Kenneth Bjerkelund er Afghanistan-veteran. Han har selv ikke kjent på misnøye overfor norske myndigheter men han vet at mange føler seg sviktet.

Afghanistan-veteranen: En soldat uten krig

De har vært i kamphandlinger og ofret sitt eget liv for Norge. Noen har tatt liv. Men her hjemme snakker vi ikke om krig. Mange veteraner føler at de ikke får anerkjennelse for det de har gjort. 

6.3 2018 05:00

Det som skjer med soldatene våre på oppdrag ute i verden, er langt borte – både kulturelt og geografisk – for de fleste av oss.

Verneplikten i Norge er bygget ned. Militærleirer er lagt ned over hele landet.

– Krigen har en liten plass i samfunnet vårt i dag.

Slik forklarer forsker Elin Gustavsen det hun har funnet ut etter å ha intervjuet norske Afghanistan-veteraner til doktorgraden sin. Når de kommer hjem fra oppdrag, er det få som er interessert i å snakke så mye om det de har opplevd.

Savner anerkjennelse

I underkant av 10 000 norske kvinner og menn har bidratt i det Forsvaret kaller internasjonale operasjoner i Afghanistan siden 2002.

Gustavsen har intervjuet 29 av dem.

De ser på seg selv som profesjonelle soldater som har gjort en jobb. En av dem hun intervjuer sier at hans jobb ikke er viktigere enn den jobben en barnehageansatt gjør.

Likevel savner de fleste mer anerkjennelse fra oss andre for det de har gjort.

Mange veteraner kommer fra intense krigshandlinger og hjem til et folk og et land som ikke vet at de har vært i krig. Der skylder de på norske politikere og forsvarsledelse.

Når Gustavsen spør dem om hva de savner fra sivilsamfunnet, blir de lite konkrete. Men når de snakker om norske politikere og forsvarsledelsen, hever flere av dem stemmen.

– Først og fremst er de skuffet over at de ikke tar ordet «krig» i sin munn, selv om de i aller høyeste grad føler at det er det de har vært i.

Mange mener at måten norske politikere snakker om Afghanistan-oppdraget på, gjør at det blir vanskeligere for folk flest å skjønne hva de egentlig hadde vært med på.

Lite støtte

De føler også at de har fått lite støtte fra politikerne.

Det har vært flere medieoppslag om Afghanistan-soldatenes holdninger. Da soldater fra Telemarks-bataljonen sa til magasinet Alfa at det å være i kamp er «bedre enn å knulle» gikk forsvarsledelsen raskt ut og sa at det var en ukultur blant Afghanistan-soldatene.


Elin Gustavsen er forsker ved Institutt for forsvarsstudier. Hun var overrasket over hvor lite idealistisk norske Afghanistan-soldater som hun har intervjuet var. (Foto: Siw Ellen Jakobsen)

Flere av dem hun intervjuet var skuffet over denne generaliseringen og den manglende støtten de opplever at de har fått fra forsvarsledelsen, forteller Gustavsen.

Ikke kommunisert godt nok

Afghanistan-veteran Kenneth Bjerkelund mener at norske myndigheter har sviktet mange veteranene.

De har ikke vært tydelige nok på hvor viktige operasjonen de har deltatt i har vært og effekten av den, mener han.

Dette gjør igjen at media til tider har presentert et bilde av den norske innsatsen og veteranene som underbygger fordommer. Disse fordommene går norske veteraner nå og føler på i møtet med det sivile livet. 

– Kommunikasjon om operasjonen fra norske styresmakter til soldaten direkte har vært utydelig. Og det har vært manglende direkte anerkjennelse og støtte til de som utfører jobben, særlig i det offentlige rom, sier han.

Mye negativt om Afghanistan

Det har ikke vært mange positive medieoppslag om det norske bidraget til krigen i Afghanistan.

Medieoppslag om soldatenes holdninger er med på å svekke siviles oppslutning om vår deltakelse i Afghanistan, skrev VG i 2010.

Da Afghanistan-utvalget la fram sin granskning av den norske innsatsen i Afghanistan i 2016, konkluderte utvalget med at målet ikke er nådd. Afghanistan har fortsatt store sikkerhetsproblemer og svake sentrale politiske myndigheter etter årevis med krig, viste rapporten.

Taliban har styrket seg, de sivile tapene har økt, og den økonomiske situasjon har forverret seg, uttalte Arne Strand, forskningsdirektør ved Chr. Michelsens Institutt, til Aftenposten da rapporten ble lagt fram.

Hva skaper mening?

Hvordan skaper norske Afghanistan-veteraner egentlig en mening med det de har gjort når nordmenn flest både er uinteresserte og til dels negative til det oppdraget de har utført?

Gustavsen ved Institutt for forsvarsstudier har intervjuet 29 soldater fra forskjellige tjenester om dette. Noen var fortsatt i tjeneste da intervjuet ble gjennomført, og noen hadde sluttet.

Samtlige opplevde at tjenesten var meningsfull for dem selv.


Afghanistan-soldatene ser på seg selv som profesjonelle soldater som har gjort en jobb. En av dem Gustavsen intervjuer sier at hans jobb ikke er noe mer viktig enn den jobben en barnehageansatt gjør. (Foto: Privat)

Men det handlet ikke om idealisme, forteller Gustavsen. Det dreide seg om at de opplevde at de hadde fått trent opp sine ferdigheter som profesjonell soldat under ekte forhold.

– Jeg var litt overrasket over hvor lite idealisme det var å spore hos disse veteranene. Jeg ville trodd at når de risikerte liv og helse, ville de se på dette som mer enn en jobb. Men de opplevde seg selv som en profesjonell soldat og et politisk instrument.

– De var ikke kalde fisker. Men de hadde helt tydelig ikke reist ned dit for å redde Afghanistan, sier Gustavsen.

Myten om den syke veteranen

Dette er første gang en norsk forsker har gjort slike dybdeintervjuer av norske veteraner.

Norsk forskning på veteraner har først og fremst vært en kartlegging av gruppen og mye fokus har vært på psykiske problemer. Tidligere studier har blant annet vist at bare et fåtall av norske Afghanistan-soldater har utviklet psykiske lidelser, skriver Gemini.

Gustavsen har ikke lagt vekt på psykiske problemer i sine intervjuer. Men hun har kommet innom dette når hun har spurt dem om hvordan de har opplevd det å komme hjem igjen.

Noen fortalte at de syntes det var vanskelig. Men ingen ga uttrykk for at det var noe vedvarende.

Gustavsen mener at vi har et foreldet syn på veteranen som en potensiell syk person.

De er faktisk friskere enn gjennomsnittbefolkningen når det gjelder psykisk helse, viser den store Afghanistan-undersøkelsen fra 2012. 

Men disse soldatene er ikke gjennomsnittsbefolkningen, minner hun om. De er trent og forberedt. De er profesjonelle soldater.

Skiller seg fra Libanon-soldatene

Slik skiller de seg fra Libanon-soldatene, mener Bjerkelund. Han er selv Afghanistan-veteran. Han er spesialsoldat og har vært i mange kamphandlinger.


Tidligere spesialsoldat Kenneth Bjerkelund har en kompetanse som det sivile samfunnet ikke etterspør. Han har startet en egen bedrift hvor han får brukt mange av sine kunnskaper fra tiden som soldat. (Foto: Privat)

– Forsvaret har lært etter Libanon. Nå er det en mye sterkere seleksjon og trening og et mye bedre støtteapparat rundt soldaten. Det har også skjedd en kulturendring. Nå er det lov for en soldat å si at han har problemer.

Det er når veteranen blir sivil at problemene kommer, mener Bjerkelund.

Han mener at studien til Gustavsen tar opp et tema som er svært sentralt for veteraner, nemlig hvordan de skal skape en mening med oppdraget etter at de har kommet hjem.

Innført seremonier

Forsvaret har de siste årene anerkjent at ivaretakelsen av veteranene ikke har vært god nok. Derfor har veteranene nå fått en egen veterandag. Krigskorset er gjeninnført og hjemvendte soldater ønskes i dag velkommen på en høytidelig seremoni.

Når samfunnet sender sine soldater i skarpe oppdrag, er det samfunnets plikt å ta vare på dem når oppdraget er over, sier spesialrådgiver Birgitte Frisch i Forsvarsdepartementet.

Arbeidet med å ivareta veteranene våre har gitt gode resultater, mener hun.

– Arrangementer på frigjørings- og veterandagen 8. mai, medaljeseremonier og den årlige nasjonale veterankonferansen er viktige arenaer for å vise samfunnets anerkjennelse og for å synliggjøre veteranenes særskilte kompetanse.

Veteranene er først og fremst ressurssterke mennesker, med erfaringer svært få har. De har stått i krevende situasjoner og tatt beslutninger under høyt press. Det er kompetansen som først og fremst kjennetegner veteranene, mener Frisch.

Ble spurt om han hadde drept noen

Det skjedde et kraftig løft da politikerne satte veteranene på agendaen, mener Bjerkelund. Men han er også bekymret for baksiden av denne satsingen.

– Vi har et løft med hensyn til å fremme «de skadde» veteranene sin sak. Men baksiden er at vi står igjen med et inntrykk i opinionen om at alle veteraner er skadde.

Selv ble han på sitt første jobbintervju i det sivile spurt om han hadde drept noen og om han hadde psykiske skader fra Afghanistan.

– Vi har en utdannelse som har kostet staten millioner av kroner og en CV som ingen forstår. Samtidig har vi problemer med å få oss jobber som står i samsvar med den kompetansen vi har.

Startet egen bedrift

Selv har han ikke kjent på misnøye overfor norske myndigheter. Han mener at noe av årsaken er at han har hatt en posisjon hvor han har fått god forståelse for effekten av operasjonene han har deltatt i. Dessuten har han bygget videre på kompetansen fra Forsvaret i det sivile liv. Det har gitt ham mening.

Han har startet en bedrift for veteraner og en humanitær organisasjon for å gjøre overgangen deres til sivilsamfunnet lettere, både for seg selv og andre veteraner. Et av oppdragene har vært i Liberia, Sierra Leone og Guinea hvor soldatene hjalp til med å kjempe mot ebolaviruset.

– Det er en ny kategori veteraner som kommer hjem nå. Dersom vi assosierer veteranbegrepet med å være skadd så kan vi få et alvorlig problem. Om friske veteraner blir møtt med fordommer og ikke sett på som den ressursen de er, kan det bli vanskelig å håndtere det kultursjokket det er å bli sivil. 

Annonse

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Annonse