Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
(Illustrasjonsfoto: colourbox.no)
Skilsmissestatistikkene har endret seg dramatisk i løpet av 1900-tallet. Mens ekteskapsbrudd skjedde relativt sjeldent i begynnelsen av forrige århundre, ender nesten halvparten av dagens ekteskap i skilsmisser.
Slik har det vært siden 1970-tallet.
Men dette trenger slett ikke være noe tegn på at moralen er nedadgående. Ifølge svenske forskere handler det heller om at muligheten til å klare seg uten ektefelle er blitt større og mer rettferdig fordelt mellom samfunnslagene.
Før i tida var nemlig skilsmisse elitenes privilegium.
Et reelt alternativ
- Til tross for at skilsmisser var relativt uvanlig på begynnelsen av 1900-tallet, hadde mange høyinntektsgrupper som jurister, journalister og ingeniører skilsmissetall som tilsvarer de man finner i den allmenne befolkningen i dag, sier forsker Glenn Sandström i en pressemelding fra Umeå universitet.
Nå har imidlertid utviklingen av velferdsstaten og den moderne økonomiske strukturen åpnet muligheten for folk flest.
Sandströms avhandling viser at perioder med kraftig økning i antallet ekteskapsbrudd sammenfaller nesten perfekt med tidspunktene hvor velferdsstaten utviklet seg mest.
- Den utjevningen av inntekt som har skjedd både mellom sosiale klasser og mellom kjønnene på 1900-tallet har bidratt til å gjøre skilsmisser til et reelt alternativ, ikke bare for elitegruppene i samfunnet, sier forskeren.
Siden 1960-tallet har det vært flest ekteskapsbrudd i grupper med lav inntekt og utdannelse.
Individuelle muligheter
- Et spesielt trekk i den nordiske velferdsmodellen er at anvendelsen av velferdssystemet ikke har vært knyttet til familien, men som regel vært individuelt basert og knyttet direkte til individets arbeidsmarkedsdeltagelse.
Den økonomiske modellen har også gått fra familier med én familieforsørger til husholdninger med to inntekter. Denne utviklingen har gitt begge ektefeller innpass på jobbmarkedet utenfor hjemmet.
Utviklingen har bidratt til en demokratisering av tilgangen til skilsmisse, spesielt for kvinner og mennesker med lav inntekt, sier Sandström.
Nye holdninger
Det er likevel ikke mulig å forstå forandringene i skilsmissetallene bare ut ifra økonomi og samfunnsinstitusjoner, påpeker Sandström i avhandlingen sin.
Her har det vært et samspill mellom samfunnsendringer og utvikling i verdisynet. Særlig på 1940-tallet og på slutten av 1960-tallet skjedde det store forandringer i holdninger og normer rundt familie, ekteskap og seksualitet.
Annonse
Individualistiske og sekulære verdier har spredd seg og fått legitimitet. I dag finnes det en mye større åpenhet for at hvert individ skal kunne bestemmer over seg selv, skriver han.
Referanser:
Glenn Sandström, Ready, Willing and Able: The Divorce Transition in Sweden 1915 – 1975 (Den svenska skilmässotransitionen 1915 – 1975).
