Framtidas supersoniske passasjerfly blir ingen braksuksess. Med et puff og et plopp vil de gjøre Oslo-New York på halvannen time. Det er dobbelt så fort som bråkmakeren Concorde.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Mange flyentusiaster vil mene at det vakreste passasjerflyet som noensinne har tatt til vingene, heter Concorde.
Like lekkert som det var for øynene, like heslig var det å høre på: Rolls Royce turbojetmotorene rev i trommehinnene, og overlydsdrønnet fikk vinduer til å klirre.
Derfor fikk Concorde bare lov til å bryte lydmuren over havet. Men ingen lover kunne hindre motorene i å fise ut nitrogenoksid oppe i stratosfæren, hvor ozonlaget kunne ta skade.
Krasjlandet på bunnlinja
Likevel var Concorde både stillere og mindre miljøskadelig enn ventet. Det var ikke derfor det ble satt på museum i 2003.
Det var heller ikke på grunn av styrten like etter avgang fra Charles deGaulle-flyplassen i Paris tre og et halvt år tidligere.
Den vakre bråkebøtta av et rikingfly havarerte isteden på flyselskapenes økonomiske bunnlinje. Det var mer penger å tjene på luftas masseturisme enn på jet-settet.
Luftas vardøger
Men Concorde er fortsatt en framtidsdrøm fra fortida, et flygende vardøger, et varsel om det som kan komme.
Flyfabrikantene Boeing, Locheed Martin og Gulfstream skal ifølge flere medierapporter ha samarbeidet med romorganisasjonen NASA for å utvikle et stillere, snillere og dobbelt så raskt overflydsfly.
X-54 blir en forretningsjet, mye mindre enn Concorde. Dermed blir det lettere å fylle passasjerkabinen med gode betalere, og klatre høyere på salgskurvene.
Stille nesetipp
En forløper til X-54 var Quiet Spike-prosjektet, et samarbeid mellom NASA og Gulfstream.
Gulfstream hadde på tidlig nittitall planlagt et supersonisk forretningsfly, S-21, i samarbeid med det russiske flydesignfirmaet Sukhoi. Quiet Spike lot dem ta planene videre.
En spiss tipp av komposittmateriale ble festet i nesa på ett av NASAs F-15B testfly. Nesetippen laget tre små trykkbølger istedenfor en stor, og derfor mindre bråk på bakken.
Annonse
Luftig kjølvann
Lydmursdrønn kommer av at lufta blir trykket sammen, omtrent som bølgene i kjølvannet etter en båt.
En båt har to kjølvann, ett ved baugen og et annet etter hekken. På samme måten sender fly ut to lydmursdrønn.
Siden flyet går fortere enn sitt eget kjølvann av lydbølger, blir frontbølgen presset sammen til en kraftig trykkbølge. Dette blir det første drønnet.
Det andre kommer når flyet har passert, og lufta strømmer tilbake inn i undertrykket bak flyet.
Jo slankere og mindre flyene er, og jo kortere vingespenn de har, desto svakere blir lydmursdrønnet. Formen på skrog og vinger påvirker også styrken på drønnet, som Quiet Spike-forsøkene viser.
De store går sammen
Flyprodusenten Locheed Martin kom med i utviklingsarbeidet i 2008, sammen med Boeing. Begge hadde helt tilbake på 1960-tallet store og konkurrerende planer for Amerikas svar på Concorde.
Men der Charles deGaulle og andre europeiske Concorde-fantaster kjørte stratosfærisk høy sigarføring i mange år, sneipet det amerikanske senatet i 1971 den amerikanske overlydsdrømmen.
Nå, 41 år seinere, skal flymessen i Farnbourough i Storbritannia for første gang vise hva overlydskameratene denne gangen har kommet opp med. Messa åpner denne helgen, og britiske medier har klart å snike i kulissene etter detaljer.
Annonse
Som en kule
Flyet blir nesten dobbelt så raskt som Concorde, med en fart på 4000 kilometer i timen, altså over tre ganger lydens hastighet. Det er like raskt som en geværkule, eller raskere.
Med den farten kan flyet tilbakelegge New York – Oslo på rundt halvannen time, med et plopp og et puff.
Men ikke så raskt – disse ryktene kan vise seg å være falske.
Og selv om nye fantomfly skulle materialisere seg i metallisk virkelighet, vil billetter neppe bli lagt ut for salg før etter 2030 …