Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Roskva drives av to elektriske motorer, og skal oppleves like sterk som en 650 kubikk mellomstor motorsykkel. Toppfarten blir 160 kilometer i timen, og rekkevidden med første generasjon batterier 100 kilometer. (Foto: (Illustrasjon: Roskva))
De fem bak Roskva:
Odd Arne Skjong, gruppeleder
Hans Ola Krog Svingarmkonstruksjon, innfesting og dynamikk
Espen Kultorp Motorplassering og ramme
Lars J. Norberg Motor og drivlinje
Eirik Olsvik Designoptimalisering
- Roskva og Tjalve var trellene til Tor. Roskva betyr den raske, sier Hans Ola Krog.
I en garasje arbeider han og fire andre masterstudenter med å lage framtidas motorsykkel.
Rundt oss ligger støpeformer og maskindeler. Selv om vi er på Universitetet for miljø og biovitenskap i Ås, er det fint lite som minner om landbruk og økologi.
Motorsyklenes Tesla
Men den røffe femmerbanden har grønne, elektriske drømmer. Motorsykkelen Roskva har britiske børstemotorer som suger strøm, der vanlige motorsykler slurper bensin.
- Dette er motorsyklenes Tesla, sier Espen Kultorp. Han refererer til den elektriske sportsbilen fra California. Med rå batterikraft presser Tesla Motors elbilen langt hinsides det vanlige pusete bybilen.
- Roskva skal yte tilsvarende en mellomstor 650 kubikk bensindrevet motorsykkel. Den skal appellere til de samme brukerne. Den skal være en fullverdig motorsykkel, sier han.
Karbonramme
Idéen om tordengudens trillende trell slo gnister for to år siden. Siden har studentene jobbet jevnt, hardt og målbevisst for å gi idéen form. Og for en form!
Unik konstruksjon: Erik Olsvik med rammen til Roskva. Den er selvbærende, laget av karbonfiber. Mange faktorer påvirket hverandre gjensidig, og gjorde designet vanskelig. (Foto: Arnfinn Christensen)
Erik Olsvik holder opp en merkelig hul fasong som ligner svart glassfiber. Men det er ikke glassfiber. Det er karbonfiber.
- Dette er rammen, forklarer han. - Vi sparer vekt, og dermed energi. Kjenn!
Jeg løfter rammen. Den er overraskende lett. Men den har ikke vært lett å lage.
- Styrken til karbonfiber gjør det mulig å lage rammen selvbærende. Ingen andre motorsykler har det. Men selv om karbon er sterkt, er det et vanskelig materiale, forteller Olsvik.
Espen Kultorp viser meg et tynt bånd av karbonfiber. I den ene enden har fibrene trevlet seg fra hverandre.
- Båndet brast ved en strekkspenning på halvannet tonn, forteller Kultorp.
Sterkt materiale: Espen Kultorp med bånd av karbonfiber som brast ved et strekk på 1,5 tonn. (Foto: Arnfinn Christensen)
Annonse
Må prøves ut
Men det er ikke nok å måle styrke i en retning. Rammen vil bli utsatt for påkjenninger fra alle kanter, og må oppfylle krav til luftmotstand, utseende, ergonomi, kjøreegenskaper og produksjonskostnader. Alle faktorene påvirker hverandre, og må beregnes mot hverandre.
- Teoretiske beregninger gir bare kvalifiserte gjetninger. Vi må gjøre som ingeniørene bak karbonflyet Boeing 787 Dreamliner. Vi må prøve ut i virkeligheten, sier Olsvik.
Drivaksel, ikke kjede
En annen del som skal få prøvd seg, er drivakselen. Roskva har nemlig ikke energislukende kjededrift, som vanlige motorsykler.
- Drivakselen er også av karbonfiber. Den gir veldig effektiv overføring av kraft fra motor til hjul, sier Kultorp.
Hans Ola Krog (bildet) har vært med på å utvikle svingarmen av karbonfiber, sammen med Lars J. Norberg. Svingarmen er det hengslede, fjærende leddet som bakhjulet sitter på. Her med støpeformen. Drivakselen av karbon går gjennom svingarmen. (Foto: Arnfinn Christensen)
To motorer
Roskva får to like elektriske motorer, laget av det lille britiske firmaet Lynch Motor Company.
- Motoren blir ikke masseprodusert, men er ganske billig, sterk, liten, enkel og holdbar. Den gir mye bunndrag ved lave turtall, og vi har giret den den ned. Dermed føles motorsykkelen sterkere, selv den ikke går fullt så fort, sier Hans Ola Krog.
Raske Roskva går likevel fort nok. Toppfarten er 160 kilometer i timen.
Trygt og billig
Annonse
Men rekkevidden til Roskva er bare 100 kilometer. Batteriene tar deg ennå ikke så langt du vil.
Og her skiller mennene bak Roskva lag med Elon Musk, grunnleggeren av Tesla Motors.
Tesla Roadster bruker samme type batterier som i en laptop, litium-ionebatterier. Med over 6000 slike batterier får Tesla like lang rekkevidde som en bensinbil.
Roskva får 500 litium-jernfosfatbatterier. De har dårligere ytelse, men Krog forsvarer valget.
- Litium-ionebatterier er dyre, og krever også kostbare systemer for å sikre mot brann. Vi har valgt billigere og tryggere batterier, sier han.
Dårlig tid
Ramme, drivaksel, motor, batteri: Ennå er Roskva løse deler i garasjen på Universitetet for miljø og biovitenskap i Ås.
Det er lite som tyder på at om snaue tre uker skal Roskva rulle ut av denne garasjen, og speile polerte flater i sommersola.
25. juni skal nemlig motorsykkelen demonstreres offentlig for første gang. Studentene bak raske Roskva må virkelig holde tempoet. Men de er kule.
- Vi har ledelsen på Ås med oss. De ser at prosjektet gir god PR, sier Olsvik.
De fem er masterstudenter i sivilingeniørstudiet. Masteroppgavene har fått en spennende ytre ramme - i karbon.
Roskva er utviklet av fem masterstudenter på sivilingeniørstudiet ved Universitetet for miljø og biovitenskap i Ås. (Foto: (Illustrasjon: Roskva))
Annonse
Kjøreglede
- Nå gjenstår prøvekjøring og atter prøvekjøring, sier Hans Ola Krog. Noe sier meg at akkurat det ikke blir noe stort offer.
- Roskva er laget for å gi kjøreglede, sier Krog. Han er i ferd med å ta motorsykkelsertifikatet nå.
Så gjenstår spørsmålet: Går det an å få sitte på?
De tre Roskva-karene trekker litt på det. Er det plass til passasjer på Roskva?
- Hadde du vært ei lita snerten dame, sier Erik Olsvik. - Det skulle sykkelen tåle.
Men selv uten dame bakpå, så er alltid en dame med. For Roskva var ikke bare trellen til tordenguden Tor. Hun var også søsteren til Tors andre trell, Tjalve. Raske Roskva er ei dame. Litt av ei dame.
