Mange av oss har kanskje et idyllisk, men litt gulnet bildet av etterkrigstidas rødkinnede familie på søndagstur, med falmede anorakker, åtte små, to store og en lastebil.

Er det fordi vi savner slikt?

I følge en ny avhandling fra NTNU, kan det nemlig se ut som den klassiske friluftslivfamilien i ferd med å bryte opp, til fordel for de nyere og mer actionpregede enmannsaktiviteter.

Det kan for eksempel være kiting, bratt skikjøring, elvekajakkpadling eller terrengsykling.

Doktorgradsstipendiat Alf Odden har blant annet brukt 13 landsrepresentative tverrsnittsundersøkelser om fritid, som grunnlag for sin avhandling om friluftsliv i Norge fra 1970 til 2004.

Undersøkelsene ble i hovedsak gjennomført av Statistisk sentralbyrå i perioden 1970-2004.

Det fete koster flesk

Så hva kan være årskene til at unge drar sjeldnere på skitur, sopp- og bærtur, eller fisketur enn før?

Mange idretter fra subkulturer i for eksempel USA, har kommet til siden midten av 80-tallet, så det har blitt et bredere utvalg av aktiviteter.

Men også et enormt press fra utstyrsprodusenter, tror Odden.

- Friluftslivet har gått fra å være en av få ting som sto på utsiden av markedet, til å i høyeste grad bli påvirket av markedet, sier Odden.

Han tror dette kan friste unge mennesker vekk fra beksømskoa og ullgenseren.

- Utstyrsprodusenter og pionerer kan i samspill utvikle nye aktiviteter. Så bruker de heltene innen denne idretten til å selge klær og annet utstyr, og fenge ungdomsgruppene, sier Odden.

Men det er slett ikke bare de nye, raske og utstyrstunge formene for friluftsliv som er utsatt for markedspress, og heller ikke bare de unge som fanges av det, understreker han.

- En ting er de nye aktivitetene, men den vanlige fjellturen er også blitt mer og mer integrert i markedssystemet, og da sikter produsentene på hele befolkningen, sier han.

Odden ser tegn i fritidsundersøkelsene til at de økte kostnadene med de nye friluftslivsgreinene skaper et sosialt skille – ikke bare mellom ung og voksen, men mellom fattig og rik.

- De som bedriver moderne friluftsliv nå, er menn fra de store byene, med høy inntekt og utdanning. Dette er et brudd med utviklingen av et jevnt fordelt friluftsliv som vi så nesten hele 1900-tallet, sier Odden.

Brytningstid i friluft

Selv om mange unge i Norge, siden 1970-tallet, har byttet ut sopptur med kiting, betyr ikke det at befolkningen som helhet har trukket seg vekk fra turisthyttenes nostalgiske peisvarme.

Faktisk har antallet nordmenn som haler på seg badedrakta, tar til sykkelen eller bedriver annet friluftsliv minst én gang årlig, økt fra 91 til 95 prosent siden statistikkføringen startet i 1970.

Det er bading, fotturer og sykkelturer som har stått for mye av denne veksten, i tillegg til alle de nevnte nyeste aktivitetene av friluftslivspekteret.

Men avhandlingens hovedkonlusjon er at norsk friluftsliv er i en brytningstid.

- Ettersom friluftsliv må læres og sosialiseres inn, vil den synkende oppslutningen om de tradisjonelle friluftslivsaktivitetene etter hvert kunne utvikle seg til en betydelig rekrutteringskrise.

- Ungdom er mer fristilt fra tradisjon og kultur i dag enn før, og det er på en måte opplest og vedtatt at ungdom skal velge sin egen vei, og mindre selvfølgelig at man følger i sine foreldres skispor, sier Alf Odden til forskning.no

Referanse:

Odden, A. (2008) Hva skjer med norsk friluftsliv? En studie av utviklingstrekk i norsk friluftsliv 1970-2004. Doktoravhandling, NTNU