Obama lanserte torsdag kveld norsk tid nye forslag for styring av USAs bankvesen. Etter et år med tiltak for å hindre sammenbrudd, tar presidenten nå til orde for reguleringer som skal hindre nye kriser.

Den nye lovgivningen vil være en delvis tilbakevending til reguleringen fra før frislipp under Obamas forgjengere.

Bare begynnelsen

- Dette er begynnelsen på noe som har ligget som en antydning lenge, sier professor Thore Johnsen ved Norges Handelshøyskole til forskning.no.

Han forventer at flere tiltak vil komme.

Et sentralt punkt er skille mellom ulike typer banktjenester. Forretningsbankenes mulighet til investeringsvirksomhet begrenses. De skal ikke kunne eie såkalte hedge funds eller drive innen private equity – begge deler assosiert med risikofylt spekulasjon.

Det innføres dermed et tydeligere skille mellom investeringsbanker som driver med finansielle investeringer og forretningsbanker som tar i mot lån fra innskytere og låner ut penger til husholdninger og bedrifter.

Thore Johnsen sier at forslagene er mindre omfattende enn mange i USAs finansnæring hadde fryktet.

Garantert gambling

Hensikten er at banker som i praksis er sikret av staten ikke skal kunne drive spekulasjon med staten som sikkerhetsnett.

- Dersom disse bankene vet at de ikke vil gå over ende, uansett hva de får av tap - så blir det som om de har en statsgaranti for å gå på travbanen, sier Johnsen.

Økonomiprofessoren mener at Obamas nye tiltak neppe ville hindret finanskrisa, og peker på at det finnes eksempler på både investeringsbanker og forretningsbanker som greide seg bra under krisa. Det tyder på at dårlig ledelse i enkeltbanker har spilt en betydelig rolle.

- Det som jeg har sett foreløpig av disse forslagene kunne kanskje ha bidratt til noe større forsiktighet, men ville ikke løst de grunnleggende problemene som skapte krisa, sier han.

Tilbake til fremtiden

Tidsskriftet The Economist har karakterisert Obamas initiativ som en light-versjon av den gamle lovgivningen, kalt Glass-Steagall Act.

Johnsen peker på at Glass-Steagall Act sprang ut av den forrige store krisa i USA, nemlig depresjonen som startet med børskrakket i 1929.

Etter hvert ble disse reguleringene oppfattet som uønsket. Det amerikanske bankvesenet ble gradvis liberalisert gjennom 1980- og 1990-tallet.

Presidenten har brukt kraftig språk mot grådige banker, og blant annet sagt lovet at amerikanske skattebetalere aldri mer skal bli holdt som gisler av banker som er ”for store til å gå konkurs”. Han foreslår også en begrensning på hvor store enkeltbanker kan være.

Ikke høyt i kurs

Johnsen slår fast at amerikanske politikere er forbannet på bankfolkene, og at finans er en takknemlig skyteskive for populistiske angrep.

- I USA er det slik at selv om du er liberal så blir du ikke tilhenger av å hjelpe dem som går over ende, og selv om du er konservativ så betyr ikke det at du liker banker, påpeker han.

Den nye lovgivningen kan få stor betydning for storbanker som Goldman Sachs og JPMorgan Chase. De store finanshusene falt på børsen da Obamas forslag ble lansert. Johnsen peker imidlertid på at mindre forretningsbanker gikk motsatt vei og steg i børsverdi.

Nobelprisvinner i økonomi fra 2008, Paul Krugman, sier i sin spalte i New York Times’ nettutgave at det er et godt tegn at Obama og hans stab ser ut til å være villige til å ta en tøff kamp med bankene. Han tror at finansinstitusjonene vil være i stand til å lage fikse løsninger for å omgå reguleringene, men at tiltakene kan være nyttige likevel.

- Casino-økonomi

Førsteamanuensis Bent Sofus Tranøy ved Høgskolen i Hedmark sier at Obamas nye forslag er det første eksempelet på ordentlige reguleringstiltak som har kommet siden finanskrisa. Samtidig mener han at det ikke er nok for å sikre en mer stabil økonomi.

- Den generelle anledningen til å spekulere blir ikke noe redusert av man skiller ut casino-økonomien, sier han.

Tranøy, som er politisk økonom og har markert seg som en kritiker av nyliberal økonomisk politikk, mener at Obamas forslag er et skritt i riktig retning, men ikke nok.

- Dette regulerer ikke noen av de aktivitetene som brakte oss inn i finanskrisa. Dette sier bare noe om hvem som får drive med det, mener han.

I likhet med Johnsen peker Tranøy på at de nye tiltakene skal sikre at at finanshus ikke skal kunne drive spekulasjon i markedet og samtidig være beskyttet av staten om det går galt.

- Hovedpoenget er at de finansinstitusjonene som spekulerer ikke får drive ordinær bankvirksomhet beskyttet av statlige garantier. Men denne krisa har vist oss at når det først brenner, kan de fort vekk få hjelp likevel. Dette er noe aktørene vet, og det kan komme til å påvirke deres atferd, sier Tranøy til forskning.no.

Må godkjennes

Han mener at Obamas politikk så langt har vært preget av at han arvet mange av rådgiverne fra tidligere president Bill Clinton.

Ifølge Tranøy sto disse bak eller støttet flere viktige tiltak for liberalisering av økonomien på slutten av 1990-tallet.

Det er åpent spørsmål om forslagene vil bli godkjent i Kongressen. Tranøy peker på at finansnæringa har en svært stor lobby-makt i USA, og kan være i stand til å påvirke vedtak av denne typen.