Bavianen Papio anubis er kjent for å spise planter med medisinsk virkning. Wikimedia Commons
Bavianen Papio anubis er kjent for å spise planter med medisinsk virkning. Wikimedia Commons

Sosiale hunnbavianer lever lengst

– Jeg tror disse resultatene kan overføres til mennesker, sier en av forskerne bak studien.

Publisert

Et av de mest langvarige ape-forskningsprosjektene i verden heter Amboseli Baboon Research Project. Forskerne har fulgt en gruppe på 200-300 bavianer på nesten daglig basis i mer enn 27 år.

I løpet av hele prosjektet har forskerne fått informasjon om livsløpet til mer enn 1500 bavianer.

I deres siste studie har forskerne fokusert på hvordan vennskap blant hunnbavianene påvirker overlevelsen deres.

Sosiale dyr, lengre liv

– Stell blant bavianer tilsvarer en god samtale over en kaffekopp på kafé for oss, sier Susan Alberts, forsker ved Notre Dame-universitetet i USA og medforfatter på studien, i en pressemelding.

Forskerne registrerte hvor mye tid forskjellige hunnbavianer brukte på å stelle andre medlemmer av begge kjønn i flokken. Stell går først og fremst ut på å rense pelsen til andre aper for lopper eller skitt, og fungerer som sosialt lim for mange ulike aper.

Olivenbavianer som steller hverandre. Disse apene var ikke med i prosjektet. (Illustrasjonsfoto: Offentlig eiendom)
Olivenbavianer som steller hverandre. Disse apene var ikke med i prosjektet. (Illustrasjonsfoto: Offentlig eiendom)

Selv om stell er fint, kan det også ligge noen utspekulerte tanker bak kosen.

Forskerne fant at de mest sosiale hunnbavianene levde to til tre år lengre enn de usosiale medlemmene i gruppa. En bavian i villmarken blir gjerne rundt 25 år gammel.

Når forskerne bryter ned resultatene, viser det seg at bavianer som var sosiale med begge kjønn levde lengst.

Hunnbavianer som var mest sosial med hannbavianer levde litt lengre enn hunnbavianene som hang mest med andre hunnbavianer.

Forskerne tror det kan være mange grunner til at de sosiale var sunnere enn usosiale medlemmer i gruppa. Å være usosial eller utstøtt kan føre til mer kronisk stress eller dårligere tilgang på felles goder, som mat og vann.

Hvis vennskap er sunt, hvorfor er ikke alle venner?

Hvis vennskap og nære sosiale forhold fører til lengre og sunnere liv, hvorfor er noen bavianer usosiale? Ville ikke evolusjonen ha sørget for at alle var venner?

– Hvis sosiale forhold er så verdifulle, vil det være intens konkurranse om vennskap, sier forsker Susan Alberts, medforfatter av artikkelen.

– Konkurransen fører dermed til at noen dyr blir ekskludert fra gruppa.

Samtidig tror forskerne at det også være noen fordeler ved å være litt i utkanten av gruppa.

– Dyrene kan for eksempel være mindre utsatte for sykdomssmitte. Samtidig er det slåsskamper om de beste vennskapene, som kan føre til alvorlige skader blant de mer sosiale dyrene.

Disse eventuelle fordelene veier tydeligvis ikke opp kostnaden ved å bli utstøtt av gruppa.

– Gjelder også for folk

– Jeg tror disse resultatene kan overføres til mennesker, sier forsker Elizabeth Archie ved Notre Dame, hovedforfatter bak artikkelen.

Flere andre studier har sett på sammenhengen mellom å ha gode venner og lengre liv. Samtidig er det også mange dyr som skaper lange og gode vennskap, fordi det gir mange andre fordeler også.

– Tidligere studier har vist at sosiale forhold blant delfiner og rotter kan forlenge livene deres.

–  Jeg tror våre resultater bekrefter disse fenomenene hos pattedyr, og det kan være en egenskap som deles av mange forskjellige arter.

Delfiner skal også leve lengre hvis de har gode sosiale relasjoner. (Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)
Delfiner skal også leve lengre hvis de har gode sosiale relasjoner. (Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)

Hva med hannbavianene?

Studien har hovedsakelig sett på hunnbavianer fordi hannbavianer er mye vanskeligere å følge over lang tid.

– Hunnbavianer lever i samme gruppe hele livet, hvis de forsvinner fra gruppa er det nesten helt sikkert at de er døde, sier forsker Elizabeth Archie.

– Hannbavianer bytter grupper flere ganger i løpet av livet, så vi kan ikke være sikre på om de bare har byttet beite eller er døde hvis de forsvinner.

Referanser:

E. Archie, m.fl.: Social affiliation matters: both same-sex and opposite-sex relationships predict survival in wild female baboons. Proceedings of the royal society B, DOI:10.1098/rspb.2014.126.