Armene på p-pilleboksen folder seg ut i magen og doserer ut hormoner i en måned. Foreløpig bare hos griser.
Armene på p-pilleboksen folder seg ut i magen og doserer ut hormoner i en måned. Foreløpig bare hos griser.

Lager p-pille som bare skal tas en gang i måneden

Forskerne håper at prevensjonen som er testet på griser, kan fungere for mennesker.

Amerikanske forskere har laget en slags p-pilleboks som kan svelges.

Den ser ut som et hjul, med seks «armer» som stikker ut fra kjernen.

Først er den en liten plastpakke, innkapslet i gelatin.

Når den havner i magesekken, folder armene seg ut slik at den blir for stor til å forsvinne videre ned i tarmen. Der ligger den og sender ut hormoner i passe porsjoner.

Etter en tre–fire ukers tid løsner de to centimeter lange armene, og delene fortsetter sin ferd gjennom fordøyelsessystemet og ut av kroppen.

Foreløpig er prevensjonen bare testet på griser. Blodprøver viste at de tre grisene hadde hormonene i kroppen i inntil 29 dager, men at mengden sank i løpet av perioden.

Glemmer daglig pille

Mange kvinner glemmer å ta den daglige pillen. Det er en av grunnene til at det er omtrent 9 prosent risiko for å bli gravid mens du går på p-piller, ifølge det amerikanske oppslagsverket Contraceptive Technology.

Derfor kan det være lurt med et prevensjonsmiddel som varer lenger.

Den nye oppfinnelsen inneholder virkestoffet levonorgestrel, det samme som finnes i en rekke andre prevensjonsmidler.

Grisene svelget ikke kapselen selv. De var bedøvet da forskerne plasserte pakken i magesekken.

En pakke som skal ligge en måned i magesekken, må tåle langvarige angrep fra magesyren. Forskerne testet ulike materialer og kom fram til et som overlevde de ugjestmilde forholdene i magen.

– Spennende forskning

– Det er et spennende forskningsprosjekt, skriver medisinsk fagdirektør Steinar Madsen i Statens legemiddelverk i en e-post til forskning.no.

Han tror at slik prevensjon vil være enkel å bruke. Annen langtidsvirkende prevensjon som p-stav og hormonspiral må settes på plass av helsepersonell.

– Men jeg er redd påliteligheten ikke vil være på høyde med hormonspiral eller p-stav. Jeg tror hovedproblemet vil være at den ikke holder seg på plass i magesekken. Den kan bli revet med av mat som skal videre ned i tarmen.

Når «armene» på kapselen er myke, er det ikke sikkert at de greier å holde kapselen på plass i magen lenge nok, forklarer han. Blir de for stive, kan de skade magesekken.

Slik ser forskerne for seg at p-pilleboksen skal bevege seg gjennom fordøyelsessystemet.
Slik ser forskerne for seg at p-pilleboksen skal bevege seg gjennom fordøyelsessystemet.

Lenge til kvinner kan bruke oppfinnelsen

Hos en av grisene løsnet to av armene på kapselen før tida og forsvant ut av magen. Selve prevensjonen forble likevel i magesekken og fungerte som den skulle.

Kan en slik plastdings være ubehagelig å ha i fordøyelsessystemet?

– Jeg tror neppe det vil være noe problem med at kapselen passerer gjennom tarmen, skriver Madsen.

Prevensjonsforsker Finn Egil Skjeldestad ved UiT Norges arktiske universitet mener at det må forskes på.

­Professoren har flere spørsmål om prevensjonsmiddelet.

– Hvordan vil varierende matinntak påvirke armene i mageslimhinnen? Hva med passasjen gjennom tynntarmen, vil mer virkestoff tas opp der? Det er mange ubesvarte spørsmål som må forskes på før dette kan anvendes på kvinner, skriver han i en e-post til forskning.no.

– Hvor mye av virkestoffet er igjen i magen etter 30 dager og hvordan vil en ny kapsel virke sammen med det som er igjen fra forrige kapsel? Dette kan gi en del uheldige virkninger som må avklares.

Forskerne bak studien håper å prøve ut prevensjonen på mennesker om tre til fem år.

Liker prevensjon vi kan svelge

Men hvorfor heller dette enn langtidsvirkende hormonell prevensjon som en stav under huden eller en spiral i livmoren?

Det er en god del kvinner som foretrekker å svelge en pille – og muligens et helt plastrør, framfor å få noe festet på eller inni i kroppen, påpeker forskerne.

Det er dessuten ikke alle kvinner som har tilgang til helsepersonell. I fattige land vil det være bra om kvinnene kan sørge for langtidsvirkende prevensjon selv, mener de.

Studien er støttet av den private Bill og Melinda Gates-stiftelsen, som finansierer helseprosjekter i utviklingsland. To av forskerne har økonomiske bindinger til Lyndra, selskapet som utvikler prevensjonsmiddelet.

Skjeldestad tror derimot at et langvarig prevensjonsmiddel i magen kan by på noen utfordringer nettopp for fattige kvinner.

– De kan ha utfordringer med mer diaré og kanskje mindre matinntak i perioder. Jeg kan ikke si meg enig i at dette vil være spesielt bra for kvinner i fattige land.

Referanse:

Ameya R. Kirtane mfl: A once-a-month oral contraceptive. Science Translational Medicine, nr. 11, 4 desember 2019. Doi: eaay2602.

Powered by Labrador CMS