Det utvikles stadig mer teknologisk utstyr til i biler og langs veiene, som registrerer opplysninger om kjøreatferden vår, og som utfordrer personvernet.

I Oslo og flere andre steder er det ikke lenger mulig å betale kontant i bomringen – dermed blir alle passeringer registrert, og lagret i ti år.

Det er blant tiltakene som fører til at bilister sjelden kan ferdes anonymt i trafikken.

I en ny rapport som forskere ved International Research Institute of Stavanger (IRIS) har laget for Statens Vegvesen, har 920 bilister svart på spørsmål om sin oppfatning av denne overvåkningen i trafikken generelt.

De har også vurdert mer spesifikke trafikksikkerhetstiltak som kan utfordre personvernet.

Over halvparten av de spurte synes det er helt eller delvis greit med overvåkning i trafikken, for eksempel ved at passeringer i bomringen blir lagret.

Delte meninger

Undersøkelsen avdekker samtidig svært delte meninger om at samfunnet lagrer data om hvor og hvordan vi ferdes i trafikken.

Selv om de fleste stoler på at lovverket sikrer at personvernet blir ivaretatt, har en stor andel av de spurte ikke denne tilliten til myndighetene.

- Svarene viser også en betydelig skepsis til dette, i og med at 37 prosent sier seg helt eller delvis enig i påstanden: “Jeg er redd at registrerte opplysninger kan bli brukt til andre formål enn de er samlet inn for”, skriver forskerne i rapporten.

Tenker lite på personvern i trafikken

Kvinner er mer tolerante overfor denne typen overvåkning enn menn.

Kvinner har også mer tiltro til at de registrerte opplysningene om dem ikke kommer på avveie, eller blir misbrukt. 67 prosent av de spurte hadde hel eller delvis tiltro til dette.

Totalt tenker bare 16 prosent svært eller ganske ofte på at det registreres opplysninger om dem i trafikken. De fleste av disse er menn, ifølge den nye rapporten.

Men samtidig som mange sjelden tenker på at de blir registrert på denne måten, og aksepterer at det skjer, har én av tre motforestillinger mot slik overvåkning.

En av forskerne bak undersøkelsen, Brita Gjerstad ved IRIS, sier at aksepten de spurte har for slik registrering i trafikken varierer, avhengig av hva gevinsten var.

- Systemene som registrerer opplysninger har ulike formål. Folk har mye større aksept for registreringer hvis det bidrar til færre trafikkulykker, enn å gi fra seg opplysninger i bytte for praktiske eller økonomiske fordeler, sier hun.

Uklart forhold til personvernet

I undersøkelsen ble folk bedt om å si hva de forstår med personvern, men mange har problemer med å definere det. Det forteller oss at til tross for at personvern blir diskutert i offentligheten, er det ganske vagt for den enkelte, ifølge forskerne.

Det kan virke som de bryr seg lite, men det kan henge sammen med at de ikke føler personvernet er truet, mener Gjerstad.

- Flere informanter begrunner sitt syn med at de ikke har noe å skjule og at registrering derfor ikke er problematisk. Fra juridisk hold karakteriseres dette som en misforstått oppfattelse av registrering, skriver forskerne i rapporten.

- Loven skal sikre sosial frihet, det vil si et personlig handlingsrom. Ikke fordi det som holdes privat er ulovlig eller av en eller annen grunn trengs å skjules, men fordi man har rett til en sosial frihet som innebærer ikke å måtte dele alt med andre.

- Slik sett handler personvern ikke om å ha noe å skjule, men å kunne ha noe for seg selv, skriver de videre.

Vil undersøke myndigheters handlingsrom

Undersøkelsen er en del av et større prosjekt om Statens Vegvesen har satt i gang fordi etaten bruker tiltak som kan komme i konflikt med personvernlovgivningen.

- Vi hadde en diskusjon med Datatilsynet om hvordan vi best kunne sikre personvernet da vi begynte med streknings-ATK, sier fagdirektør i Statens Vegvesen Vegdirektoratet, Finn Harald Amundsen. Han var den som i sin tid tok initiativ til prosjektet.

Streknings-ATK er automatisk trafikkontroll som måler farten til en bil på to punkter, og regner ut gjennomsnittet. Det lagres kun bilder av de som kjører for fort.

- Vi vet at det er flere trafikksikkerhetstiltak under utvikling som har personvernmessige problemstillinger knyttet til seg, så vi startet opp et større etatsprosjekt, sier han.

GPS og overvåkningsutstyr

Som et eksempel på installasjoner med personvernproblemer, nevner han moderne GPS-systemer.

- De kan registrere hvor du er og hvor fort du kjører. Det er også mye annet elektronisk overvåkingsutstyr som kommer på markedet.

- Slikt utstyr kan brukes ved kontroller og bidra til økt trafikksikkerhet, sier Amundsen.

- Er det tiltak under planlegging, som kommer i tillegg til virkemidler vi har i dag?

- Nei, ikke i utgangspunktet. Men dette prosjektet kan gjøre oss forberedt på at det kan dukke opp systemer som kan komme i konflikt med personvernet, og undersøke hvordan dette potensielt kan bli tatt imot her i landet, sier han til forskning.no.

Halvparten vil ha alkolås i nye biler

Et tiltak som er innført i Sverige, og foreslått i Norge, er alkolås til promilledømte. Den dømte kan få tilbud om å beholde lappen, mot å montere alkolås i bilen.

71 prosent av de spurte i undersøkelsen IRIS har gjort mente at dette er lurt. I tillegg var 47 prosent positive til å innføre alkolås i alle nye personbiler. Ytterligere 22 prosent var delvis enig i at dette ville være ønskelig.

Forskerne tolker det som en ganske stor aksept blant folk for å ta i bruk slike tiltak.

- Vi finner at det er rom for innføring av teknologi for å bedre trafikksikkerheten på vei, skriver forskerne i rapporten.

Brita Gjerstad legger til at de 30 intervjuene av enkeltpersoner som de har gjort i tillegg til spørreundersøkelsen, balanserer inntrykket av den store aksepten. Der kommer det fram argumenter både for og imot, ifølge henne.

- Intervjuene tyder på størst aksept for mer personlig rettede tiltak for å bedre trafikksikkerheten, det vil si tiltak som er rettet mot den enkeltes utfordring, sier hun.

- Må lytte til mindretallet også

I undersøkelsen oppga litt over halvparten at det helt eller delvis ikke plager dem å bli registrert eller overvåket i trafikken, mens bare hver femte spurte var helt eller delvis uenig i dette.

Leif T. Aanensen i Datatilsynet mener at brøken ikke kan brukes som et argument for at denne type overvåkning blir riktig.

- Når det gjelder personvern, er ikke uforpliktende meningsmålinger det som kan avgjøre våre veivalg, sier han.

Selv om 70 prosent skulle mener at en type overvåkning er helt eller delvis greit, kan det hende at de resterende 30 prosentene har så sterke motforestillinger at man ikke bare forholde seg til flertallet, mener han.

- For å sette det på spissen; dersom vi hadde en meningsmåling om nynorsk, eller ikke nynorsk, i skolen, hadde nok nynorsktilhengerne kommet i mindretall, men vi kunne ikke ha fjernet det basert på denne meningsmålingen, sier Aanensen.

- Et spørsmål om hva som får veie tyngst

Det er ikke lenge siden Personvernnemda gjorde vedtak om at bomringpasseringer skal lagres i ti år. De støttet seg på Skatteetatens argument; at disse dataene er regnskapspliktige tall, ifølge Aanensen.

- Vi tar til etterretning, og forholder oss til, at nemda har bestemt dette, men vi skal ikke legge skjul på at vi mener at det er problematisk, sier han.

Aanensen mener et slikt vedtak blir en avveining mellom interesser, der personvernet ble taperen i akkurat denne saken.

- Skatteetaten mener det er viktig av hensyn til regnskapsplikten, for å kunne inndrive skatter og avgifter, men vi mener det er uproporsjonalt i forhold til personvernhensynet, sier Aanensen.

- Konkrete verdier mot abstrakte

Når det gjelder alkolås for enkelte grupper i samfunnet, for eksempel promilledømte, mener han det bør være høy terskel for å innføre dette i stor skala. Han begrunner det både med at det vil være dyrt, og at det innebærer en inngrep i den enkeltes rolle som fri og selvstendig borger.

- Hvor lenge skal i så fall en person ha et slikt pålegg? I ti år, eller tjue? Og hva skal være kriteriene for et slikt pålegg? Sier han.

Noe som kan være vanskelig når man vurderer trafikksikkerhetstiltak som utfordrer personvernet, er blant annet at dødsfall er konkret, mens personvern representerer en abstrakt verdi, mener Aanensen.

- Tap av personvern vil ha mer langsiktige konsekvenser for hele vårt samfunn. Konkrete målbare dødsfall satt opp mot mer abstrakte størrelser gir ofte et skjevt beslutningsgrunnlag, sier han til forskning.no.