Farlig kjemikalie i kvitteringer

Kvitteringer er en potensiell kilde til eksponering for det kontroversielle kjemikaliet bisfenol A. Stoffet kan trenge gjennom huden. 

Publisert
(Illustrasjonsfoto: iStockphoto)
(Illustrasjonsfoto: iStockphoto)

De fleste mennesker i vesten har litt av det hormonforstyrrende stoffet bisfenol A (BPA) i kroppen.

Stoffet har samme effekt på mennesker som østrogen og er derfor særlig skadelig for gravide. I Danmark er stoffet forbudt i tåteflasker, tutekopper og emballasje til babymat. Tiltak for regulering vurderes i Norge.

Forsøk på dyr har vist at store mengder av stoffet er skadelig. Foreløpig krever det imidlertid mer konkrete bevis på den skadelige effekten av mindre doser hvis reguleringen av stoffet skal strammes inn.

Nye undersøkelser

Nå skaper to nye studier fornyet oppmerksomhet omkring BPA, skriver Nature.com.

Den ene studien viser at folk som jevnlig er i fysisk kontakt med kvitteringer, har en større mengde av stoffet i kroppen enn gjennomsnittet. Den andre studien viser at stoffet lett absorberes gjennom huden.

BPA brukes ofte i emballasje til mat og drikke, hvor molekylet normalt er innkapslet som en del av en kompleks polymer (plast). Flere har imidlertid uttrykt bekymring om bruken av stoffet i det papiret som brukes til kvitteringer.

I termisk papir forekommer de kjemiske forbindelsene som såkalte frie monomer, noe som gjør det lettere for kroppen å absorbere dem enn andre former funnet i matvareemballasje.

Grisehud og menneskehud

Daniel Zalko, som er toksikolog ved Det franske nasjonalinstitutt for landbruksforskning i Paris, har sammen med kollegene sine påvist at fritt BPA kan absorberes effektivt gjennom huden.

Undersøkelsen, som er publisert i tidsskriftet Chemosphere, kan være med på å forklare hvorfor BPA-nivået i befolkningen ser ut til å være høyere enn de dosene man teoretisk sett tar gjennom opp mat og drikke.

Zalko og kollegene hans kom fram til resultatene ved å sende radioaktivt BPA gjennom en hudprøve fra et griseøre. Grisehud brukes ofte som en modell for menneskehud. Forskerne foretok også forsøk på mindre prøver av menneskehud.

Resultatet ble at omkring 65 prosent av radioaktiviteten spredte seg gjennom grisehuden, mens 46 prosent spredte gjennom menneskehuden. Begge vevstyper kunne omsette BPA.

Ifølge Zalko viser resultatene at kvitteringer bør omgås med forsiktighet.

– På samme måte som vi råder folk til ikke å bruke polykarbonatbaserte tåteflasker, ville det være klokt å råde gravide kvinner til å unngå eller å vaske hendene deres etter å ha rørt ved denne typen papir, sier han til Nature.com.

Gravide bør være forsiktige

Resultatene støttes av ytterligere to undersøkelser.

Joe Braun, som er epidemiologi ved Harvard University i Boston, undersøkte BPA-konsentrasjonen i urin hos 389 gravide kvinner og analyserte tallene ut fra kvinnenes arbeidsplass.

Det viste seg at ekspeditører, som er hyppigere i kontakt med kvitteringer enn andre faggrupper, også hadde den høyeste konsentrasjonen av BPA i urinen sin.

Konsentrasjonen lå på 2,8 mikrogram per gram, sammenlignet med 1,8 hos lærere og 1,2 hos industriarbeidere.

Selv om Braun bare hadde tatt med 17 ekspeditører i undersøkelsen sin, understreker han at gravide bør være forsiktige.

Samtidig sier han at man trolig ikke har noe å frykte hvis man bare er i kontakt med et par kvitteringer daglig.

Referanse og lenker

Zalko, D., Jacquesa, C., Duplanb, H., Bruela, S. & Perdu, E. Chemosphere advance online publication doi: 10.1016/j.chemosphere. 2010.09.058 2010.

Braun, J. M. et al. Environ. Health Perspect. advance online publication doi: 10.1289/eph. 1002366 2010.

Li, D. et al. Hum. Reprod. 25, 519-527 2009.