Engelske forskere har utviklet et nytt stoff, som gjør at fly automatisk kan utbedre overfladiske skader mens de fortsatt er i luften. Dette kan forhindre at skadene utvikler seg og forårsaker store ulykker.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Om få år kan det bli tryggere å sette seg på et fly. Forskere fra University of Bristol har utviklet en teknikk som etterligner naturens måte å lege sår på. Stoffet gjør at flyet kan reparere seg selv – mens det fortsatt er i luften.
Grunnprinsippet i forskningen er et harpikslignende stoff - epoxy-resin – som blir frigitt fra små ampuller i skroget. Dette skjer når flyet får små revner på grunn av slitasje, stein eller kanskje fra et verktøy mistet av en mekaniker.
Stoffet ”blør” ut gjennom hullet og lukker det. Stoffet har sterk farge, slik at det er lett å få øye på reparasjonen når flyet lander igjen. På denne måten vil den nye teknikken være et ekstra sikkerhetsnett ved siden av den mekaniske sjekken på bakken.
Små skader oppdages
Den nye teknikken vil ikke kunne forhindre ulykker som for eksempel motorbrann, som sannsyneligvis var årsaken til flyulykken i Madrid i midten av august.
- Det handler om å få øye på små skader, som man kanskje ikke kan se med det blotte øyet. Små skader kan utvikle seg til alvorlige skader i skroget – hvis de blir oversett på bakken.
SAS-fly. (Foto: SAS)
- Større skader etter sammenstøt med fugler og lignende blir som regel oppdaget uansett . Så dette er et supplement, sier prosjektleder Ian Bond fra Department of Aerospace Engineering på University of Bristol, som blir ansett som førende innenfor forskning og undervisning i luftfart i England.
Teknikken bygger på hule glassfibre. Hvis glassfibrene går i stykker, renner det harpikslignende stoffet ut, størkner og reparerer skaden. Dermed kan den skadede delen fungere igjen med opptil 90 prosent av sin opprinnelige styrke, og i hvert fall nok til at flyet kan lande sikkert.
- Dette er kun første skritt på veien. Vi er også i gang med å utvikle systemer, der den legende væsken ikke ligger i enkelte glassfibre, men flyter rundt i hele flyet i et kretsløp, slik man kjenner det fra planter og dyr. Det ville gjøre det lett å fylle på med ny væske, slik at flymaskinens sår kan leges så mange ganger som det er nødvendig, forteller Ian Bond.
Kan brukes om fire år
Nyheten om stoffet vekker oppsikt hos forskere. På Danmarks Tekniske Universitet er lektor i materialmekanikk Christian Niordsen umiddelbart imponert.
- Ideen om å fylle revner i skroget er ikke ny, men jeg har aldri hørt om noen som har lykkes med å føre det ut i livet, sier Niordsen.
Hule glassfibre inne i kullstoffibre kan kanskje gjøre flytransporten enda sikrere. (Foto: EPSRC, University of Bristol.)
Lektor og fagsjef Martin Heide Jørgensen fra Ingeniørhøjskolen i Århus ser også perspektiver i teknikken.
- Teknikken lyder troverdig brukt på komponenter som dører, drivstofftanker og lignende. Oppdager man en utmattelsesrevne før den er vokst til kritisk størrelse, vil teknikken kunne bidra til å bremse revneveksten.
- Så min umiddelbare oppfatning er at det er snakk om et smart stoff, men det virker ikke som et vidundermiddel, fordi det ikke kan brukes til hardt belastede komponenter, mener Jørgensen.
De engelske forskerne regner med at stoffet kan brukes på flymaskinen innen fire år. Håpet er at samme teknikk kan brukes til å reparere skader på for eksempel havvindmøller, som det er vanskelig å komme ut til.
Forskerne leker også med tanken på at de hule glassfibrene på enda lenger sikt kan bidra til å skape lettere flymaskiner, som bruker mindre brennstoff.
