Kokekaffe mot diabetes

En stor norsk studie viser at kokekaffe ser ut til å beskytte like bra som filterkaffe mot diabetes 2. Kokekaffe er likevel knyttet til annen helserisiko. Det samme gjelder inntak av mye koffein.

Publisert

Norsk kaffeforbruk

Det norske forbruket av kaffe på engrosnivå har vært omtrent 9-10 kilo tørr kaffe per innbygger per år, de siste 20 årene.

Samtidig har typen kaffe folk drikker endret seg. Siden begynnelsen av 1980-prene har andelen som vanligvis lager filterkaffe økt fra 50 prosent til 70 prosent.

Andelen som vanligvis lager kokekaffe er redusert fra over 30 prosent til under 10 prosent.

Andelen som lager pulverkaffe har holdt seg på rundt 10 prosent, og andelen som bruker andre tilberedningsmåter ligger også på rundt 10 prosent.

Kilde: Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer, Nasjonalt råd for ernæring 2011

Flere tidligere undersøkelser tyder på at kaffeinntak har en beskyttende effekt mot diabetes 2, i tillegg til en rekke andre sykdommer.

Nå har forskere ved Folkehelseinstituttet lagt frem en studie som viser at kokekaffe ser ut til å beskytte like bra som filterkaffe mot diabetes 2.

Det er første gang en så stor studie ser på sammenhengen mellom denne sykdommen og kaffe.

Forskerne har opplysninger om kaffekonsum for over 360 000 diabetesfrie kvinner og menn fra helseundersøkelser utført mellom 1985 og 1999.

Dataene ble koblet sammen med Reseptregisteret ved Folkehelseinstituttet, så det ble mulig å se hvem som brukte medisin for type 2 diabetes i perioden 2004-2007.

Resultatene viser at risikoen for å utvikle sykdommen avtok med økende konsum av både koke- og filterkaffe.

Kaffe inneholder mye antioksidanter. Det kan være forklaringen på noen av de positive helseeffektene av kaffedrikking. (Illustrasjonsfoto: iStockphoto)
Kaffe inneholder mye antioksidanter. Det kan være forklaringen på noen av de positive helseeffektene av kaffedrikking. (Illustrasjonsfoto: iStockphoto)

- Dette betyr likevel ikke at man bør drikke mest mulig kaffe, for høyt kaffekonsum kan gi andre helseplager, skriver Folkehelseinstituttet på sine nettsider.

- Vi kan heller ikke si sikkert at det er en årsakssammenheng mellom økt kaffekonsum og redusert diabetesrisiko. Det kan være faktorer assosiert med både kaffekonsum og diabetes som vi ikke hadde kontroll over.

Det sier Vidar Hjellvik, seniorforsker ved Avdeling for legemiddelepidemiologi ved Folkehelseinstituttet, og studiens hovedforfatter.

Kafestol og kaveol

Ett av problemene med kokekaffe er innholdet av skadelige fettstoffer som kafestol og kaveol. Disse stoffene er knyttet til høyere kolesterol og økt risiko for hjerte- og karsykdommer.

Filterkaffen er sunnere fordi mye av disse skadelige fettstoffene fanges opp i filterpapiret.

- Det virker som de skadelige fettstoffene i kokekaffen ikke har så mye å si for diabetesrisikoen, sier Hjellvik.

- Men det er likevel mulig at de som drikker mye kokekaffe og får redusert risiko for type 2 diabetes, samtidig får økt risiko for hjerte- og karsykdommer, sier han.

Espresso-baserte kaffetyper blir ikke filtrert, på samme måte som kokekaffe, og inneholder altså de skadelige fettstoffene. Denne kaffetypen er ikke undersøkt i studien.

- Det var nok ikke så mye espresso før 1999, sier Hjellvik.

Koffein

Et annet helseproblem knyttet til kaffedrikking er inntaket av koffein. Folk er forskjellige og tåler mer eller mindre koffein, understreker Helle Margrete Meltzer, avdelingsdirektør ved Folkehelseinstituttet.

- Noen kan drikke 30 kopper om dagen, mens flesteparten ligger på 1-2. Dette har delvis med gener å gjøre. Vi har ulike evner til å omsette koffeinet i kroppen.

- Dersom alle skal drikke 4-5 kopper kaffe hver dag, ender vi trolig bare opp med en hel rekke andre problemer, for eksempel søvnløshet, sier hun i pressemeldingen.

De fleste av oss merker selv hvor mye koffein vi tåler. Når det blir for mye, kommer rastløshet, uro, hjertebank og nervøsitet.

Ikke råd om kaffeinntak

- For voksne med moderat inntak av kaffe (3-4 kopper per dag som tilsvarer 300-400 milligram koffein) er det lite dokumentasjon for at dette fører til noen helserisiko.

Det står i rapporten ”Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer”, publisert av Nasjonalt råd for ernæring tidligere i år.

Grupper som barn, tenåringer, gravide og eldre kan imidlertid være mer følsomme for de negative virkningene av koffein.

Norske helsemyndigheter anbefaler at gravide kvinner å begrense inntaket av koffein, tilsvarende 1-2 kopper per dag. Det er for å redusere risikoen for spontanabort og svekket fostervekst.

Det finnes ikke noe annet offisielt norsk kostholdsråd når det gjelder kaffe, på tross av at flere studier har vist en positiv helseeffekt.

Ni kopper eller mer

Forskerne bak den nye, norske studien sjekket de undersøkte personenes kaffekonsum i alderen 40-45 år, og utvikling av type 2 diabetes i alderen 45-60 år.

De som drakk ni kopper kokekaffe eller mer hadde en 35 prosent mindre risiko for å utvikle type 2 diabetes sammenlignet med de som drakk mindre enn 1 kopp daglig og var på samme alder, med samme kroppsmasseindeks, røykevaner, utdanning og fysisk aktivitetsnivå.

For de som drakk tilsvarende mengder filterkaffe var risikoreduksjonen på 38 prosent.

- Totalt i studien var det 2,7 prosent som vi så utviklet diabetes, det vil si at de fikk medisiner for sykdommen, forteller Hjellvik.

Samtidig er det mange med type 2 diabetes som kontrollerer sykdommen sin kun med diett og mosjon. Disse ble ikke fanget opp i studien.

- Vi må anta at andelen som trengte medisin av de som fikk en diabetesdiagnose i oppfølgingsperioden, var uavhengig av kaffekonsum, skriver Folkehelseinstituttet.

Hjellvik vil ikke anbefale folk å drikke mye kokekaffe, og kan heller ikke gi noe offisielt råd om drikking av filterkaffe.

- Personlig så syns jeg det høres fornuftig ut å drikke litt kaffe, men det er ikke et offisielt helseråd, sier han til forskning.no.

Referanse:

Vidar Hjellvik, Aage Tverdal og Hanne Strøm; Boiled Coffee Intake and Subsequent Risk for Type 2 Diabetes; Epidemiology, mai 2011, volum 22, nummer 3; doi: 10.1097/EDE.0b013e31821083e3. Les sammendrag.