette med forpliktelsen er som et ekko fra den gamle ekteskapstradisjonen, skriver forskeren bak studien, Anne Lise Ellingsæter, i en artikkel i Tidsskrift for samfunnsforskning.

Selv om forholdet allerede er stadfestet ved at de fleste er samboere. Noen har også barn sammen.

Paradoksalt nok styrker det liberale samfunnet institusjonen ekteskapet, påpeker hun.

Konservative med høy utdanning

Det er en spesiell gruppe Ellingsæter har studert. De har høyere utdanning, er etnisk norske, heteroseksuelle og bor i en by på Østlandet.

De gifter seg yngre enn gjennomsnittet, gjerne allerede i midten 20-årene. Det kan tyde på at de er mer tradisjonelle enn den typiske nordmannen, som har passert 30 før hun trer inn i ekteskapet.

Nærmere seks av ti gifter seg i kirken, mot fire av ti nordmenn. Like gjerne på grunn av tradisjon som tro.

Fire av dem bor ikke sammen før de gifter seg. Det er omtrent en like stor andel som i befolkningen for øvrig, og valget skyldes ofte en religiøs overbevisning.

Vil feire kjærligheten

De som er intervjuet, peker på flere grunner til å gifte seg.

Noen mener at ekteskapet gir forholdet anerkjennelse fra samfunnet.

De som ser på seg selv som kristne, vil dessuten gi et løfte til Gud.

Det er også en romantisk tanke bak det å forplikte seg til hverandre. Bryllupet er i seg selv en motivasjon. De vil vise familie og venner at de elsker hverandre.

Tradisjonell seremoni

Seremonien er ganske tradisjonell. Flere av de gifteklare sier at de ønsker å følge ritualene, med hvit kjole og en far som følger bruden ned kirkegulvet og «gir henne bort» til ektemannen.

Paret ser på bryllupet som et felles prosjekt, men i forberedelsene er det kvinnene som tar styringen. Noen av kvinnene ler bort at de ordner det meste.

«Det er min dag, og alt skal være perfekt!», sier en av kvinnene.

Presset synes å være stort på kvinnene, som vil se ut som en bedre utgave av seg selv. Bildene lever et «evig» liv etterpå på sosiale medier som Facebook.

Disse brudeparene bruker mye penger, selvsagt fordi de har råd til det, men også fordi bryllup er blitt status, hevder forskeren.

Frieri som på film

I frieriet står det romantiske spillet i høysetet. Selv om de to har avtalt å gifte seg, skal frieriet framstå som en overraskelse.

Inspirasjonen til det iscenesatte frieriet mener forskeren at kommer fra amerikanske filmer.

Det er mannen som skal fri, synes de hun intervjuet.

Mange ekteskapsritualer har en patriarkalsk forhistorie, påpeker Ellingsæter. Og flere av tradisjonene lever videre, selv om de ikke betyr det samme lenger.

Et annet eksempel er at norske kvinner langt oftere tar mannens etternavn enn han tar hennes, og at barna som oftest får farens navn, ifølge Statistisk sentralbyrå.

En praktisk løsning

Selv om det ikke handler om økonomisk trygghet for akkurat disse, som tjener greit på egen hånd, minner advokat Tore Thallaug om at samboere kan tape økonomisk om de ikke passer på.

Han anbefaler samboere å gifte seg. For på bryllupsdagen får de på kjøpet en fiks ferdig avtale som regulerer det juridiske. Det er langt mer omstendelig å sikre seg samme rettigheter som samboere.

«Det å velge samboerskapet krever dermed egentlig en svært stor grad av bevissthet og dybdekunnskap om et innfløkt lovverk», skriver Thallaug i en kronikk i Aftenposten.

Akkurat det har en av kvinnene i studien også tenkt over. Hun synes det er mer praktisk å gifte seg enn å sette opp en samboerkontrakt.

Referanse:

Anne Lise Ellingsæter: Bryllup i avtradisjonaliseringens tidsalder. Tidsskrift for samfunnsforskning, nr. 3, vol. 59, 2018. DOI: 10.18261/issn.1504-291X-2018-03-02.

Powered by Labrador CMS