Vi ønsker et samfunnsrelevant forskningsuniversitet, med internasjonal tyngde og omfattende internasjonalt nettverk, som sentrum i en klynge av forskningsinstitutter og i samspill med samfunns- og næringsliv i regionen.

En slik visjon krever sterkere faglig ledelse, satsing på gode miljøer, sterkere samfunnskontakt for å styrke universitetet og medvirke til å bygge kompetansen i regionen, internasjonale forsknings- og utdanningssamarbeid og synliggjøring av universitetets verdi for samfunnet. Dette vil bygge universitetets kjerneverdier og styrke studieprogrammene faglig og pedagogisk.

Universitetene må ta sikte på å bli den ledende forsknings- og utdanningsinstitusjonen innenfor et nettverk av slike institusjoner og kompetansebedrifter i regionen.

Som eksempel må Universitetet i Bergen ta steget fra en beskyttet tilværelse i en tilnærmet monopolsituasjon innen forskning og høyere utdanning på Vestlandet, til å være en dynamisk leder i det landskap av nye og eldre institusjoner som er i ferd med å vokse fram. Dette krever kontakt og samhandling med andre og vilje til endring og omstilling, ikke at en bygger seg inne og tviholder på gamle posisjoner.

Faglig bredde med fokus

Universitetene må konsentrere seg om grunnforskning og faglig bredde som utvikles i takt med den faglige og samfunnsmessige utviklingen. Det er vanskelig å forutse hvor de vitenskapelige gjennombruddene vil komme og hvilken kunnskap som vil vise seg nyttig i fremtiden.

Alle universitetene vil likevel ikke ha ressurser til å satse like tungt på alle områder og vil måtte foreta prioriteringer. Evne til å prioritere for å oppnå resultater på de områdene en velger å satse på, fremfor å spre midlene utover slik at ingen miljø får tilstrekkelige ressurser, vil være avgjørende for evnen til å trekke seg nye midler og å kunne satse tungt på nye fagområder.

Satsning på faglig bredde betyr likevel ikke at en kan satse på alt og vente på at det skal skje uventede vitenskapelige gjennombrudd et sted. Noen områder vil med rimelig sikkerhet være viktige i fremtiden og hvor de ulike universitetene kan ha ulike forutsetninger for å kunne bidra til kunnskapsutviklingen, nasjonalt og internasjonalt.

Klima og miljø generelt og naturvitenskapelige og politiske og rettslige forutsetninger for forvaltning av havområdene rundt Norge og særlig Nordområdene, er eksempel på områder der vi åpenbart trenger mer kunnskap.

Samfunnsnyttig grunnforskning

Ønsket om bedre kontakt med samfunnslivet innebærer ikke en dreining mot mer anvendt forskning ved universitetet. Samfunnsnytten av grunnforskning er ofte svært stor, fordi det er her de store gjennombruddene kommer.

Som eksempel var det ved verdens største fysikklaboratorium CERN, at forskerne intetanende om rekkevidden, la grunnlaget for dagens Internett-teknologi tidlig på 90-tallet, fordi forskerne trengte å kunne kommunisere mellom PC-er rundt omkring i verden.

Formålet med CERN var ren grunnforskning, uten mål om direkte nytte eller avkastning, Rundt CERN har det etablert seg en rekke bedrifter og mer anvendte forskningsaktører, fordi den grunnleggende forskningen og teknologiutviklingen stadig medfører nyvinninger med teknologiske og medisinske anvendelsesområder.

Det finnes en rekke tilsvarende eksempler. Dersom grunnforskningsmiljøene er sterke nok, så er de også svært interessante for andre aktører som kan ha mer kortsiktige interesser for inntjening og nytteverdi. Slikt samspill vil over tid legge grunnlag for langsiktig støtte til grunnforskning fra næringslivet.

Det er fra dette perspektivet vi vil gå i dialog med det regionalt samfunnsliv, politiske myndigheter og forvaltning, for å klarlegge hvilke samarbeidsrelasjoner og bidrag som er mulig å få etablert, innenfor rammene av de premisser et universitet må stille til et samarbeid. Det er en stor utfordring for universiteter å finne en tjenlig måte å organisere samhandlingen mellom grunnforskningsmiljøene og mer anvendt forskning.

Forskning på tvers

Grunnforskning er mer enn disiplinforskning. Utvikling av grunnleggende forskning på tvers av disiplinene er viktig fordi mulighetene for større vitenskapelige gjennombrudd nettopp ligger i grenseflaten mellom ulike fagdisipliner.

Hvordan er sammenhengen mellom klimautvikling og sykdomsutvikling i U-land, hvordan er sammenhengen mellom eiendomsforhold og biodiversitet? Et helt nytt eksempel er finanskrisen som i tillegg til økonomiske og juridiske spørsmål reiser dyptgående sosiologiske, statsvitenskapelige og historiske problemstillinger.

Etablering av tverrfaglig eller flerfaglig forskning skaper særlige organisasjonsutfordringer i et disiplinorientert universitet, men må løses dersom vi skal kunne få full nytte av å ha et breddeuniversitet.

Vi må være villige til å lære av de institusjonene som har kommet lengst i disse spørsmålene internasjonalt som Earth Institute ved Columbia University i USA. Utvikling av den tverrfaglige forskningen vil også kunne ha en samlende effekt på et universitet med klare tegn på splittelse.

Fleksible karriereløp

For å bygge et sterkt universitet på lang sikt må en rekruttere og ta vare på de beste forskertalentene, og gi dem mulighet for å utvikle sin innsikt og kreativitet. Vi har lagt stor vekt på utdanning, rekruttering og karriereløp. Samhandling med institusjoner og bedrifter utenfor universitetene er også avgjørende for at vi kan lykkes i å beholde dyktige forskerne ved universitetene.

Kun et mindre antall av dem som kommer ut med doktorgrad i årene fremover, vil kunne ha utsikt til fast universitetsstilling. Vi må utvikle fleksible karriereløp i samarbeid med andre forskermiljø. Vi har i denne sammenheng pekt på ”tenure track” som et godt virkemiddel.

For eksempel må UiB klargjøre hva en ønsker med sitt omfattende eierskap i randsoneselskapene og hvordan relasjonen mellom universitetet og randsonen skal være.

Forskningsvekst er lønnsomt

Grunnforskning krever store ressurser. Det har ikke vært tilstrekkelig vekst i de offentlige bevilgningene de seneste årene. Det kreves sterk innsats for å vise de politiske myndighetene at investering i forskning og utdanning er lønnsomt.

I tillegg må en aktivere det regionale samfunnsliv slik at det støtter opp om universitetene som den regionale motoren i kunnskapsutviklingen.

Dette kan både gi inntekter i form av økonomisk støtte og forskningsoppdrag og ikke minst en støtte i argumentasjonen overfor nasjonale myndigheter for mer ressurser.

Forskningsklyngene rundt universitetene vil utføre anvendt forskning som vil øke den totale forskningsinnsatsen i regionen.

Mangel på sterk faglig ledelse

Styrings- og ledelsesformer ved universitetene har vært under kontinuerlig debatt siden Mjøs-utvalget. Det er åpenbart at myndighetene ikke er fornøyd med måten universitetene styres på. Dette påvirker sannsynligvis viljen til å gi økte ressurser til universitetene, avspeilet i at økningen i forskningsmidler blir kanalisert utenfor universitetene.

Alle internasjonale evalueringer av norsk forskning de siste femten årene har pekt på fravær sterk faglig ledelse som en av de sentrale manglene ved norske forskningsinstitusjoner. Det er nødvendig med en grundig gjennomgang av styrings- og ledelsesformene på bakgrunn av de erfaringer de ulike institusjonene nå gjør.

Vi vil ønske å finne løsninger som balanserer hensynet til sterk faglig ledelse med medvirkning og demokrati og som kan skape bred oppslutning.