Innvandrere tjener på navnebytte

Svenske økonomer har gransket innvandrere som skifter navn og avdekker at det er en klar sammenheng mellom svensk-klingende navn og økt inntekt. Studien er enestående i sitt slag, og gir sterk indikasjon på diskriminering i arbeidsmarkedet.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Professor Mahmood Arai og førsteamanuensis Peter Skogmann Thoursie ved Stockholms universitet har gjennom svenske navneregister studert innvandrere fra Asia, Afrika og utvalgte østeuropeiske land som skiftet navn i perioden 1991-2000.

(Foto: Colourbox)


Funnene er oppsiktsvekkende, og kan bare forklares med forskjellsbehandling i arbeidslivet.

De to forskerne ser en klar sammenheng mellom navneskifte og økt inntekt. Blant de 641 personene det gjelder var inntektsøkningen i gjennomsnitt 141 prosent etter skifte av etternavn.

Får lettere arbeid

Forskerne antar at dette skyldes at personene har kommet i arbeid, og at navneskiftet har gjort det lettere for dem å få jobb. Resultatene er presentert i siste utgave av det internasjonale vitenskapelige tidsskriftet Journal of Labor Economics.

- Tidligere studier har vist forskjell i arbeidsdeltagelse og inntekt mellom personer født i Sverige og utenfor Sverige. Spørsmålet er hva det kommer av, og navnebytte var en måte for oss å nærme seg dette på, sier Arai til forskning.no.

(Foto: iStockphoto)

Forskningen baserer seg på opplysninger hentet fra det svenske Patent- och registreringsverket. Dette er kombinert med anonymisert informasjon om den enkeltes inntekt over en lengre periode, hentet fra skattemyndighetene.


Siden svensk lov ikke tillater at man tar navn som allerede er i bruk, dersom man ikke har slektstilhørighet, må innvandrerne skape nye navn.

Forskerne gikk gjennom alle slike nykonstruerte navn med svenskklingende eller nøytral karakter og plukket ut de personene som tidligere hadde hatt navn med tilknytning til Asia, Afrika eller slaviske land.

Deretter så forskerne på hva som hendte med disse personenes inntekt, og fant at de hadde en markert inntektsøkning som falt sammen i tid med navneskiftet.

Finere med nordiske navn

Inntektsøkningen er tydeligst for lave inntekter og effekten er sterkest hos kvinner.

- Det finnes et assimilasjonstrykk. Om det er finere å hete Rønning (journalistens etternavn – red. anm.) enn Mahmood, så må innvandrerne forholde seg til det, sier Arai.

Den iranskfødte økonomiprofessoren sier at forskerne ikke kan konkludere om hva som faktisk har skjedd i hver enkelt persons liv som har gitt inntektsøkning.

Det er imidlertid naturlig å anta at navneskiftet har gjort det enklere for innvandrerne å komme til jobbsøkerintervju og dermed lettere få jobb.

Arai viser til andre forsøk som er gjort der identiske CV-er sendes inn til arbeidsgivere under ulike navn, og der resultatet er at personer med ”fremmede” navn systematisk ikke kalles inn.

Ikke effekt

I studien som nå foreligger er navneskifter som følge av ekteskap utelatt. Det samme gjelder unge og gamle utenfor arbeidsfør alder og personer på uføretrygd.

Forskerne har også studert innvandrere med afrikanske, asiatiske eller slaviske navn som skifter navn til et med tilknytning til eget hjemland. Disse har ikke hatt noen økonomisk effekt knyttet til navneskiftet.

Professor Mahmood Arai ved Nationalekonomiska institutionen, Stockholms universitet.


De har dessuten sett på gruppen innvandrere fra Finland, og funnet at disse ikke har noen økonomisk effekt av å skifte navn – men her advarer forskerne mot at tallmaterialet er spinkelt.

Forskerne studerte finnene for å sjekke mot en innvandrergruppe som man antar ikke blir møtt med fordommer, så også dette funnet passer inn i hovedbildet som tegnes opp.

- Spennende metode

Forskningsleder Hanne C. Kavli ved den norske forskningsstiftelsen Fafo sier at metoden de svenske økonomene har brukt er spennende, og kjenner ikke til tilsvarende studier fra Norge.

Kavli antar at forskning fra svenske forhold i stor grad er relevante også for Norge, med den forskjell at Sverige har hatt en større innvandrerbefolkning over en lengre periode. Hun mener at debatten om integrering og diskriminering er tjent med å få fram håndfaste, dokumenterbare tall.  

- Veldig ofte blir disse diskusjonene nettopp det - diskusjoner der man drøfter om den ene eller andre virkelighetsoppfatningen er den korrekte, sier Kavli.

Samtidig understreker hun at det er viktig å gå ett skritt videre og gå inn i gode diskusjoner om hva man kan gjøre konkret for å endre uheldige forhold i arbeidslivet, og at forskning kan spille en rolle her.

Sterkere tilknytning

De svenske forskerne medgir i sin artikkel at navneskifte ikke innebærer at innvandrerne oppfattes som svenske, men mener at navneskifte kan implisere en sterkere tilknytning til Sverige. De diskuterer årsaken til at kvinner opplever større effekt av navneskifte enn menn, og peker på at et svenskklingende navn kan oppfattes som at man er gift inn i en svensk familie.

Innvandrere fra Asia, Afrika og østeuropeiske land er valgt fordi det er disse innvandrergruppene som i størst grad skifter navn i Sverige.

Forskerne understreker at det å skifte navn ikke er noe man tar lett på - og at det har store implikasjoner både for en selv og egen familie.

Referanse:
Mahmood Arai og Peter Skogman Thoursie, “Renouncing Personal Names: An Empirical Examination of Surname Changes and Earnings,” Journal of Labor Economics 27:1, mars 2009.
 

Powered by Labrador CMS