Flere unge med innvandrerbakgrunn tar høyere utdanning.  (Illustrasjonsfoto: Colourbox)
Flere unge med innvandrerbakgrunn tar høyere utdanning. (Illustrasjonsfoto: Colourbox)

Slik har innvandrerbarn det i Norge

For første gang på ti år har SSB gjort opp status for norskfødte med innvandrerforeldre. Ikke overraskende viser det seg at barn av innvandrere er blitt mer lik andre nordmenn enn foreldrene er.

Published

I alt er det om lag 150 000 norskfødte med innvandrerforeldre. 

Her er noen funn om innvandrerbarn i alderen 16-39 år fra de fire landene Tyrkia, Pakistan, Sri Lanka og Vietnam:

  • De flytter senere hjemmefra enn andre unge.
  • Mange snakker norsk hjemme.
  • De føler mer tilhørighet til Norge enn til foreldrenes fødeland.
  • Få er samboere før de gifter seg. 
  • Mange eier sine egen bolig.
  • De tar mer høyere utdannelse

Snakker norsk hjemme

Blant vietnamesere er det hele 80 prosent som forteller at de snakker norsk med foreldrene sine hjemme. 

Hos pakistanere og personer fra Sri Lanka er det 75 prosent som forteller det samme. Minst andel som snakker norsk hjemme er det blant tyrkere, der 68 prosent forteller at de gjør det.

De med bakgrunn fra Pakistan og Tyrkia har mest kontakt med familie.

De med bakgrunn fra Vietnam og Sri Lanka har mest kontakt med venner.

Bestemmer foreldrene ektefelle?

Samboerskap er ikke vanlig blant etterkommere av innvandrere fra de fire landene i Norge, bortsett fra blant vietnamesere. 

Men ekteskap er litt vanligere enn blant jevnaldrende nordmenn. 

Blant norskfødte med bakgrunn fra Pakistan er det rundt en av fem som opplever svært sterk eller ganske sterk involvering fra foreldrene i beslutningen om ekteskap og hvem man skal gifte seg med. 

Men generelt er det bare en liten andel norskfødte med innvandrerforeldre fra de fire landene som opplever dette.

I overkant av en av ti norskfødte med innvandrerforeldre fra de fire landene er i slekt med forloveden eller ektefellen sin, i de fleste tilfeller med en fetter eller kusine. Dette er også vanligst blant pakistanere.

Opplevelse av ensomhet er omtrent like vanlig blant norskfødte med innvandrerforeldre mellom 16 og 39 år som i hele befolkningen i samme alder. Omtrent 15 prosent sier de opplever ensomhet. 

Religion er viktig

Religion er viktig for mange norskfødte med innvandrerforeldre. 

Samtidig ser SSB i sine tall en sekularisering blant norskfødte med innvandrerforeldre, spesielt blant dem med foreldre fra Vietnam og Sri Lanka. 

– Vi ser at religion er viktigere for dem med familiebakgrunn fra Tyrkia og Pakistan som er muslimske land, enn for dem med foreldre fra de to andre landene, sier SSB-forsker Anne Berit Dalgard. 

– Flertallet opplever det som lett å utøve sin religion i Norge, legger hun til.

Arbeid og utdanning

Norskfødte med foreldre fra Vietnam, Sri Lanka og Pakistan tar alle oftere høyere utdanning enn annen norsk ungdom. Bare norskfødte med foreldre fra Tyrkia tar mindre utdanning. 

Innvandrerbarn som jobber er ofte sysselsatt i butikk eller i andre serviceyrker. Det gjelder særlig studenter med deltidsjobb. Et stort flertall sier de er tilfreds med jobben sin. 

Flere eier egen bolig

Norskfødte med innvandrerforeldre fra Tyrkia, Pakistan, Vietnam og Sri Lanka har et inntektsnivå som er 15 prosent lavere enn for befolkningen i samme alder. Likevel opplever få at de har mindre økonomisk romslighet enn jevnaldrende.

Når norskfødte med innvandrerforeldre flytter ut av foreldrehjemmet, er det en større andel blant disse som opplever at boligutgifter er tyngende og at uventede utgifter kan bli vanskelige å takle.

Samtidig er det flere blant etterkommerne av innvandrere som eier sin egen bolig, enn blant jevnaldrende generelt.

I alt 67 prosent av de norskfødte med innvandrerforeldre som har etablert seg i egen husholdning, eier boligen sin. I samme aldersgruppe ellers er det 60 prosent som er boligeiere.

Det store flertallet både av de unge i befolkningen som helhet og blant de norskfødte med foreldre som har innvandret til Norge er fornøyd med boligen sin, viser SSB-forskerne sine tall.

Høy tillit til politi og politikere

Fram til nylig har forskere visst lite om holdninger og verdier hos innvandrerbefolkningen i Norge. Dette begynner vi nå å få mer kunnskap om.

Tilliten til det politiske systemet, rettsvesenet og politiet er omtrent like stor blant norskfødte med innvandrerforeldre, som i befolkningen ellers. Det er også like mange blant pakistanere, tyrkere, vietnamesere og personer fra Sri Lanka som verdsetter å bo i et land med demokratisk styresett.

Men tilliten til andre mennesker er noe mindre blant norskfødte i alderen 16-39 år med innvandrerforeldre, enn i befolkningen i samme aldersgruppe. Minst tillit til andre har personer med bakgrunn fra Tyrkia. 

Her hører det med at Norge og de andre nordiske landene skiller seg ut fra resten av Europa, ved at innbyggerne har høy grad av generell tillit til hverandre.

Kvinner i arbeidslivet

Blant norskfødte med innvandrerforeldre sier nær ni av ti at de er helt eller noe enige i at kvinner kan være yrkesaktive, uten at det går på bekostning av morsrollen. 

Et overveldende flertall mener at kvinner også har ansvar for familiens økonomi. Og at menn også har ansvar for hus og barn.

Kilder: 

SSB-artikkel: «Slik er livet for norskfødte med innvandrerforeldre», publisert 14. juni 2018

Anne Berit Dalgard (red.): «Levekår blant norskfødte med innvandrerforeldre i Norge 2016», SSB rapport 2018/20. Rapporten.