Nå i vårløsninga er det typisk å se langsgående sprekker i asfalten. (Foto: Knut Opeide)
Hvorfor er det så mye telehiv?
En kald vinter kan ha gitt ekstra mye telehiv denne vinteren. Men hvorfor blir veien ødelagt?
Årets vinter har en rekke steder i landet vært den kaldeste på mange år. I tillegg var det kaldt lenge.
For at det skal bli telehiv på en vei kreves tre ting: kulde, vann og telefarlige masser som jord og leire. Sammen sørger de for at veien går i stykker.
Mange eldre veier i Norge er bygd på måter som gjør dem utsatt for tele.
Nyere veier skal være bygd med bedre frostsikring.
Vann som kommer nedenfra
– Frosten trenger ned i lagene som vegen er bygget opp av. Vann som fryser utvider seg 10 prosent og fyller opp hulrom i pukklag og gruslag, forklarer senioringeniør Per Otto Aursand til Vegvesenets nyhetskanal Vegnett.
Vannet som blir til is, suges opp nedenfra under veien.
Isklumpene som dannes kan bli ganske store. De har linse-fasong. Derfor kalles ekspertene dem islinser. Det er de som hever vegen.
Har du forresten lagt merke til at veier med telehiv, ofte hever seg mest opp midt i veien?
Det kan skyldes at frosten trenger lenger ned midt på veien, enn på sidene. Ute på sidene av veien ligger det nemlig ofte brøytekanter som bidrar til å isolere mot kulde.
Reparerer seg selv, men…
Jostein Aknes er sjefingeniør hos Vegvesenet. Han forteller at asfalt er et tøyelig materiale. Ny asfalt med mykt bindemiddel har derfor en viss evne til å leges når våren kommer.
Når du kjører på veien, bidrar du til å reparere den.
Men etter hvert som asfalten har ligget noe år, blir bindemiddelet i asfalten hardere. Da blir telehivet og sprekkene mer varige. Spesielt om det kjører mye tungtransport på veien om våren, kan den bli ødelagt. Da kan ujevnhetene som telen skaper lettere bli permanente.
Nye veier er bedre
Kravene til nybygde veier er større enn de var da veier ble anlagt før i tiden. Derfor blir det sjeldnere telehiv på nye veier.
I dag må det ligge frostsikre lag av stein og pukk ned til rundt to meter under en nybygd vei. Hvor tykt Vegvesenet vil bygge veien, avhenger av hvor kaldt det normalt er der veien blir anlagt.
Nye veier bygges nå slik at de skal være sikre mot telehiv 9 av 10 vintre.
En ekspertgruppe i vegvesenet har foreslått å legge enda mer stein og pukk under nye veier. Da kan risikoen for telehiv reduseres til hvert 50. år.
Gamle veier er særlig utsatt
Men det meste av det norske veinettet vi kjører på er ikke bygd etter den standarden vi i dag krever for nye veier.
Kjører du på en norsk asfaltvei i dag, er det godt mulig at det du kjører på er en gammel kjerrevei, som etter hvert ble til en grusvei for bilkjøring – som til sist fikk et lag asfalt på toppen.
Kan utvide seg 40 prosent
Som nevnt vil vann som fryser utvide seg med 10 prosent.
Men er det fin sand eller leire under veidekket, kan utvidelsen bli på hele 40 prosent. Det var forskeren Stephen Taber ved Universitetet i Chicago som i 1930 publiserte resultatene fra en studie han hadde gjort på dette.
Tele handler altså ikke alltid om vann som fryser til is og øker med bare 10 prosent i volum. Det kan også handle om sand eller leire, med en liten iskjerne inni som vokser og blir en stor klump.
Fører salting til telehiv?
At salting kan føre til mer telehiv, er en påstand du kanskje har hørt.
Ingeniørene i Vegvesenet bekrefter at det stemmer.
Saltet bryter ikke ned asfalt i seg selv. Men er det sprekker i asfalten og dårlig materiale under veien, så bidrar saltet til at det kommer vann ned i disse lagene.
Mer fukt fører igjen til mer isdannelse og dårligere vei.
Når Vegvesenet skal i gang med å reparere veier ødelagt av telehiv, finnes det flere metoder. En velkjent metode er selvfølgelig å lappe hullene med asfalt. En mer avansert metode kalles «lappekanon». Da forsegles sprekkene ved bruk av bindemiddel, sand og grus.
Kilder og referanser:
«Telehiv – sikkert som våren», artikkel hos Vegnett.no
Jostein Aksnes: «Telehiv på norske veger – hvorfor og hva kan gjøres for å unngå dette?», Statens vegvesen, 2012. Rapporten.
Stephen Taber: «The Mechanics of Frost Heaving», The Journal of Geology, 1930. Sammendrag.