Mer permisjon, mer husarbeid

En økning av fedres fødselspermisjon vil bidra til en mer lik fordeling av husarbeidet, konkluderer en svensk studie.

Publisert

Hva skjer med menn og kvinners bruk av tid til husarbeid etter at de har fått barn?

For de fleste mennenes del bruker de like mye tid som før, eller mindre, på husarbeid etter å ha fått barn. For kvinnenes del øker imidlertid tiden som brukes på matlaging, handling, støvsuging, rydding og klesvask.

Mens mennene stort sett fortsetter som før, tilpasser kvinnene tiden til antall og alder på barna.

Resultatet er at parene går over i en mer tradisjonell fordeling av husarbeidet etter at de har fått barn. Når barna blir eldre og forlater hjemmet, går imidlertid tiden kvinnene bruker på husarbeid ned igjen.

Dette er blant konklusjonene i en fersk doktoravhandling fra Stockholms Universitet.

Fødselspermisjon

Katarina Boye har i sin doktoravhandling analysert bakgrunnen for at par går mot en mer tradisjonell fordeling av husarbeid samt mulige konsekvenser av dette for psykisk utmattelse og velvære.

”Under mors betraktelig lengre permisjonsperiode, da hun har mer tid til husarbeid enn partneren, vil nye og mer tradisjonelle mønstre bli etablert. Disse endringene fortsetter gjerne etter at moren er tilbake i betalt arbeid, spesielt dersom hun begynner å arbeide deltid,” skriver Boye i sin avhandling.

Boyes konklusjon griper også inn i den hjemlige debatten om fordelingen av fødselspermisjon.

En lengre fødselspermisjon blant menn vil ifølge Boye bidra til å motvirke en utvikling mot en mer tradisjonell fordeling av husarbeidet.

– Studien tyder på at tiden som brukes til husarbeid øker blant menn som tar mer enn en måned i fødselspermisjon, mens den ikke øker blant menn som tar mindre eller ikke noe permisjon, sier Boye til forskning.no.

Som konsekvens er økningen i kvinners andel av husarbeidet mindre hos par der mannen har tatt en større del av permisjonen.

Kjenner ansvar

Boye baserer studien blant annet på svenske levekårsundersøkelser. Hun understreker at det statistiske materialet er mangelfullt, da det fortsatt er begrenset hvor mange menn som faktisk tar lengre permisjon etter å ha blitt fedre.

Tilgjengelige data tyder imidlertid på at lengden på fedres permisjon vil ha betydning for den generelle fordeling av husarbeidet, ifølge Boye.

– Jeg kan tenke meg at dette handler om en følelse av ansvar, sier hun, og legger til at man kanskje kan tenke seg at de mennene som tar lengre permisjon er menn som i utgangspunktet kunne tenke seg å bruke mer tid på husarbeidet.

Studien tyder imidlertid på at det ikke nødvendigvis er slik.

– Om menn tar lengre permisjon får de større rutine på å gjøre dette arbeidet og kjenner større ansvar for det, de ser at det er viktig og at det må gjøres, sier Boye.

Høy arbeidsbyrde

Boyes studie viser videre at den skjeve fordelingen av husarbeid er spesielt stor i husholdninger der kvinnen har en stor total bruk av tid på yrkesarbeid og husarbeid.

Kvinner som bruker mer enn 60 timer til sammen på betalt arbeid og husarbeid, arbeider i likhet med sine partnere i snitt mer enn heltid i betalt arbeid. Likevel står de for nærmere fire femdeler av husarbeidet i sitt hushold.

”En økning av menns deltakelse i husarbeidet vil redusere antallet kvinner som opplever en høy arbeidsbyrde,” konkluderer Boye.

Den svenske forskeren konkluderer på bakgrunn av dette at den høye arbeidsbyrden for enkelte kvinner ikke løses best gjennom skatteletter på hjelp til husarbeid, men ved å møte menns manglende bidrag til husarbeidet.

Deltid og husarbeid

Katarina Boye viser til studier over tidsbruk som viser at svenske kvinner i tillegg til å jobbe deltid i langt større grad enn menn, også står for omlag to tredeler av husarbeidet.

Nær en tredel av svenske kvinner jobber deltid, enten midlertidig eller på lenger basis. 60 prosent arbeider mer eller mindre heltid, mens ti prosent jobber mer enn dette.
Blant menn utgjør deltidsarbeiderne bare seks prosent, mens 25 prosent jobber mer enn heltid.

Når det gjelder husarbeidet bruker et flertall på 58 prosent av de svenske kvinnene mellom seks og 15 timer i uka på husarbeid, mens en stor andel bruker langt mer enn dette og sju prosent bruker mer enn 25 timer i uka på husarbeid.

Et stort flertall på 77 prosent av svenske menn bruker mellom en og ti timer på husarbeid, mens nesten ingen bruker mer en 20 timer i uka på slikt arbeid.

Når det gjelder Norge viser tall fra Statistisk sentralbyrå (2005) at fire av ti yrkesaktive mødre jobber redusert tid. Bare hvert femte par med barn under seks år har to fulle jobber.

Utmattelse og velvære

Boye har også sett på mulige sammenhenger mellom bruken av tid på betalt og ubetalt arbeid, og kvinner og menns psykiske utmattelse og velvære.

Nærmere bestemt har Boye analysert hvorvidt kjønnsforskjellene når det gjelder tidsbruk har sammenheng med kjønnsforskjeller når det gjelder psykisk utmattelse blant svenske kvinner og menn.

Ifølge Boye viser studien at det er et forhold mellom tid brukt på husarbeid, betalt arbeid og psykisk utmattelse hos kvinner. Mer tid på enten betalt arbeid eller husarbeid synes ifølge Boye å føre til mindre psykisk utmattelse, men det å bruke for mye tid på det ene kan ta bort den positive effekten av det andre.

”Dette henger hovedsakelig sammen med den totale økningen i tidsbruk,” skriver hun.

”De negative sidene ved å kombinere betalt arbeid og husarbeid handler mer om den totale tiden brukt på de to rollene, enn med det faktum at de to rollene er kombinert,” konkluderer den svenske forskeren.

Konklusjonen etter å ha studert data fra levekårsundersøkelsene, er at kjønnsforskjellene i tid som brukes på husarbeid, kan forklare mye av kjønnsforskjellene når det gjelder psykisk utmattelse.

– Jeg tror det henger sammen med at det er bra for alle kvinner og menn å ha yrkesliv der man føler man gjøre noe nyttig, at man er viktig og tjener egne penger. Den positive effekten av dette er større om man jobber lengre enn bare noe timer, sier Boye.

Hun legger til at man kan se en generelt positiv effekt med økende timer husarbeid, men at det vender og blir negativt ved mange timers husarbeid.

Kraftfull rolle

Ifølge sosiolog Helene Aarseth ved Senter for tverrfaglig kjønnsforskning ved Universitetet i Oslo, stemmer Boyes konklusjoner rundt effekten av at menn tar lengre fødselspermisjon, med Aarseths egen forskning.

– Jeg tror ikke det er tvil om at dette er strategisk viktig for å endre på kjønnsrollene, sier Aarseth til forskning.no.

"Helene Aarseth"
"Helene Aarseth"

Den norske sosiologen viser også til mønsteret Boye referer til, med at selv i par som er likestilte og opptatt av jobbene sine skjer det en etablering av mer tradisjonelle roller.

– Morsrollen er veldig kraftfull i å gjenetablere en tradisjonell kvinnerolle i hjemmet, sier Aarseth.

Hun forteller at de parene hun selv har intervjuet til sin forskning i utgangspunktet var lite tradisjonelle, men etter at de fikk barn forteller kvinnene hvor viktig familien er for dem.

– Dette gjør noe med prioritetene deres, påpeker sosiologen.

Lystmotivasjon

I likhet med Boye konkluderer Aarseth med at mennene endrer holdning til arbeidet i hjemmet når de tar lengre permisjon.

– Det jeg så var at når mennene ble trukket inn i denne nye verden man opplever når man får barn, begynte også de å forstå at her var det mange ting som var veldig viktig, sier hun.

Aarseth tror Boye har rett når hun sier at menn nok føler ett større ansvar etter å ha tatt en større del av permisjonen, men hun legger til at hun tror det også handler om at de får lyst og motivasjon til å involvere seg i det som skal gjøres på hjemmebane.

– Jeg tror lystmotivet er viktig, følelsen av disse tingene er viktig og lyst til å involvere seg og ta ansvar.

Fellesprosjekt

Når det gjelder grensen for den positive effekten ved å jobbe, viser Aarseth til at hun i sin forskning har intervjuet par som bruker mye tid på jobben, og at disse i perioder dels har klart å få til en vinn-vinn-effekt ved at de skaper familien som et felles prosjekt samtidig som de jobber.

– Om de klarer å balansere dette på et høyt nivå blir det positiv effekt for følelsen av velvære og mestring, sier Aarseth.

Aarseth viser til de kvinnene Boye nevner som bruker mye tid både på betalt arbeid og husarbeid.

Hun tror følelsen av at man ikke har lyktes i å få til familien som felles prosjekt, i seg selv kan gi frustrasjon og psykisk slitasje for disse kvinnene.

Katarina Boye forsvarer sin doktoravhandling 7. november.

Referanse: 

Katarina Boye. Happy hour? Studies on well-being and time spent on paid and unpaid work. Doktoravhandling, Universitetet i Stockholm, 2008. Institutet för social forskning.